1800_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/arkiv
1800
Månedslønna opp 6,1 prosent
statistikk
2009-05-29T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
lonnansatt, Lønn, yrkesgrupper, offentlig sektor, privat sektor, lønnsvekst, lønn, årslønn, månedslønn, bonus, overtidsgodtgjørelse, gjenomsnittslønn, snittlønn, yrker, lønnsnivå, lønnsmottakere, lønnsvekstArbeid og lønn, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Lønn2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Månedslønna opp 6,1 prosent

Gjennomsnittlig månedslønn - eksklusive overtidsgodtgjørelse - for lønnstakere i norske bedrifter utgjorde 34 200 kroner i tredje kvartal 2008. Dette er 2 000 kroner, eller 6,1 prosent, mer enn på samme tidspunkt i 2007.

For å kunne sammenligne heltids- og deltidsansattes lønn omregnes deltidsansattes lønn til heltidsekvivalenter, det vil si hva månedslønna til deltidsansatte ville vært om de jobbet heltid. Fra 2007 til 2008 økte heltidsansattes månedslønn med 6 prosent til 35 400 kroner. Månedslønna for deltidsansatte økte samtidig med 6,3 prosent til i underkant av 28 600 kroner.

Lenger ned omtales månedslønn for heltidsekvivalenter.

Størst økning i offentlig sektor

Månedslønna for ansatte i offentlig sektor økte med 7,3 prosent til 33 000 kroner. Tilsvarende økning for ansatte i privat sektor var 5,6 prosent, noe som ga et lønnsnivå på 34 700 kroner. For offentlig sektor var dette den største prosentvise økningen i månedslønn på seks år. Sist gang offentlig sektor hadde en større prosentvis lønnsvekst enn privat sektor var fra 2003 til 2004.

Lønnsvekst 1998-2008, etter sektor. Heltidsekvivalenter. Prosent

I offentlig sektor økte månedslønna for kommunalt ansatte eksklusive skoleverket med 2 300 kroner, eller 8,1 prosent. Dette ga et lønnsnivå på 30 100 kroner. For statlig ansatte lå veksten på 2 500 kroner, eller 7,8 prosent, noe som ga et nivå på 35 100 kroner. Til sammenligning hadde ansatte i skoleverket og helseforetakene en lønnsvekst på om lag 2 100 kroner. Prosentvis tilsvarer dette økninger på henholdsvis 6,4 prosent i skoleverket og 6,2 prosent i helseforetakene.

I privat sektor er det stor variasjon mellom næringene, og den høyeste lønnsveksten fra 2007 til 2008 finner vi i finanstjenester. Her økte månedslønna med 10,8 prosent, noe som ga et nivå på 47 700 kroner. Til sammenligning hadde hotell- og restaurantansatte en lønnsvekst på 3,5 prosent til snaut 24 200 kroner.

Små endringer i lønnsforskjellen mellom kvinner og menn

Kvinner hadde en månedslønn på 31 100 kroner, mens menn i gjennomsnitt tjente 36 500 kroner i måneden. Dette tilsvarer økninger på henholdsvis 6,6 og 5,7 prosent fra året før. Kvinners månedslønn som andel av menns økte med dette fra 84,3 prosent i 2007 til 85 prosent i 2008.

Sett i et europeisk perspektiv er forskjellen mellom menn og kvinners lønn i Norge (15 prosent) noe mindre enn EU-gjennomsnittet. Eurostats oversikt for 2007 viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle EU-landene var på 17 prosent i 2007. Land som Tyskland og Finland ligger noe høyere enn EU-gjennomsnittet, med henholdsvis 23 og 20 prosent lønnsforskjell. Tall for 2008 er foreløpig ikke tilgjengelig for andre land enn Norge.

Lønnsforskjeller1 mellom menn og kvinner i ulike land. Prosent
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
EU27 medlemsland2 16   17   16   16   16   16   15   15   15   18   17
EU25 medlemsland2 16 17 16 16 16 16 15 15 15 18 18
Tyskland 21 22 19 21 21 22 23 23 22 23 23
Danmark 13 12 14 15 15 18 18 17 18 18 18
Finland 18 19 19 17 17 20 20 20 20 21 20
Sverige 17 18 17 18 18 17 16 17 16 17 18
Norge 16 16 17 17 17 16 16 16 16 16 16
1  Lønnsforskjellen er gitt som differansen mellom menns lønn og kvinners lønn i
prosent av menns lønn.
2  Eurostats estimat.
Kilde:  Eurostat.
Mer informasjon:    http://www.epp.eurostat.ec.europa.eu  

Flere kvinner med universitets- eller høgskoleutdanning

Andel av ansatte med høyere utdanning har økt fra om lag 33 prosent i 1997 til rundt 38 prosent i 2008. Denne økningen skyldes først og fremst at flere kvinner tar utdanning på universitets- og høgskolenivå. Andelen kvinner med høyere utdanning har økt fra om lag en av tre i 1997 til mer enn to av fem i 2008. For menn har andelen vært noenlunde stabil over hele perioden - om lag en av tre. Det er klart større andel med høgskoleutdanning i offentlig enn i privat sektor. I 2008 hadde over halvparten av alle lønnsmottakere i offentlig sektor høgskoleutdanning, mens ikke mer enn en av fire hadde det i privat sektor.

Heltidsekvivalenter etter utdanning, kroner og endring i prosent. 2007-2008

Månedslønna for ansatte med mer enn fire års høgskoleutdanning var på nær 48 700 kroner i 2008. Dette tilsvarer en lønnsvekst fra 2007 på 2 900 kroner eller 6,3 prosent. For høgskoleutdannede med inntil fire års utdanning økte månedslønna med om lag 2 400 kroner, eller 6,5 prosent, til et nivå på 38 400 kroner. Den antallsmessig største gruppen lønnstakere er ansatte med utdanning på videregående skolenivå. Denne gruppen hadde en månedslønn på 32 600 kroner i 2008, noe som tilsvarer en årlig lønnsvekst på snaut 2 000 kroner eller 6,4 prosent. Ansatte med grunnskole som eneste fullførte utdanning hadde til sammenligning en gjennomsnittlig månedslønn på 27 400 kroner - en lønnsvekst på 1 500 kroner eller 5,7 prosent.

Ansatte med mer enn fire års høgskoleutdanning hadde dermed 21 300 kroner eller 78 prosent høyere månedslønn enn den laveste utdanningsgruppen i 2008. I 1997, som var det første året med sammenlignbar lønnsstatistikk, var den tilsvarende forskjellen på 10 600 kroner eller 60 prosent.

Det er større lønnsforskjell mellom høyeste og laveste utdanningsgruppe for menn enn for kvinner, og forskjellene har blitt større i perioden fra 1997 til 2008. I 1997 var differansen mellom disse to gruppene på 10 700 kroner - 57 prosent - for menn, og 8 600 kroner - 54 prosent - for kvinner. I 2008 hadde differansen økt til henholdsvis 24 000 kroner for menn og 16 900 kroner for kvinner, noe som tilsvarer 84 og 66 prosent.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen 1 505 405 lønnstakere per 3. kvartal 2008, og dekker alle næringer med unntak av jord- og skogbruk. Det er ikke knyttet egen datainnsamling til denne statistikken, kun beregninger og sammenstilling av opplysninger fra eksisterende lønnsstatistikk. Tallene for 2007 er korrigert. Ifølge tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap dekker statistikken om lag 2 509 000 sysselsatte lønnstakere.

Tabeller: