Lønn, 2003

Månedslønna til heltidsansatte økte fra 27 200 kroner i 2002 til 28 100 kroner i 2003, en vekst på 3,4 prosent. Til sammenligning hadde deltidsansatte, omregnet til heltidsekvivalent, en månedslønn på i overkant av 23 200 kroner i 2003, en økning på knapt 1 000 kroner eller 4,3 prosent i samme periode.

Liten endring i bonuser og tillegg

Månedsfortjenesten omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedsfortjenesten. Økningen i utbetalt avtalt lønn står for brorparten av endringen i månedsfortjenesten i perioden og økte med knapt 900 kroner til 26 000 kroner i 2003.

Bonuser og uregelmessige tillegg utgjorde samlet knapt 1 300 kroner i gjennomsnitt per måned, og er tilnærmet uendret fra året før. Uregelmessige tillegg hadde en svak nedgang i motsetning til bonuser som har hatt en svak økning. I noen næringer har det vært en vekst i utbetalinger av bonuser fra 2002 til 2003. Dette er tilfelle i blant annet olje- og gassutvinning, finanstjenester og forretningsmessig tjenesteyting med en økning på henholdsvis 600, 300 og 200 kroner. Samlet bidro ikke disse økningene til betydelige endringer i bonuser for alle ansatte i perioden, fordi de fleste næringer viste nedgang eller liten endring i gjennomsnittlige utbetalinger av bonuser.

Lønnsspredningen

For bedre å kunne danne seg et bilde av lønn og lønnsfordeling i arbeidslivet, er det nyttig å betrakte hvor mange ansatte som befinner seg i forskjellige intervall fordelt fra lave lønninger til de høyeste. Her kan medianen være et nyttig utgangspunkt. Medianlønna er den lønna som deler de ansatte i to like store grupper, der den ene halvparten har lavere lønn og den andre halvparten har høyere lønn enn medianen. Medianlønna til heltidsansatte var på 25 350 kroner mens gjennomsnittslønna var på drøyt 28 100 kroner, en forskjell på nesten 2 800 kroner. For heltidsansatte i industrien var denne differansen på 2 700 kroner, mens den for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting utgjorde 3 200 kroner.

Figur 1 illustrerer hvordan heltidsansatte i industri, forretningsmessig tjenesteyting og kommune fordeler seg på lønnsskalaen. For sammenligningens skyld er også alle ansatte med i figuren. Det fremgår tydelig at lønnsspredningen er mye større i forretningsmessig tjenesteyting enn blant kommuneansatte, på det vis at det er en større andel høytlønte i denne næringen. Hvor raskt kurven faller utover mot høyre er en god indikasjon på strukturen i hvert enkelt hovednæringsområde. At det blant ansatte i kommunene er relativt liten lønnsmessig spredning ser vi av den markante toppen i fordelingen. Dette kan enkelt forklares ved at månedslønningene til de kommuneansatte ligger samlet innenfor et relativt mindre område i forhold til for eksempel for ansatte i industrien.

Kjønn og lønn

Ved sammenligningen av lønnsnivå mellom heltidsansatte kvinner og menn kan det være praktisk å vise til forskjellene i og mellom aldersgrupper slik det er presentert i figur 2. Forskjellene mellom kvinners og menns lønn er minst i de yngste aldersgruppene, for så å øke med alderen. Forskjellen er på 7 prosent i den laveste aldersgruppen og stiger opp til 19 prosent for heltidsansatte over 60 år. For alle ansatte var forskjellen mellom menns og kvinners lønn knapt 16 prosent. For heltidsansatte var tilsvarende forskjell 14 prosent og for deltidsansatte bare drøyt 5 prosent. Noe av forklaringen til dette tilsynelatende misforholdet er det relativt lave lønnsnivået til deltidsansatte samt at det er svært mange kvinner, sammenlignet med antall menn, som jobber deltid. Vi kan ellers merke oss at gruppen deltidsansatte har en overvekt av ansatte i lavt lønnede yrkesgrupper.

Lønn i Norge og andre land

Med utgangspunkt i brutto årslønn er det mulig å sammenligne lønnsnivået i ulike europeiske land. Tallene som presenteres her gjelder heltidsansatte i industri 2002, som danner et godt grunnlag for sammenligning av landenes lønnsnivå i euro.

For heltidsansatte i industri utgjorde årslønna 48 500 euro i Sveits, mens tilsvarende lønn i Norge og Danmark var henholdsvis 43 700 og 43 600 euro. I Sverige var årslønna på knapt 31 200 euro og i Finland drøyt 29 800 euro. Ved omregning av lønn til en felles valuta er det viktig å merke seg at bevegelser i valutakurser mellom årene sterkt påvirker det målte lønnsnivå. Store forskjeller i kurser vil derfor medføre at det blir vanskelig å forstå utviklingen i årslønn uten samtidig å ta hensyn til valutakursene.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen 1 282 462 ansatte per 3. kvartal 2003. Den dekker alle næringer med unntak av primærnæringene. Det er ikke knyttet egen datainnsamling til statistikken, kun beregninger og sammenstilling av opplysninger fra eksisterende lønnsstatistikker i de ulike næringene. Per 3. kvartal 2003 er det ifølge foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet om lag 2 017 100 sysselsatte lønnstakere i populasjonen som dekkes av statistikken.

Tabeller:

• Tabell 1 Heltidsansatte. Månedsfortjeneste. Nedre kvartil, median, gjennomsnitt og øvre kvartil, etter kjønn og næringshovedområde per 3. kvartal 2003. Kroner
• Tabell 2 Heltidsansatte. Månedsfortjeneste. Nedre kvartil, median, gjennomsnitt og øvre kvartil, etter kjønn og næringshovedområde per 3. kvartal 2002. Kroner
• Tabell 3 Heltidsansatte. Månedsfortjeneste. Nedre kvartil, median, gjennomsnitt og øvre kvartil, etter kjønn og næringshovedområde per 3. kvartal 2001. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte, etter arbeidstid og desiler per 3. kvartal. 1998-2003. Kroner og andel av sum i prosent
• Tabell 5 Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter kjønn og næringshovedområde per 3. kvartal. 2001-2003. Kroner og endring i prosent.
• Tabell 6 Heltidsansatte i privat sektor. Brutto årslønn, etter land. 2001 og 2002. Euro