Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Månedslønna opp 6,1 prosent
Gjennomsnittlig månedslønn - eksklusive overtidsgodtgjørelse - for lønnstakere i norske bedrifter utgjorde 34 200 kroner i tredje kvartal 2008. Dette er 2 000 kroner, eller 6,1 prosent, mer enn på samme tidspunkt i 2007.
For å kunne sammenligne heltids- og deltidsansattes lønn omregnes deltidsansattes lønn til heltidsekvivalenter, det vil si hva månedslønna til deltidsansatte ville vært om de jobbet heltid. Fra 2007 til 2008 økte heltidsansattes månedslønn med 6 prosent til 35 400 kroner. Månedslønna for deltidsansatte økte samtidig med 6,3 prosent til i underkant av 28 600 kroner.
Lenger ned omtales månedslønn for heltidsekvivalenter.
Størst økning i offentlig sektor
Månedslønna for ansatte i offentlig sektor økte med 7,3 prosent til 33 000 kroner. Tilsvarende økning for ansatte i privat sektor var 5,6 prosent, noe som ga et lønnsnivå på 34 700 kroner. For offentlig sektor var dette den største prosentvise økningen i månedslønn på seks år. Sist gang offentlig sektor hadde en større prosentvis lønnsvekst enn privat sektor var fra 2003 til 2004.
I offentlig sektor økte månedslønna for kommunalt ansatte eksklusive skoleverket med 2 300 kroner, eller 8,1 prosent. Dette ga et lønnsnivå på 30 100 kroner. For statlig ansatte lå veksten på 2 500 kroner, eller 7,8 prosent, noe som ga et nivå på 35 100 kroner. Til sammenligning hadde ansatte i skoleverket og helseforetakene en lønnsvekst på om lag 2 100 kroner. Prosentvis tilsvarer dette økninger på henholdsvis 6,4 prosent i skoleverket og 6,2 prosent i helseforetakene.
I privat sektor er det stor variasjon mellom næringene, og den høyeste lønnsveksten fra 2007 til 2008 finner vi i finanstjenester. Her økte månedslønna med 10,8 prosent, noe som ga et nivå på 47 700 kroner. Til sammenligning hadde hotell- og restaurantansatte en lønnsvekst på 3,5 prosent til snaut 24 200 kroner.
Små endringer i lønnsforskjellen mellom kvinner og menn
Kvinner hadde en månedslønn på 31 100 kroner, mens menn i gjennomsnitt tjente 36 500 kroner i måneden. Dette tilsvarer økninger på henholdsvis 6,6 og 5,7 prosent fra året før. Kvinners månedslønn som andel av menns økte med dette fra 84,3 prosent i 2007 til 85 prosent i 2008.
Sett i et europeisk perspektiv er forskjellen mellom menn og kvinners lønn i Norge (15 prosent) noe mindre enn EU-gjennomsnittet. Eurostats oversikt for 2007 viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle EU-landene var på 17 prosent i 2007. Land som Tyskland og Finland ligger noe høyere enn EU-gjennomsnittet, med henholdsvis 23 og 20 prosent lønnsforskjell. Tall for 2008 er foreløpig ikke tilgjengelig for andre land enn Norge.
1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
EU27 medlemsland2 | 16 | 17 | 16 | 16 | 16 | 16 | 15 | 15 | 15 | 18 | 17 | ||||||||||||||||||||||||||||
EU25 medlemsland2 | 16 | 17 | 16 | 16 | 16 | 16 | 15 | 15 | 15 | 18 | 18 | ||||||||||||||||||||||||||||
Tyskland | 21 | 22 | 19 | 21 | 21 | 22 | 23 | 23 | 22 | 23 | 23 | ||||||||||||||||||||||||||||
Danmark | 13 | 12 | 14 | 15 | 15 | 18 | 18 | 17 | 18 | 18 | 18 | ||||||||||||||||||||||||||||
Finland | 18 | 19 | 19 | 17 | 17 | 20 | 20 | 20 | 20 | 21 | 20 | ||||||||||||||||||||||||||||
Sverige | 17 | 18 | 17 | 18 | 18 | 17 | 16 | 17 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||||||||||||||
Norge | 16 | 16 | 17 | 17 | 17 | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | ||||||||||||||||||||||||||||
1 |
Lønnsforskjellen er gitt som differansen mellom menns lønn og kvinners lønn i
prosent av menns lønn. |
2 | Eurostats estimat. |
Kilde: Eurostat. | |
Mer informasjon: http://www.epp.eurostat.ec.europa.eu |
Flere kvinner med universitets- eller høgskoleutdanning
Andel av ansatte med høyere utdanning har økt fra om lag 33 prosent i 1997 til rundt 38 prosent i 2008. Denne økningen skyldes først og fremst at flere kvinner tar utdanning på universitets- og høgskolenivå. Andelen kvinner med høyere utdanning har økt fra om lag en av tre i 1997 til mer enn to av fem i 2008. For menn har andelen vært noenlunde stabil over hele perioden - om lag en av tre. Det er klart større andel med høgskoleutdanning i offentlig enn i privat sektor. I 2008 hadde over halvparten av alle lønnsmottakere i offentlig sektor høgskoleutdanning, mens ikke mer enn en av fire hadde det i privat sektor.
