Blant Lønnstakere mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l., og omfatter ordinære, maritime, frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere, men ikke selvstendig næringsdrivende. er det store forskjeller i yrkesfordelingen mellom innvandrere og resten av befolkningen. I 2021 jobbet omtrent 13 prosent av Innvandrere er definert som bosatte som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Bosatte i Norge betyr de som har fast opphold eller har tenkt å bli minst 6 måneder selv om oppholdet er midlertidig. som renholdere og hjelpearbeidere. Blant Befolkningen ellers omfatter bosatte unntatt innvandrere, altså de som er født i Norge med to norskfødte foreldre, norskfødte med innvandrerforeldre, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én utenlandsfødt forelder, og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. Bosatte i Norge betyr de som har fast opphold eller har tenkt å bli minst 6 måneder selv om oppholdet er midlertidig. var den tilsvarende andelen under 3 prosent. Tallene gjelder lønnstakere i alderen 20-66 år som er bosatt i Norge.
I 2020 var det omtrent 56 000 innvandrere som jobbet som renholdere og hjelpearbeidere. Året etter, i 2021, var 87 prosent av dem i samme yrke. Blant befolkningen ellers var den tilsvarende andelen 83 prosent. Andelene beregnes av de som fortsatt var lønnstakere året etter.
Gruppen som her kalles renholdere og hjelpearbeidere omfatter flere yrker som vanligvis ikke krever formell utdannelse. Typiske arbeidsoppgaver er renhold og annet vaskearbeid, og forskjellige typer hjelpearbeid innen landbruk, industri, servering, renovasjon, gjenvinning, lager og transport. Eksempler: vaskehjelp, ryddehjelp, plukkere, pakkere, sjauere, og sykkelbud.
I tabeller etter yrke brukes disse kategoriene:
9 Renholdere, hjelpearbeidere mv.
91 Renholdere mv.
92 Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske
93 Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport
94 Kjøkkenassistenter
95 Reklamedistributører mv.
96 Renovasjons- og gjenvinningsarbeidere mv.
I 2022 var gjennomsnittlig Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men ikke overtidsgodtgjørelser. Månedslønn er oppgitt som heltidsekvivalent, det vil si at deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. 38 000 kroner for renholdere og hjelpearbeidere, som er bortimot 16 000 kroner lavere enn gjennomsnittet for alle yrker. Blant renholdere og hjelpearbeidere hadde omtrent tre av fire under 40 000 kroner i månedslønn. Blant alle yrker hadde én av fire under 40 000 kroner i månedslønn i 2022. Mer om disse yrkene og andre med lav lønn kan du lese i denne rapporten.
Færre innvandrere går over i yrker med høyere lønnsnivå
Av innvandrere som jobbet som renholdere og hjelpearbeidere i 2020, var det 1,5 prosent som begynte i Akademiske yrker og lederyrker omfatter mange ulike yrker, som direktører, leger, sykepleiere, ingeniører, lærere, rådgivere, og IT-yrker. I denne artikkelen regnes også med yrker som krever kortere universitets- og høyskoleutdanning, politi, tollere, og militære yrker. året etter. Blant befolkningen ellers var den tilsvarende andelen 4,1 prosent. For andelen som begynte i Service- og produksjonsyrker omfatter mange ulike yrker, som pleieassistenter, bygningsarbeidere, håndverkere, butikkmedarbeidere, barnehageassistenter, lagerarbeidere, sjåfører, kokker, kontormedarbeidere, og mange industriyrker.var det mindre forskjell mellom innvandrere og befolkningen ellers. Både akademiske yrker og lederyrker og service- og produksjonsyrker har i gjennomsnitt høyere lønnsnivå enn renholdere og hjelpearbeidere, men det er endel forskjeller mellom yrkene innenfor alle de tre gruppene.
Blant renholdere og hjelpearbeidere i 2020, var det omtrent samme andel (omtrent 87 prosent) som var i samme yrke i 2021 i både EU osv. betyr Norden utenom Norge, EU- og EFTA-landene, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand. og Asia osv. betyr Europa utenom EU- og EFTA-landene og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand, og polare områder. I artikkelen er statsløs og ukjent bakgrunn regnet til denne gruppen. Som vist i figur 1, var andelen som gikk over i andre yrker også temmelig lik.
