I 2023 lå andelen Sysselsatte: defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiverblant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere henholdsvis 6 og 20 prosentpoeng under nivået for bosatte i Norge uten innvandrerbakgrunn blant dem i alderen 25-39 år. Disse forskjellene i sysselsetting var imidlertid 5-6 prosentpoeng høyere i 2018. Hvis vi i tillegg holder de ukrainske flyktningene utenfor innvandrergruppen, er differansen i andel sysselsatte i forhold til befolkningen uten innvandrerbakgrunn nede i 16 prosentpoeng i 2023.
Artikkelen belyser sysselsettingen for de i alderen 25-39 år i de følgende tre befolkningsgruppene som alle er registrert bosatt i Norge (i Folkeregisteret):
- De som er født i Norge av to innvandrerforeldre
- Innvandrere, dvs. født i utlandet av to utenlandske foreldre og innvandret til Norge.
- Befolkningen ellers, dvs. uten innvandrerbakgrunn.
Det må understrekes at artikkelen ikke dreier seg om generasjonsforskjeller, men forskjeller mellom de som er født i Norge av innvandrerforeldre og de som selv har innvandret Se ellers mer informasjon om Landbakgrunn: De to gruppene med innvandrerbakgrunn er begrenset til dem med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia, Afrika og Latin-Amerika. De fra EØS-landene og Nord-Amerika og Oseania er ikke inkludert. Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre, er det som regel morens landbakgrunn som er den gjeldendeog Aldersgruppen: Den øvre aldersgrensen på 39 år er valgt fordi norskfødte med innvandrerforeldre er en ganske ung aldersgruppe, der bare en marginal andel er over 40 år. Den nedre aldersgrensen er satt til 25 år, i og med at denne artikkelen har fokus på sysselsetting, og at de fleste over 25 år har avsluttet utdanningen og har sysselsetting som hovedaktivitet dersom de er yrkesaktive.
Artikkelen er en del av serien: Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning – SSB
Sterkere vekst blant dem med innvandrerbakgrunn
Ved utgangen av 2023 hadde norskfødte med innvandrerforeldre en andel sysselsatte på litt over 79 prosent, mens innvandrerne lå på 65 prosent (figur 1). Holder vi de ukrainske flyktningene utenom innvandrergruppen, får vi en noe høyere sysselsetting på 68,8 prosent. En stor andel av disse nyankomne flyktningene er utenfor arbeidsmarkedet den først tiden i Norge og trekker dermed andel sysselsatte noe ned blant innvandrere (Berge og Handeland Skjæveland 2024).
Begge grupper med innvandrerbakgrunn har imidlertid hatt noe sterkere vekst i sysselsettingen enn de uten innvandrerbakgrunn fra 2015 til 2023. Norskfødte med innvandrerforeldre hadde i løpet av denne perioden en økning i andel sysselsatte på 6,3 prosentpoeng, mens den blant innvandrere gikk opp med 7,7 prosentpoeng (inkl. ukrainske flyktninger). Blant dem uten innvandrerbakgrunn økte andelen sysselsatte med 2,4 prosentpoeng. Dermed er forskjellene i sysselsettingen som nevnt, blitt noe redusert.
Kun innvandrere har kjønnsforskjeller av betydning
Forskjellene i andel sysselsatte for menn og kvinner er nærmest marginale i befolkningen uten innvandrerbakgrunn og blant norskfødte med innvandrerforeldre (figur 2). Det samme gjelder også de som innvandret før fylte seks år. Blant innvandrere (i alt) er imidlertid bildet ganske annerledes med en kjønnsforskjell i andel sysselsatte på nærmere 13 prosentpoeng i menns favør.
Det er stor avstand i andel sysselsatte mellom innvandrerkvinner og kvinner uten innvandrerbakgrunn. Det dreier seg om en differanse på nærmere 26 prosentpoeng. Tilsvarende differanse for innvandrermenn er på litt over 14 prosentpoeng. I gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre er avstanden til de respektive kjønn uten innvandrerbakgrunn atskillig mindre: 4,2 prosentpoeng (kvinner) og 7,3 prosentpoeng (menn).
Høyt nivå blant dem med bakgrunn fra Bosnia, India, Vietnam og Sri Lanka
I figur 3 er de 10 landene som har de største gruppene av norskfødte med innvandrerforeldre valgt ut samt innvandrerne med samme landbakgrunn. De norskfødte med bakgrunn fra Sri Lanka, Vietnam, India og Bosnia-Hercegovina ligger et stykke over totalsnittet for sin befolkningsgruppe (på 79 prosent), og befinner seg omtrent på nivå med dem uten innvandrerbakgrunn (på 85 prosent). Videre ser vi at de med bakgrunn fra Pakistan, Iran og Chile befinner seg nært opptil totalsnittet for de norskfødte, mens gruppen med somalisk bakgrunn ligger lavest med en andel sysselsatte på 65 prosent.
Sysselsettingsandelene i disse landgruppene blant de norskfødte med innvandrerforeldre kan i stor grad ses i lys av utdanningsnivået.
