En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå har sett på konsekvensene av de omfattende smitteverntiltakene som ble innført i mars 2020. Rapporten, som følger arbeidsmarkedet og lønnsutviklingen fram til mai 2021, viser at de som ble hardest rammet var næringene overnattings- og serveringsvirksomhet, transport og lagring, personlig tjenesteyting, som blant annet omfatter kultur- og fritidsaktiviteter, og forretningsmessig tjenesteyting, der blant annet vakttjenester, reisebyråvirksomhet og arbeidskrafttjenester inngår. Mange av personene som hadde jobber i disse næringene var ofte i jobber som krevde mindre utdanning, og det var mange unge som hadde disse jobbene.
─ Smitteverntiltakene fra mars i fjor gikk ut over de delene av arbeidsmarkedet der fysisk kontakt mellom mennesker er viktig. De samme næringene vil påvirkes av tiltakene som ble innført for å begrense sosial kontakt nå i desember, sier seniorrådgiver Håkon Grini i SSB.
Tabell 1. Samgruppering av næringer etter grad av påvirkning fra pandemien og smitteverntiltakene
| Mest rammet: | Middels rammet: | Minst rammet: |
|---|---|---|
| Transport og lagring | Industri | Jordbruk, skogbruk og fiske |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | Bygge- og anleggsvirksomhet | Bergverksdrift og utvinning |
| Forretningsmessig tjenesteyting | Varehandel, reparasjon av motorvogner | Elektrisitet, vann og renovasjon |
| Personlig tjenesteyting | Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift | Informasjon og kommunikasjon |
| Finansiering og forsikring | ||
| Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring | ||
| Undervisning | ||
| Helse- og sosialtjenester |
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabellen over viser også næringer som i mindre grad ble rammet, samt næringer som i liten grad ble rammet. Sistnevnte næringer opprettholdt i stor grad et normalt aktivitetsnivå i perioden som undersøkes i rapporten, selv om også arbeidstakere og arbeidsgivere her opplevde endringer i organiseringen av arbeidet.
Permitteringer og arbeidsledighet på våren
I tiden etter 12. mars 2020 ble mange utsatt for permitteringer, samtidig som mange også mistet jobb eller fikk redusert arbeidstid. Andre beholdt jobbene, men mange av disse måtte tilpasse seg hjemmekontor.
Fra mars til mai 2020 falt antall Arbeidsforhold og jobber brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innebefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir slått sammen til én jobb. (jobber) med nesten 110 000. I samme periode i 2019 var det en vekst, en trend vi også så i 2018, men altså ikke i 2020. Jobbene som ble borte etterlot mange personer som arbeidsledige. Samtidig var det mange som kom tilbake i arbeid i løpet av sommeren og høsten, men arbeidsmarkedet var likevel betydelig endret fra årene før.
Særlig hardt rammet var næringen overnattings- og serveringsvirksomhet, som er næringen med lavest gjennomsnittsalder. I tillegg er utdanningsnivået og lønnsnivået i denne næringen lavere enn i mange andre næringer.
Rapporten ser også på utviklingen måned for måned. Tallene viser at etter den første nedstengingen begynte en betydelig opphenting i løpet av sommeren. Denne positive utviklingen varte til senhøsten 2020, da trenden igjen snudde fremover mot april 2021. Deretter trer tilsynelatende en forbedring igjen inn.
─ Mange som havnet utenfor arbeidslivet grunnet for eksempel permittering kom tilbake til de samme jobbene etter hvert. Atter andre endte som arbeidssøkere over lengre tid eller fant jobber i andre næringer. Mange av de som var i «samme jobb» fikk midlertidig redusert sin arbeidstid i 2020, forteller Grini.
Av figur 1 ser vi utviklingen i faktisk antall arbeidsforhold (lys grønn linje) og en av uendelig mange mulige alternativer uten smitteverntiltak og nedstenging (mørk grønn linje). Hensikten med figuren er å vise hvor vesentlig utviklingen med smitteverntiltak avviker fra et mulig alternativ uten pandemien.
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.