Flere innvandrere blir værende mange år i samme yrke
Blant innvandrere som jobbet som renholdere og hjelpearbeidere i 2007, var 45 prosent i samme yrke i 2021, mot 29 prosent i befolkningen ellers. En av åtte innvandrere hadde gått over i akademiske yrker og lederyrker, mot en av fire blant befolkningen ellers. Endringene er størst i de første årene, deretter er endringene relativt små fra hvert år til det neste. Dette gjelder stort sett alle grupper, som vist i figur 2.
Det stor forskjell mellom aldersgrupper. Blant innvandrere under 40 år som jobbet som renholdere og hjelpearbeidere i 2007, var 38 prosent i samme yrke i 2021, mot 63 prosent blant innvandrere som var 40 år eller over. For den øvrige befolkningen var de tilsvarende tallene 19 og 49 prosent. Disse forskjellene har nok sammenheng med at flere yngre har høyere utdanningsnivå.
Innvandrere som hadde bodd i Norge i over 10 år i 2007, forble renholdere og hjelpearbeidere i større grad enn de med kortere botid. Botid angir antall hele år mellom første opphold i Norge og tidspunktet statistikken gjelder for. brukes som en indikator på språkferdigheter, arbeidserfaring, osv., så man kunne kanskje forventet et annet resultat. Forklaringen er nok blant annet ulikhetene i utdanningsnivå mellom ulike innvandrergrupper.
Store forskjeller også blant høyt utdannede
Blant renholder og hjelpearbeider i 2012 var 9 400 innvandrere registrert med Høyere utdanning betyr f.eks. bachelorgrad, mastergrad, og doktorgrad. Gruppen inkluderer altså universitets- og høgskoleutdanninger på ulike nivå og alle fagretninger., som tilsvarer 22 prosent. Tilsvarende tall for den øvrige befolkningen var 6 prosent.
Blant innvandrere uten høyere utdanning som jobbet som renholdere og hjelpearbeidere i 2012, var 58 prosent i samme yrke i 2021, men nær 46 prosent av innvandrere med høyere utdanning. Blant befolkningen ellers var det generelt lavere andel og større forskjeller etter utdanning. Kun 16 prosent blant de med høy utdanning jobbet fortsatt som renholdere og hjelpearbeidere, mot 45 prosent uten høy utdanning. Figur 3 illustrerer forskjellen og endringene fra år til år. For innvandrere hadde utdanningsnivå mindre å si for utviklingen fra 2012 til 2021, mens for den øvrige befolkningen økte forskjellene mer mellom utdanningsgruppene.
Blant høyt utdannede fra Asia osv. var 48 prosent i samme yrke i 2021, mot 50 prosent blant de med øvrige utdanninger. For innvandrere fra EU osv. var andelene henholdsvis 26 og 29 prosent.
Noen innvandrere fullfører høyere utdannelse mens de jobber som renholdere og hjelpearbeidere i Norge. Tallene vi sammenligner er andel som fortsatt er i samme yrke to år etter at de har fullført høyere utdanning, med de ikke endrer utdanningsnivå. Forskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning er mindre for de som fullfører høyere utdanning i Norge mellom 2008 og 2021, enn blant de som hadde høy utdanning allerede i 2007. Forskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers er minst blant de uten høyere utdanning i hele perioden.
Blant de som fullførte høyere utdanning mens de bodde i Norge var det 49 prosent for innvandrere fra Asia osv., 41 prosent EU osv. og 35 prosent for den øvrige befolkningen, som ble værende i jobb som renholdere og hjelpearbeidere. Tallene er gjennomsnitt for 2008-2021. For de som hverken hadde eller fullførte høyere utdanning, var de tilsvarende tallene rundt 80 prosent for alle grupper. Blant de som allerede hadde høy utdanning i 2007 var omtrent tre av fire innvandrere fortsatt i yrket i 2021, men under halvparten av befolkningen ellers. Figur 4 gir en oversikt over disse resultatene.
