Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, 2013

Grensene mellom hjemmeliv og arbeid kan være uklare, og sysselsatte opplever i varierende grad å ta med seg arbeidet hjem. De færreste sysselsatte blir daglig kontaktet per telefon av noen fra arbeidsplassen utenom arbeidstid med henvendelser eller forespørsler som er knyttet til arbeidet deres, kun 5 prosent.

Mer vanlig er det å lese og svare på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid, 18 prosent gjør dette hver dag. 16 prosent holder seg daglig oppdatert på annen elektronisk informasjon, slik som blogger, sosiale medier, vaktlister og annet. Det er første gang vi spør arbeidstakere om de forholder seg til e-post og annen elektronisk informasjon utenom arbeidstid, og vi vet derfor ikke hvordan dette har utviklet seg.

Kveldsjobbing vanlig blant ledere

Som vist i figur 1, skiller ledere seg ut fra andre yrkesgrupper når det gjelder kveldsjobbing. Nær halvparten av ledere leser og svarer daglig på arbeidsrelatert e-post, og rundt én av tre holder seg daglig oppdatert på elektronisk informasjon utenom arbeidstid. Lederne oppgir i større grad enn sysselsatte som helhet at krav på jobb virker forstyrrende på familieliv og hjemmelivet generelt. Det er likevel verdt å merke seg at en mindre andel opplever at jobben forstyrrer hjemmelivet enn andelen som forholder seg til arbeidet utenom arbeidstid.

Jobben kan også virke forstyrrende på hjemmelivet for andre yrkesgrupper. Én av fem sysselsatte i jordbruk, skogbruk og fiske og innenfor juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker opplever at jobben forstyrrer livet hjemme.

Én av fem renholdere er midlertidig ansatt

De aller fleste ansatte har en fast stilling, mens 10 prosent er midlertidig ansatt. Fra 1989 til 1996 gikk andelen midlertidig ansatte opp, mens den har ligget stabilt de siste årene. Størst omfang av midlertidige ansettelser finner vi blant pleie- og omsorgsarbeidere og blant renholdere, rundt 20 prosent er midlertidig ansatt i begge grupper.

Samtidig har andelen ansatte uten skriftlig ansettelseskontrakt gått ned de siste 20 årene, fra 18 prosent i 1993 til 4 prosent i 2013. Sykepleiere har i stor grad en skriftlig kontrakt med arbeidsgiver, kun 1 prosent oppgir at de ikke har kontrakt. Slik har det vært de siste årene. Etter årtusenskiftet er det også færre sysselsatte som mener de står i fare for å miste jobben. I år 2000 oppga én av fem at de stod i fare for å miste jobben, mens én av ti fryktet dette i fjor. Renholdere og sysselsatte i kundeserviceyrker er blant dem som i størst utstrekning mener de står i fare for å miste jobben, henholdsvis 14 og 18 prosent.

Engasjert og motivert i undervisningsyrker

En annen side av tilknytning til arbeidsplassen handler om følelser av tilhørighet og engasjement for den jobben man har. Generelt føler de fleste sysselsatte seg ofte eller alltid motiverte og engasjerte i arbeidet sitt. De føler i høy grad tilhørighet med bedriften, og de er generelt tilfreds med jobben sin, slik figur 2 viser.

Sysselsatte i enkelte yrker som krever høyere utdannelse på høgskole eller universitetsnivå, er særlig motiverte og engasjerte i arbeidet sitt. Drøyt ni av ti sysselsatte i undervisningsyrker og i medisinske yrker, samt ledere, oppgir at de er motiverte og engasjerte i arbeidet sitt. Den tilsvarende andelen blant presisjonsarbeidere og kunsthåndverkere er noe lavere, men ingen yrkesgrupper er mer tilfreds med jobben enn dem. Sammenlignet med andre yrkesgrupper er andelen engasjerte og motiverte blant renholdere og sysselsatte i salgsyrker lav. Likevel er 81 prosent tilfreds med jobben sin i begge yrkesgrupper.

Én av fire får sjelden eller aldri tilbakemelding fra sjefen

De fleste ansatte får tilbakemeldinger på arbeidet sitt fra sjefen. Likevel sier én av fire ansatte at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan de utfører jobben. Det kan se ut til at andelen som ikke opplever å få tilbakemelding på jobbutførelsen, har gått ned siden 2003. Ansatte i undervisningsyrker og transportarbeidere og operatører av mobile maskiner er blant dem som i størst grad opplever manglende tilbakemelding på hvordan de utfører arbeidet, med en andel på rundt 36 prosent. Sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære og byggearbeidere opplever dette i mindre grad, med rundt 18 prosent.

7 prosent opplever at arbeidsresultatene sjelden eller aldri blir verdsatt av nærmeste sjef. Det er relativt liten variasjon mellom yrkesgruppene i andelen som sier de ikke får anerkjennelse av overordnede for arbeidsresultater. I positiv retning skiller likevel presisjonsarbeidere og kunsthåndverkere seg ut, ved at det kun er 1 prosent som sier at de sjelden får slik anerkjennelse.