Månedslønna for ansatte med mer enn fire års høgskoleutdanning var på nær 48 700 kroner i 2008. Dette tilsvarer en lønnsvekst fra 2007 på 2 900 kroner eller 6,3 prosent. For høgskoleutdannede med inntil fire års utdanning økte månedslønna med om lag 2 400 kroner, eller 6,5 prosent, til et nivå på 38 400 kroner. Den antallsmessig største gruppen lønnstakere er ansatte med utdanning på videregående skolenivå. Denne gruppen hadde en månedslønn på 32 600 kroner i 2008, noe som tilsvarer en årlig lønnsvekst på snaut 2 000 kroner eller 6,4 prosent. Ansatte med grunnskole som eneste fullførte utdanning hadde til sammenligning en gjennomsnittlig månedslønn på 27 400 kroner - en lønnsvekst på 1 500 kroner eller 5,7 prosent.
Ansatte med mer enn fire års høgskoleutdanning hadde dermed 21 300 kroner eller 78 prosent høyere månedslønn enn den laveste utdanningsgruppen i 2008. I 1997, som var det første året med sammenlignbar lønnsstatistikk, var den tilsvarende forskjellen på 10 600 kroner eller 60 prosent.
Det er større lønnsforskjell mellom høyeste og laveste utdanningsgruppe for menn enn for kvinner, og forskjellene har blitt større i perioden fra 1997 til 2008. I 1997 var differansen mellom disse to gruppene på 10 700 kroner - 57 prosent - for menn, og 8 600 kroner - 54 prosent - for kvinner. I 2008 hadde differansen økt til henholdsvis 24 000 kroner for menn og 16 900 kroner for kvinner, noe som tilsvarer 84 og 66 prosent.
Om statistikkgrunnlagetStatistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen 1 505 405 lønnstakere per 3. kvartal 2008, og dekker alle næringer med unntak av jord- og skogbruk. Det er ikke knyttet egen datainnsamling til denne statistikken, kun beregninger og sammenstilling av opplysninger fra eksisterende lønnsstatistikk. Tallene for 2007 er korrigert. Ifølge tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap dekker statistikken om lag 2 509 000 sysselsatte lønnstakere. |
Tabeller:
- Tabell 1 Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsekvivalenter, etter sektor, kjønn og arbeidstid per 3. kvartal 2007 og 2008. Kroner og prosent
- Tabell 2 Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsekvivalenter, etter arbeidstid og næringshovedområde per 3. kvartal 2007-2008. Kroner og prosent
- Tabell 3 Heltidsansatte i privat sektor. Gjennomsnittlig månedslønn 2005-2008. Kroner og endring i prosent
- Tabell 4 Heltidsansatte. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid og gjennomsnittlig månedslønn etter næringshovedområde. 2005-2008. Timer og kroner
Kontakt
-
Arbeidsmarked og lønn
E-post: arbeidsmarked@ssb.no
-
Knut Snellingen Bye
E-post: knut.snellingen.bye@ssb.no
tlf.: 40 81 13 26
-
Magnus Berglund Johnsen
E-post: magnus.johnsen@ssb.no
tlf.: 40 90 23 75
-
Fredrik Steinrem Edelmann
E-post: fredrik.edelmann@ssb.no
tlf.: 40 90 24 60
-
Knut Håkon Grini
E-post: knut.grini@ssb.no
tlf.: 48 20 51 63