Veksten i Privat sektor og offentlig eide foretak omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak. Sistnevnte omfatter statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, f.eks. Equinor, Statnett, Telenor, mv., som også inkluderer offentlig eide foretak, utgjorde vel 67 000 Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.. I Statsforvaltningen omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert. var økningen på 2,6 prosent mellom 4. kvartal 2020 og 4. kvartal 2021. Lavest vekst i denne perioden var det i kommunal forvaltning med 1 prosent og fylkeskommunal forvaltning med 0,8 prosent.
- Sammenlignet med før pandemien (4. kvartal 2019) var veksten i antall sysselsatte på 1,9 prosent. Stats- og fylkeskommunal forvaltning hadde den sterkeste økningen i denne to års perioden, mens privat sektor hadde sterkest økning fra 2020 til 2021, sier seksjonssjef Tonje Køber.
Vekst i alle fylker
Antall sysselsatte økte i samtlige av landets fylker fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021. Størst vekst var det i Oslo med 4,4 prosent. I tillegg til Oslo hadde Viken og Agder (begge med 3,3 prosent) og Rogaland (3,1 prosent) en vekst som var over landsgjennomsnittet på 3 prosent. Øvrige fylker hadde altså en vekst som var lavere enn samlet for hele landet. Lavest vekst var det i Nordland med 1,7 prosent.
Sammenlignet med 4. kvartal 2019 kommer fremdeles Oslo best ut med en vekst i antall sysselsatte på 3 prosent. Innlandet og Troms og Finnmark hadde lavest vekst i denne perioden, begge med 0,5 prosent.
Antall sysselsatte i kommuner
Det er mange tabeller i statistikkbanken som viser sysselsettingen etter blant annet kommune, detaljert næring, sektor, arbeidstid og utdanning.
Tabell 1 nedenfor viser sysselsatte etter arbeidsstedskommune og er basert på statistikkbanktabell 13470. Vi ser for eksempel at det fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2021 var en vekst i Fredrikstad på om lag 1 800 sysselsatte, som tilsvarer en vekst på 5,4 prosent. I samme periode var det en vekst i Kristiansund på vel 80 sysselsatte (0,7 prosent).
Tabell 1. Sysselsatte, etter arbeidsstedskommune. 4. kvartal 2019 - 2021
Tabell 2 viser kombinasjonen av sysselsatte etter arbeidsstedsfylke og sektor og er basert på statistikkbanktabell 13472. I for eksempel Troms og Finnmark var det en vekst i statsforvaltningen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2021 på 7 prosent. I privat sektor (utenom offentlig eide foretak) var det i samme periode en nedgang på 0,9 prosent.
Tabell 2. Sysselsatte etter arbeidsstedsfylke og sektor. 4. kvartal 2019 - 2021
1. januar 2021 trådde den nye loven om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå (statistikkloven) i kraft i sin helhet. Den nye loven endrer kravene til anonymisering av virksomheter og foretak. Det innebærer at mange tall i tabellene i statistikkbanken etter region, næring og sektor må anonymiseres/undertrykkes fordi tallene avslører enkeltopplysning om indirekte identifiserbar virksomhet/foretak. Ny lov gjelder tall som publiseres fra og med 2021. Det er laget to nye statistikkbanktabeller, tabell 13470 og 13472, uten anonymisering av den statistiske enheten (virksomhet og foretak), etter unntak i statistikkloven §7(3) om «åpne tilgjengelige opplysninger». Det samme grunnlaget ligger åpent i Enhetsregisteret. Dette unntaket gjelder ikke tabeller som inneholder andre opplysninger om enkeltenheter enn sysselsatte etter næring og sektor, for eksempel alder, kjønn, heltid/deltid, osv. Disse tabellene må derfor anonymiseres for å unngå avsløring av enkeltvirksomheter.