Lite konflikter blant IKT-rådgivere og IKT–teknikere

7 prosent av alle sysselsatte er selv involvert i konflikter med kollegaer på arbeidsplassen. En større andel opplever at det er dårlige forhold mellom ansatte, uten at man nødvendigvis er involvert selv. 22 prosent opplever dette ofte eller av og til. Enda vanligere er det å oppleve at det ofte eller av og til er dårlige forhold mellom ansatte og ledelsen, dette gjaldt 31 prosent av alle ansatte i 2013. Konfliktnivået ser ut til å ha gått noe ned siden 1989.

IKT-rådgivere og IKT–teknikere er lite involvert i konflikter med kollegaer. Som vist i figur 3 er det bare 2 prosent i denne yrkesgruppen som ofte eller av til er involvert i konflikter. Også presisjonsarbeidere og kunsthåndverkere er lite involvert i konflikter selv, samtidig som det er relativt lite konflikter mellom ledelsen og ansatte samt mellom ansatte på arbeidsplassen deres, sammenlignet med i andre yrkesgrupper.

Graden av konflikter er større blant sykepleiere, ansatte i undervisningsyrker og blant sikkerhetsarbeidere med videre. To av fem i disse yrkene opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelsen. Også dårlige forhold mellom ansatte er vanlig å oppleve hvis man er sykepleier eller ansatt innenfor undervisning, mens dette er mindre vanlig blant sikkerhetsarbeidere med videre.

Mest passiv røyking blant sikkerhetsarbeidere

Gradvis er andelen sysselsatte som utsettes for passiv røyking, gått ned fra 12 prosent i 1989 til 1 prosent i 2013. I samme periode er andelen dagligrøykere gått ned fra 36 til 16 prosent . I fjor var det sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære som var mest utsatt for passiv røyking på jobben, 6 prosent utsettes for passiv røyking mesteparten av tiden de er på jobb. Generelt er dårlig inneklima den fysiske faktoren flest sysselsatte sliter med, én av fire sysselsatte oppgir dette.

Mens ledere, realister og sivilingeniører i tillegg til IKT-rådgivere og IKT-teknikere er lite utsatt for et fysisk belastende arbeidsmiljø, er situasjonen er en annen for sykepleiere. Halvparten av sykepleierne er utsatt for dårlig inneklima, og de utsettes i stor grad for ulike stoffer mens de er på jobb. I alt 26 prosent er utsatt for hudirriterende stoff mesteparten av tiden, halvparten utsettes for vann på huden flere ganger i timen. 34 prosent utsettes for biologisk materiale mesteparten av tiden. Renholdere opplever en del av det samme. 69 prosent utsettes naturlig nok for vann det meste av tiden, og 63 prosent utsettes for hudirriterende stoffer det meste av tiden.

Stillesittende hverdag blant realister og sivilingeniører

Over halvparten av norske sysselsatte jobber sittende mesteparten av tiden, mens 42 prosent arbeider stående. Ikke overraskende har rådgivere innenfor økonomi, administrasjon og salg, IKT-rådgivere og IKT–teknikere samt realister og sivilingeniører en stillesittende hverdag. Som vist i figur 4 arbeider nær alle sittende det meste av tiden. 99 prosent av de sysselsatte i disse yrkesgruppene jobber ved en dataskjerm.

Blant sysselsatte i salgsyrker er det vanligere å stå mens man er på jobb, 79 prosent gjør det det meste av tiden. Også presisjonsarbeidere og kunsthåndverkere, metall og maskinarbeidere og renholdere arbeider i stor grad stående.

Utmattede sykepleiere

Én av tre sysselsatte føler seg ukentlig fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobb, mens en mindre andel, én av fem, føler seg psykisk utmattet hver uke. Andelen fysiske utmattede har holdt seg stabil siden 90-tallet. ¹ Sykepleiere føler seg ukentlig både psykisk og fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobb, slik figur 5 viser. Transportarbeidere med videre og renholdere rapporterer også om at de er fysisk utmattet etter arbeid.

Andelen som sliter med konkrete smerter som skyldes jobb, i forskjellige deler av kroppen, er relativt liten blant sysselsatte generelt. Renholdere utmerker seg i så måte negativt ved at store andeler av dem har kroppslige plager. 21 prosent har smerter i øvre del av ryggen, mens 13 prosent har smerter i nedre del av ryggen. 11 prosent oppgir smerter i armer, håndledd eller hender, og 13 prosent har smerter helt ned i hofter, bein, kne eller føtter.

Tre av fire transportarbeidere kan sette liv i fare

Risikoen for arbeidsulykker er konsentrert i noen få yrker. 14 prosent av sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære sier det er stor fare for arbeidsulykker i arbeidet, og 18 prosent av transportarbeidere og operatører av mobile maskiner oppgir det samme. I begge grupper har rundt 5 prosent vært utsatt for arbeidsulykker det siste året. For transportarbeidere med videre kan det å gjøre feil også stå om livet. Tre av fire transportarbeidere oppgir at de mesteparten av tiden de er på jobb kan sette eget og andres liv i fare hvis de gjør feil i jobben sin.

¹ En setning om utviklingen i andelen psykisk utmattede har blitt fjernet, da tallene ikke er sammenlignbare med tidligere år. Grunnen til dette er endring i spørsmålene. Fjernet 13. 08.2014.