Resultatene antyder at utdanning som er fullført i Norge har større betydning enn utdanning fra utlandet. Alder og språkferdigheter har nok også mye å si for hvilke renholdere og hjelpearbeidere som starter på en ny utdanning.
Kvinnene forblir lengre i jobber som renholdere og hjelpearbeidere
I 2007 arbeidet omtrent 25 000 innvandrere som renholdere og hjelpearbeidere. Av dem var 13 000 kvinner, som tilsvarer 52 prosent. Blant den øvrige befolkningen i denne yrkesgruppen var 59 prosent kvinner.
Det er særlig kvinner med innvandrerbakgrunn som blir værende i disse yrkene etter flere år, og forskjellene år for år, både mellom menn og kvinner, og mellom innvandrere og andre. Over 50 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn som var renholdere og hjelpearbeidere i 2007 arbeidet i samme yrke i 2021, mot 40 prosent i befolkningen ellers. Tilsvarende tall for menn var henholdsvis 35 prosent og 18 prosent.
Blant deltidsansatte generelt er det flere som går over i andre yrker, men ikke blant kvinner med innvandrerbakgrunn. Blant renholdere og hjelpearbeidere var det omtrent like store andeler av innvandrerkvinnene som jobbet deltid og heltid i 2007, men 60 prosent av kvinnene i den øvrige befolkningen hadde deltidsjobb. Blant menn hadde 3 av 10 med innvandrerbakgrunn og 2 av 10 fra befolkningen ellers en deltidsstilling. Blant menn er det mindre forskjeller mellom heltid/deltid i hvor lenge man blir i samme yrke.
Større andel innvandrere slutter å jobbe
Omtrent en av ti renholdere og hjelpearbeidere var ikke lenger lønnstaker året etter, fordi de ble pensjonert, arbeidsledig, tok utdanning, eller av andre grunner. De som utvandrer, fyller 67 år, eller dør regnes ikke med i denne andelen.
Blant innvandrere som jobbet som renholdere og hjelpearbeidere i 2007, var det i 2021 omtrent 29 prosent av innvandrere som ikke lenger var lønnstaker, mot 25 prosent av den øvrige befolkningen. For andelen registrerte arbeidsledige var forskjellene størst i 2010 (finanskrisen) og i 2020 (pandemien). Forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen ser ut til å øke for de som hverken er i jobb eller registrert arbeidsledig. For hele perioden fra 2008 til 2021 var nivået på arbeidsledige høyere for innvandrere som var renholdere og hjelpearbeidere i 2007, sammenlignet med andre i samme yrke. Dette ga seg også større utslag i dårlige tider. Figur 6 illustrerer disse resultatene. I 2020 og 2021 var arbeidsmarkedet ganske spesielt på grunn av smittevernstiltak, permitteringer, oppsigelser, og lavere arbeidsinnvandring.
Data som inngår i beregningene er om folk som bor i Norge, som er i alderen fra 20 til 66 år, som jobbet som lønnstakere i november, og hvor hovedjobben var i yrkene som grupperes under renholdere og hjelpearbeidere (se egen forklaring om yrkene). Noen jobber i de samme yrkene er ikke med i beregningene. Det er lønnstakere på korttidsopphold (utenlandspendlere), selvstendig næringsdrivende, jobber i andre måneder enn november, og biarbeid hvor hovedjobben er i et annet yrke. Data kommer fra arbeidsgivere som rapporterer ansattes yrke, lønn, arbeidstid, osv. til Skatteetaten, NAV, og SSB gjennom A-meldingen. Yrke blir rapportert etter de faktiske arbeidsoppgavene som gjøres i hver jobb. Utdanning blir rapportert fra skoler og universiteter, i tillegg brukes endel andre datakilder for innvandrere. Informasjonen om hvem som er innvandrer, landbakgrunn, botid, alder, kjønn, osv. kommer fra persondata som brukes i mange statistikker. Hvor nøyaktig er tallene?
Alle dataregister har noen tilfeldige feil og mangler. Det gjør at enkelte små forskjeller mellom grupper antagelig er lite betydningsfulle. Det samme gjelder relative forskjeller fra år til år innen en liten gruppe.