Om lag 74 prosent av de norskfødte med bakgrunn fra India og Sri Lanka har utdanning på universitets- og høyskolenivå. Dette er 20 prosentpoeng over snittet for norskfødte med innvandrerforeldre. Det kan også nevnes at norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia har en andel på 61-62 prosent med høyere utdanning, mens den somaliske gruppen ligger noe lavere med litt over 45 prosent. For øvrig hadde befolkningen uten innvandrerbakgrunn en andel på 53 prosent med universitets/-høyskoleutdanning.
Retter vi blikket mot innvandrerne, er andelene sysselsatte blant dem fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam særlig iøynefallende, ettersom de ligger omtrent på nivå med de norskfødte med samme bakgrunn. Med andeler på henholdsvis 84 og 81 prosent ligger de dermed høyt over totalsnittet for innvandrere (på 65 prosent). Også innvandrerne fra Chile har tilnærmet lik andel sysselsatte som de norskfødte med samme bakgrunn. De fra Sri Lanka, Iran og India ligger også godt over totalsnittet for innvandrere. Kun to av landgruppene befinner seg et stykke under. Disse er Marokko (59 prosent) og Somalia (54 prosent).
Botid og utdanning kan forklare en del av forskjellene
Det er flere faktorer som kan tenkes å ligge bak disse forskjellene i sysselsetting hos innvandrerne. Blant annet kan det påpekes at det er store andeler med botid på over 15 år blant dem fra Bosnia-Hercegovina og Chile (på over 60 prosent).
Det vil si at mange av dem har innvandret i svært ung alder og hatt hele eller store deler av utdanningsløpet i Norge. Det kan også nevnes at omtrent halvparten av dem fra Sri Lanka har tilsvarende lang botid. Betydningen av alder ved bosetting i Norge er blant annet beskrevet i Olsen og Askvik (2021).
Når det gjelder utdanningsnivå, skiller indiske innvandrere seg ut med en andel på hele 88 prosent med universitets-/høyskoleutdanning.
På den annen side har denne gruppen en andel på hele 46 prosent med en botid på under 4 år. Dermed ser det ut til at det uvanlig høye utdanningsnivået kompenserer for at nesten halvparten kun har bodd i Norge i under 4 år.
Når det gjelder de somaliske innvandrerne, har denne gruppen den laveste andelen med høyere utdanning, på 16,6 prosent og over 60 prosent med kun grunnskole. De har derimot en ganske liten andel med kort botid. Kun fire prosent har en botid på under seks år i Norge.
Innvandrerne fra Marokko har den nest høyeste andelen med kun grunnskole, på 38 prosent. Om lag en fjerdedel har en botid på under 4 år blant dem med denne landbakgrunnen.
Hvilke næringer jobber de i?
Figur 4 viser at omtrent 1 av 4 sysselsatte jobber i helse- og sosialtjenester uavhengig av om de har innvandrerbakgrunn eller ikke. Går vi nærmere inn på landbakgrunn, ser vi at de med somalisk bakgrunn, både hos norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrerne i enda større grad jobber i helse- og sosialtjenester, med andeler i underkant av 40 prosent.
Varehandel er den nest største Næring: Gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, er næring uoppgitt. Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007)blant sysselsatte i alle tre befolkningsgrupper. Hos innvandrere og befolkningen uten innvandrerbakgrunn er andelene ganske like, på 11-12 prosent, mens norskfødte med innvandrerforeldre ligger litt over, på 15,6 prosent. Her kan det nevnes at norskfødte med bakgrunn fra Vietnam samt innvandrere fra Pakistan har ganske høye andeler i varehandel på over 20 prosent
Vi ser også at 8,4 prosent av innvandrerne er sysselsatt i serveringsvirksomhet, mens denne næringsgruppen er atskillig mindre utbredt i de øvrige to befolkningsgruppene. Blant de utvalgte landgruppene ser vi for øvrig at innvandrere fra Vietnam har høyest andel sysselsatt i denne næringen, på hele 22 prosent.
Det går også fram at næringsgruppen transport og lagring sysselsetter større andeler blant dem med innvandrerbakgrunn (6-7 prosent) enn befolkningen for øvrig (3,5 prosent). Tall for landbakgrunn viser at norskfødte med bakgrunn fra Pakistan har nærmere 10 prosent sysselsatt i denne næringsgruppen, mens innvandrere fra Somalia har en tilsvarende andel på hele 21 prosent.
Forretningsmessig tjenesteyting er også en næringsgruppe med betydelig større andeler blant dem med innvandrerbakgrunn (7-8 prosent) enn i befolkningen ellers (3,4 prosent). De viktigste undergruppene i denne næringen er utleie av arbeidskraft samt rengjøringsvirksomhet.
Når vi ser på landbakgrunn, har innvandrerne fra Marokko en særlig høy andel sysselsatt i forretningsmessig tjenesteyting, på nærmere 15 prosent. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det gruppen med bakgrunn fra Somalia som har høyest andel, på 11 prosent.
Og i hvilke yrker jobber de?
