Denne artikkelen er en del av en kvartalsvis artikkelserie om ukrainske flyktinger med midlertidig Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon er å kunne gjøre gruppevurdering istedet for individuell vurdering når det på kort tid vil komme så mange flyktninger at presset mottaks- og saksbehaandlingstjenesten blir for stort, og deres tilknytning til arbeidsmarkedet etter gjennomført Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forbrede flyktninger til deltagelse i det norske arbeidslivet Gruppen vi ser på i denne artikkelen er En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt i Norge, med mindre annet følger andre bestemmelser i loven om folkeregistreringflyktninger med kollektiv beskyttelse, som innen utgangen av juni 2024 hadde avsluttet introduksjonsprogrammet.
Ukrainere i Norge med opphold på bakgrunn av kollektiv beskyttelse har enkelte tilpasninger i introduksjonsprogrammet (hjemlet i integreringlovens kapittel 6A). Dette innebærer blant annet at de har rett, men ikke plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet for denne gruppen er også mer arbeidsrettet og inneholder ikke nødvendigvis samfunnsfag. Dette skiller flyktninger med kollektiv beskyttelse fra andre flyktninger, som både har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, samt større fokus på språk og samfunnsfag (IMDi, 2024).
- 55 prosent alle ukrainere som har fullført introduksjonsprogrammet var i jobb i september 2024.
- Blant de som er sysselsatte jobber flesteparten i salgs- og serviceyrker.
- Av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i andre kvartal 2024 er under halvparten i jobb …
- … mens de som avsluttet programmet i 2. kvartal 2023 var rundt 60 prosent i jobb.
- Menn jobber mer heltid, og har høyere gjennomsnittlig stillingsprosent enn kvinner.
Ukrainere er den største flyktninggruppen i Norge. Som følge av Russlands invasjon av Ukraina har drøyt 85 000 flyktninger fått innvilget opphold i Norge på bakgrunn av kollektiv beskyttelse. Av disse har drøyt 18 500 gjennomført introduksjonsprogrammet.
Tabell 1 viser månedlig oversikt over antall personer som har gjennomført programmet, hvor mange av disse som er bosatt, samt andel og antall i jobb. Vi ser at antall bosatte er svakt minkende etter november 2023. Dette skyldes utvandring, og at ingen som har innvandret etter november 20231 har rukket å fullføre introduksjonsprogrammet innen utgangen av juni 2024. 9 prosent av alle som har avsluttet programmet har flyttet ut av Norge per september 2024.
Andelen som er i jobb, er økende hver måned fra januar 2023 til september 2024. Per september 2024 er 55 prosent av alle som har sluttet i introduksjonsprogrammet sysselsatt. Dette tallet er høyere enn for ukrainere i alderen 20 og 66 år generelt (32 prosent). En trolig årsak til at andelen sysselsatte flyktninger fra Ukraina ikke er høyere er at mange fremdeles deltar i introduksjonsprogrammet. Derfor kan det være nyttig å se på den delen av populasjonen som allerede har vært gjennom introduksjonsprogrammet.
Mange i salgs- og serviceyrker
Flest er sysselsatt i salgs- og serviceyrker etter avsluttet introduksjonsprogram, med en andel på 40 prosent. Denne yrkesgruppen omfatter alt fra skoleassistenter og pleieassistenter til butikkmedarbeidere. Fra figur 1 ser vi at halvparten av alle kvinner i populasjonen er ansatt i salgs- og serviceyrker mot 1 av 5 menn. Rundt 20 prosent av mennene jobber i håndverkeryrker og prosess- og maskinoperatøryrker, mot henholdsvis 2 og 7 prosent av kvinnene. Vi ser også at mange jobber som renholdere og hjelpearbeidere (21 prosent for begge kjønn). Når det gjelder yrker som krever universitets- eller høyskoleutdanning jobber 12 prosent av alle sysselsatte kvinner i slike yrker mot 7 prosent av menn. Fra figur 1 kan vi se at 8 prosent av kvinnene jobber i akademiske yrker som krever minst 4 års utdanning mot 3 prosent av tilsvarende gruppe menn. Akademiske yrker kan være alt fra sivilingeniører og leger til juridiske yrker og profesjonelle kunstnere. I høyskoleyrker som normalt krever 1-3 års utdanning ser vi at 4 prosent av begge kjønn jobber i slike yrker. Dette er yrker som omfatter alt fra ingeniører, eiendomsmeglere og advokatsekretærer.
Når vi ser hvilke yrker denne populasjonen har på mer detaljert nivå, ser vi at renholder i virksomhet er det yrket som er best representert med drøyt 1 000 personer, etterfulgt av butikkmedarbeidere, med 850 personer og Barnehage- og skolefritidsordningsassistent med 600 personer. Tidligere har vi skrevet at de fleste i populasjonen jobber i næringen, offentlig forvaltning og administrasjon, dette er fortsatt gjeldene med 21 prosent av populasjonen. Av yrker som sorterer under denne næringen er blant annet skole- og barnehageassistenter og renholdsarbeidere, men også grunnskolelærer og saksbehandler i offentlig sektor.
- Renholdere i virksomheter: 1012
- Butikkmedarbeidere: 850
- Barnehage- og skolefritidsassistenter mv.: 600
- Operatører innen næringsmiddelproduksjon: 552
- Andre pleiemedarbeidere: 449
- Servitører: 364
- Kjøkkenassistenter: 329
- Skoleassistenter: 310
- Hotellresepsjonister: 258
-
Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv.: 182
Sysselsettingsandelen øker blant ukrainske flyktninger etter endt introduksjonsprogram
Figur 2 viser månedlig utvikling i sysselsettingsandel for hver avslutningskohort (kvartalet deltagerne avsluttet introduksjonsprogrammet). Sysselsettingsandelen øker i de fleste kohorter. Unntakene er de som avsluttet programmet i fjerde kvartal 2022 og første kvartal 2023. Dette er imidlertid små kohorter sammenlignet med de andre, og sammensetningseffekter og tilfeldigheter kan spille en noe større rolle.
Blant de som avsluttet introduksjonsprogrammet i andre og tredje kvartal 2023 er drøyt 60 prosent sysselsatt, og blant de som avsluttet programmet i siste kvartal i 2023 og i første kvartal 2024 ser vi en sysselsettingsandel på rundt 55 prosent.
Den siste kohorten som blir fremstilt i denne artikkelen avsluttet introduksjonsprogrammet i løpet av andre kvartal 2024. Vi ser i likhet med de andre kohortene at andelen sysselsatte øker markant i løpet av perioden de avslutter introduksjonsprogrammet.
Sammenlignet med tidligere avslutningskohorter har den siste kohorten den høyeste sysselsettingsandelen ved første målepunkt etter avslutning, med 44 prosent. Dette er 8 prosentpoeng høyere enn for de som avsluttet i første kvartal 2024. Vi ser imidlertid at kurven flater ut i noe større grad for den siste kohorten i perioden etter avslutning av programmet.
Den forholdsvis sterke utviklingen i sysselsettingsandel kan mulig forklares av at andelen menn i denne kohorten er høyest til nå med 46 prosent. Dette er 6 prosentpoeng høyere enn for kohorten som avsluttet i første kvartal 2024 og mer enn 14 prosentpoeng høyere enn de øvrige kohortene.
Menn har høyere stillingsprosenter enn kvinner
Tidligere har vi sett at menn deltar i arbeidsmarkedet i større grad enn kvinner, og at menn jobber mer heltid enn kvinner. I september 2024 var 59 prosent av menn i populasjonen sysselsatt, mot 52 prosent av kvinnene. Av alle sysselsatte menn er 70 prosent ansatt i heltidsstillinger mot 40 prosent av kvinnene.
Figur 3 viser gjennomsnittlig stillingsprosent for alle avslutningskohorter i september 2024 etter kjønn. Kvinner har i gjennomsnitt lavere stillingsprosenter enn menn i alle kohortene. Det ser imidlertid ut som gapet er relativt lite for de som sluttet i introduksjonsprogrammet sent i 2022 og tidlig i 2023. For de som avsluttet andre halvdel av 2023 og første halvdel av 2024 er forskjellen på mellom 12 og 14 prosentpoeng mellom kjønnene.
Figur 3 viser at lengre tid siden avslutning er assosiert med høyere stillingsprosenter. Blant de som avsluttet programmet mot slutten av 2022 og i første kvartal i 2023 er den gjennomsnittlige stillingsprosenten rundt 90 prosent for begge kjønn. For de som avsluttet introduksjonsprogrammet mot slutten av 2023 og starten av 2024 ligger den gjennomsnittlige stillingsprosenten for menn på rundt 85 prosent og knappe 75 prosent for kvinner. De som avsluttet programmet tidligst, har en noe svakere utvikling i sysselsettingsandel enn de øvrige kohortene. Det ser likevel ut som at de som kommer inn i arbeidslivet jobber i større stillingsprosenter.
Denne artikkelen er en del av en en kvartalsvis artikkelserie hvor populasjonen er flyktninger med kollektiv beskyttelse som har avsluttet introduksjonsprogrammet. Hver publisering vil derfor omfatte informasjon om et nytt kull med flyktninger med kollektiv beskyttelse som har avsluttet introduksjonsprogrammet.
Populasjonen er hentet fra Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), og omfatter alle flyktninger med kollektiv beskyttelse som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet per 31.03.2024.¹ De som avsluttet introduksjonsprogrammet i løpet av første kvartal 2024 er nye i populasjonen fra sist publisering. NIR brukes også til å definere avslutningskohortene. Populasjonen er koblet på a-ordningen for informasjon om sysselsetting og næring, og folkeregisteret (FREG) for informasjon om demografi og geografi.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
1Rettet fra 2024 til 2023
