1806_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/arkiv
1806
Månedslønna opp 3,3 prosent
statistikk
2006-06-22T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
lonnansatt, Lønn, yrkesgrupper, offentlig sektor, privat sektor, lønnsvekst, lønn, årslønn, månedslønn, bonus, overtidsgodtgjørelse, gjenomsnittslønn, snittlønn, yrker, lønnsnivå, lønnsmottakere, lønnsvekstArbeid og lønn, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Lønn2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Månedslønna opp 3,3 prosent

Gjennomsnittlig månedslønn utgjorde 29 200 kroner per 3. kvartal 2005. Dette tilsvarte en vekst på i overkant av 900 kroner eller 3,3 prosent fra 2004.

Månedslønna for heltidsansatte utgjorde 30 100 kroner per 3. kvartal 2005, en økning på 1 000 kroner eller 3,5 prosent. Til sammenligning var månedslønna for deltidsansatte 24 800 kroner, hvilket var en økning på 700 kroner eller 2,8 prosent. For å sammenligne lønn for både heltids- og deltidsansatte er deltidsansattes lønn omregnet til en verdi tilsvarende heltidslønn i samme jobb, som betegnes heltidsekvivalenter.

Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter
kjønn og arbeidstid per 3. kvartal 20041 og
2005. Heltidsekvivalenter. Kroner
Kjønn og arbeidstid Månedsfortjeneste i alt Endring i prosent
20041 2005 2004-2005
Menn og kvinner 28 200 29 200 3,3
Menn 30 200 31 200 3,3
Kvinner 25 600 26 400 3,4
       
Heltid 29 100 30 100 3,5
Menn 30 500 31 600 3,5
Kvinner 26 400 27 400 3,6
       
Deltid 24 100 24 800 2,8
Menn 25 100 25 600 1,8
Kvinner 23 800 24 600 3,0
1  Tallene er korrigert i forhold til tidligere frigivning.

Små forskjeller i lønnsutviklingen for menn og kvinner

Kvinner hadde en månedslønn på 26 400 kroner, mens månedslønna for menn var 31 200 kroner. Dette tilsvarte en vekst på henholdsvis 3,4 og 3,3 prosent fra året før. Kvinners månedslønn som andel av menns utgjorde 84,7 prosent i 2005, det samme som i 2004.

Ser vi på privat sektor hadde kvinner 83,8 prosent av menns lønn, mens det tilsvarende tallet for offentlig sektor var 87,4 prosent.

Høyskoleyrker økte mest i privat sektor

Ansatte i høyskoleyrker i privat sektor hadde en månedslønn på 33 100 kroner i 2005, en økning på 1 400 kroner eller 4,3 prosent fra samme tidspunkt året før. En fjerdedel av denne veksten skyldes økte bonusutbetalinger, mens drøyt 70 prosent kan tilskrives økning i avtalt lønn. Bonusutbetalingene varierte kraftig fra næring til næring, og høyest var de i finanstjenester og oljenæringen. For ansatte i akademiske yrker var månedslønna 40 100 kroner. Dette var en økning på 1 300 kroner eller 3,3 prosent.

Månedslønna for ansatte i salgs- og serviceyrker var 22 400 kroner, en økning på 700 kroner eller 3,2 prosent. Til sammenligning hadde håndverkere og operatører en månedslønn på henholdsvis 26 300 og 25 100 kroner. Dette tilsvarte en vekst på 3,2 prosent for begge yrkesgruppene.

Ansatte i lederyrker hadde en månedslønn på 44 900 kroner. Dette tilsvarte en vekst på 1 300 kroner eller 2,9 prosent.

Større forskjeller i privat sektor

For ansatte i offentlig sektor var lønnsnivået 27 900 kroner i 2005, mens det for privat sektor var på 29 700 kroner.

En sammenligning av de med lavest månedslønn med de med høyest månedslønn gir et uttrykk for lønnsspredningen. Figuren viser forskjellen i månedslønn mellom de 10 prosent med høyest og de 10 prosent med lavest månedslønn fra 1997 til 2005. Forskjellen har vært økende i hele perioden for begge sektorene, og i 2005 hadde de høyest lønte drøyt tre ganger så mye i månedslønn som de lavest lønte.

Forskjeller i månedslønn, etter sektor. 1997-2005

Ulikheten er størst i privat sektor der forholdstallet økte fra 3,1 i 1997 til 3,5 i 2005. I offentlig sektor har forskjellen vært mindre, og forholdstallet har gått fra 2,0 til 2,2 i samme periode. Årsaken til at utviklingen for alle ansatte følger utviklingen for privat sektor, henger sammen med at de fleste ansatte i begge ytterpunktene av lønnsskalaen befinner seg i privat sektor.

Bedre betalt for utdanning i det private

Figuren viser at lønnsnivået var høyere i privat sektor enn i offentlig sektor både for høyt og lavt utdannede i 2005. Lønna er stort sett økende med alder, men flater ut eller reduseres noe blant de eldste i fordelingen. Unntaket er høyt utdannede i offentlig sektor der lønna har en jevn stigning frem til eldste aldersgruppe.

Utdanningsgrupper, etter sektor. 2005

De høyt utdannede omfatter ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning. I privat sektor nås lønnstoppen for disse i aldersgruppen 45-49 år med 44 100 kroner, mens det i offentlig sektor var ansatte fra 60 år og oppover som lå høyest med 34 900 kroner.

De lavt utdannede er ansatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. Alder har forholdsvis liten betydning for lønnsnivået for de lavt utdannede i offentlig sektor. I privat sektor derimot, er lønna økende frem til 45-49 år, før den deretter flater ut og synker.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen 1 341 524 ansatte per 3. kvartal 2005, og dekker alle næringer med unntak av primærnæringene. Det er ikke knyttet egen datainnsamling til statistikken, kun beregninger og sammenstilling av opplysninger fra eksisterende lønnsstatistikk. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap per 3. kvartal 2005, dekker statistikken om lag 2 040 600 sysselsatte lønnstakere.

Tallene for 2004 er korrigert.

Tabeller: