Lønn, 2006

For å kunne sammenligne heltids- og deltidsansattes lønn omregnes deltidsansattes lønn til heltidsekvivalenter, det vil si hva månedslønna til deltidsansatte ville vært om de jobbet heltid. Fra 2005 til 2006 økte heltidsansattes månedslønn med 4,8 prosent til 31 600 kroner. Månedslønna for deltidsansatte økte til sammenligning med 4,4 prosent til et nivå på 25 800 kroner.

Norge har en høy andel som arbeider deltid, sammenlignet med andre europeiske land. På den annen side har de deltidsansatte i Norge en avtalt arbeidstid som er høyere enn gjennomsnittet for resten av Europa. De deltidsansatte finner vi i større grad i offentlig enn privat sektor, og det er en klart større andel kvinner enn menn som jobber deltid. Deltidsandelen er lavere i grupper med høy utdanning enn blant grupper med lavere utdanning.

Liten endring i lønnsforskjellene

Kvinners lønn som andel av menns lønn, utgjorde 84,7 prosent i 2006 og er tilnærmet uendret fra året før. Månedslønna var henholdsvis 27 700 kroner for kvinner og 32 700 kroner for menn. Denne lønnsforskjellen kan blant annet forklares ut fra hvor kvinner og menn jobber, både med hensyn til yrke, utdanning og næring. I motsetning til kvinner, finner vi oftere menn i yrker med krav til høyere utdanning og som ledere.

Sorterer vi alle ansatte i stigende rekkefølge etter månedslønn og deler dem inn i 10 like store grupper, ser vi at menn dominerer i gruppene med høyst lønn. Mer enn 80 prosent av personene i gruppen med høyest lønn (desil 10) er menn. Kvinner er overrepresentert i de to gruppene med lavest lønn.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i offentlig sektor utgjorde 29 300 kroner mot 31 100 kroner i privat sektor i 2006. Lønnsutviklingen fra 2005 har vært omtrent identisk i begge sektorer, men det er forskjell med hensyn til hvilke grupper som har hatt høyest lønnsvekst i de to sektorene.

I en fordeling av lønn i henholdsvis nedre og øvre kvartil i privat sektor, er det en tendens til at månedslønna øker mest i øvre kvartil i fordelingen. Blant offentlig ansatte er det derimot mindre variasjon i lønnsveksten samt at lønnsspredningen er mindre. En konsekvens av dette er at månedslønna for kvinner i offentlig sektor øker mer enn for kvinner i privat sektor.

Lavest lønnsvekst for håndverkere og yrkesgrupper uten utdanningskrav

Av yrkesgruppene i privat sektor er det håndverkere og ansatte i yrker uten krav til utdanning som hadde den minste økningen i månedslønn målt i både kroner og prosent. Håndverkerne hadde i 2006 en månedslønn som var 800 kroner eller 3,1 prosent høyere enn i 2005, mens ansatte i yrker uten utdanningskrav hadde 700 kroner eller 3,0 prosent mer enn året før.

Med en månedslønn på 47 300 kroner i 2006 hadde ledere 2 400 kroner eller 5,3 prosent mer enn året før. Av dette kom 500 kroner i form av økte bonusutbetalinger.

Mest lønn for de med høyere utdanning

I oktober 2006 hadde personer med grunnskole som eneste fullførte utdanning en gjennomsnittlig månedslønn på 24 800 kroner. Ansatte med fullført videregående skole kunne skilte med 4 000 kroner mer, mens de med kortere høyskole og universitetsutdanning hadde ytterligere 5 300 kroner i månedslønn. Ansatte med mer enn fire års utdanning hadde en månedslønn på 43 200 kroner og ligger dermed 18 300 kroner høyere enn den laveste utdanningsgruppen.

Lønn i Norge sammenlignet med andre land

Som en del av statistikksamarbeidet i EU, hvor EØS-avtalen forplikter Norge på lik linje med de øvrige EU-landene, rapporteres den årlige lønnsstatistikken til Eurostat. Hensikten med innrapporteringen er å gjøre det mulig å sammenligne lønn på tvers av landene, blant annet etter yrke, utdanning, næring, kjønn og alder.

I figur 4 vises nominell årslønn og kjøpekraftsjustert årslønn for heltidsansatte i industri i 2005. Av figuren, som tar for seg de nordiske landene, Tyskland og EU 15, fremgår det at det nominelle lønnsnivået er høyest på Island. Sammenlignet med for eksempel Sverige er lønnsnivået på Island nesten 50 prosent høyere.

Bildet endrer seg en del dersom årslønna justeres med hensyn til prisnivået i de enkelte landene. Tyskland har det klart høyeste kjøpekraftsjusterte lønnsnivået, mens Finland og Sverige både har lavest nominelt og kjøpekraftsjustert lønnsnivå. Imidlertid reduseres noe av forskjellen mellom henholdsvis Norge og Danmark, som har det høyeste nominelle lønnsnivået, og Sverige og Finland dersom man korrigerer for kjøpekraft.

Tabeller:

• Tabell 1 Gjennomsnittlig månedslønn, etter sektor, arbeidstid og kjønn per 3. kvartal 2006. Heltidsekvivalenter. Kroner
• Tabell 2 Gjennomsnittlig månedslønn, etter sektor, arbeidstid og kjønn per 3. kvartal 2005. Heltidsekvivalenter. Kroner
• Tabell 3 Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsekvivalenter, etter arbeidstid og næringshovedområde per 3. kvartal 2006. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsekvivalenter, etter arbeidstid og næringshovedområde per 3. kvartal 2005. Kroner
• Tabell 5 Gjennomsnittlig månedslønn og endring i prosent 3.kvartal 2005-2006. Kvartiler, median og gjennomsnitt etter sektor
• Tabell 6 Gjennomsnittlig månedslønn, etter sektor, kjønn og arbeidstid per 3. kvartal 2005 og 2006. Kroner