Det er flere likhetstrekk mellom norskfødte med innvandrerforeldre og de uten innvandrerbakgrunn hva fordelingen på Yrke: er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.angår (figur 5). I begge grupper er akademiske yrker mest utbredt, og andelene er omtrent like store, på rundt 35 prosent. Det samme gjelder høyskoleyrker. der andelene ligger på 18-19 prosent. Når det gjelder salgs- og serviceyrker, som også er et mye utbredt yrkesområde, er forskjellen noe større mellom disse to befolkningsgruppene; norskfødte med innvandrerforeldre (23 prosent) og de uten innvandrerbakgrunn (17 prosent). Dette yrkesområdet omfatter blant annet yrker innenfor varehandel og pleie og omsorgstjenester.
På den annen side er salgs- og serviceyrker den desidert største gruppen hos innvandrere med en andel på over 34 prosent. Akademiske yrker er det nest største yrkesområdet, men andelen her er mye lavere enn i de øvrige to gruppene, på 21 prosent. Ellers ligger andelen sysselsatt i høyskoleyrker på 11 prosent hos innvandrere.
Innvandrere skiller seg også ut fra de øvrige to befolkningsgruppene med en andel på litt over 10 prosent i yrkesområdet renholdere, hjelpearbeidere mv. Dette dreier seg i stor grad om ufaglærte yrker som bare utgjør et marginalt yrkesområde i de andre to befolkningsgruppene. Ellers ser vi av figur 5 at innvandrere som ble bosatt i Norge før fylte seks år er veldig lik gruppen norskfødte med innvandrerforeldre når det gjelder fordelingen på yrkesområder.
De med indisk bakgrunn har svært høy andel i akademiske yrker
Omtrent halvparten av norskfødte med bakgrunn fra India og Sri Lanka var sysselsatt i akademiske yrker, noe som naturlig nok henger sammen med at langt over 70 prosent har universitets/-høyskoleutdanning i disse to gruppene. Blant norskfødte med bakgrunn fra Somalia og Chile finner vi derimot høye andeler sysselsatt i salgs- og serviceyrker, på henholdsvis 39 og 35 prosent.
Også innvandrerne fra India skiller seg ut med en uvanlig høy andel i akademiske yrker, på 44 prosent.
Dette er dobbelt så høyt som gjennomsnittet for innvandrere. Det kan også nevnes at dette yrkesområdet er mye utbredt blant innvandrerne fra Iran som har en andel på 35 prosent. Begge disse gruppene har en andel med universitets-/ høyskoleutdanning som ligger høyt over snittet for innvandrerne. Vi ser dessuten at de indiske innvandrerne har en andel på nærmere 22 prosent i høyskoleyrker. Her kan det legges til at også innvandrerne fra Pakistan ligger høyt med 19 prosent sysselsatt i dette yrkesområdet.
Innvandrerne fra Somalia har den største andelen i salgs- og serviceyrker, på 42 prosent, som ligger stykke over totalsnittet for innvandrere (på 34 prosent). Det kan også nevnes at de somaliske innvandrerne har over 20 prosent sysselsatt i yrkesområdet prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v. Her er det primært den sistnevnte yrkesgruppen som trekker nivået opp.
Hvor mange er i heltidsjobb?
Tall for Stillingsandeler: Utgjør summen av stillingsprosenter i alle arbeidsforhold, dvs. at eventuelle bijobber regnes med. Heltid defineres som stillingsprosent på 100 eller mer. Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten., viser at andelen i heltidsstillinger (dvs. 100 prosent eller mer) er høyest blant sysselsatte uten innvandrerbakgrunn, på 82 prosent (figur 6). Norskfødte med innvandrerforeldre har tilsvarende andel på 78 prosent, mens det er noe større avstand til innvandrerne som har 69 prosent i heltid. Disse forskjellene må blant annet ses i lys av fordelingene på yrkesgrupper, der vi så at innvandrerne hadde en høy andel i salgs- og serviceyrker. Dette er yrker hvor deltidsarbeid er mye utbredt.
Det kan ellers poengteres at innvandrere fra India og Bosnia-Hercegovina har andeler i heltid på henholdsvis 89 og 84 prosent og ligger dermed også over snittet for sysselsatte uten innvandrerbakgrunn.
Innvandrerkvinner har lavest andel i heltid
Sysselsatte kvinner uten innvandrerbakgrunn og de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre har omtrent like stor heltidsandel (76 prosent), mens det er et markant skille i forhold til innvandrerkvinnene som har en andel i heltid på 60 prosent (figur 7).
Hos menn er nivået noe høyere i alle tre grupper, og de uten innvandrerbakgrunn ligger høyest med en andel i heltid på 88 prosent. Norskfødte menn med innvandrerforeldre ligger noe lavere, på 81 prosent. Samtidig er avstanden til innvandrermenn, som har en heltidsandel på 78 prosent, følgelig ikke så stor.
Referanser
Berge, Christoffer & Handeland Skjæveland, Martin (2024): Hvor mange ukrainere jobber i Norge? Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2024: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/hvor-mange-ukrainere-jobber-i-norge
Olsen, Bjørn & Askvik, Tanja (2021). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019. (Rapporter 2021/5): Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2019
