Rekordmange overføringsflyktninger

Hovedårsaken til at det ble bosatt så mange overføringsflyktningerOverføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger, er personer som blir overført til et tredje land etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)".Lukk, eller kvoteflyktninger, i 2021, var at 600 ubrukte plasser fra koronaåret 2020 ble overført til året etter. Dette var 2 000 flere enn i 2020. Forrige gang det ble bosatt flere enn 3 000 overføringsflyktninger var i 2016, som følge av flyktningkrisen i Syria.

I SSBs datagrunnlag er det registrert i alt 48 500 førstegangsinnvandringer som overføringsflyktninger i perioden fra 1970-tallet og til og med 2021. Ved inngangen til 2022 var 45 000 personer, som er 93 prosent av alle som har kommet som overføringsflyktninger til Norge, fortsatt bosatt i landet. 5 prosent har utvandret og 2 prosent er døde. Gruppen utgjorde 18,4 prosent av alle personer med flyktningbakgrunnBetegnelsen inkluderer alle personer som selv kom som flyktninger, samt familietilknyttede til disse, og kan i sammenheng med innvandringsgrunn bli brukt som synonym til "kommet på grunn av flukt".Lukk, 5,5 prosent av alle innvandrere, og 0,8 prosent av hele befolkningen.

Til sammenligning var det i alt 115 000 asyltilfeller eller personer med opphold på humanitært grunnlag bosatt i landet på samme tidspunkt, noe som utgjorde 46,9 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn, 14,0 prosent av alle innvandrere, og 2,1 prosent av hele befolkningen.

Flest fra Syria

Det ble bosatt vel 1 000 personer fra Syria i 2021, som utgjorde 30 prosent av alle nyankomne overføringsflyktninger. Afghanere og kongolesere var de nest største gruppene, med om lag 500 fra hvert land (Strøm, 2022). 

De 45 000 overføringsflyktningene som bodde i Norge ved inngangen til 2022 har bakgrunn fra 118 land. Ser vi tilbake i tid finner vi at forskjellige land har dominert i ulike perioder. Vietnam, Iran, Irak var blant de største gruppene på 1980- og 1990-tallet, mens det ble gjenbosatt mange fra Myanmar og Afghanistan på 2000-tallet. Uttaket av flyktninger fra Kongo startet på slutten av 1990-tallet og økte i omfang fra midten av 2000-tallet. Fra 2018 ble igjen bosatt mange flyktninger fra Kongo. Syria har vært det dominerende landet siden 2014, og om lag 6 av 10 overføringsflyktninger som har kommet til Norge siden 2014 er herfra (figur 1).

Overvekt av barn og unge voksne

Ser vi på alder ved ankomst blant alle bosatte overføringsflyktninger, finner vi at nær halvparten var under 18 år, 22 prosent var 18-29 år, 17 prosent var 30-39 år og kun 11 prosent var 40 år eller eldre. Overføringsflyktninger er med andre ord en gruppe med overvekt av barn og unge voksne.

Alderssammensetningen varierer likevel noe fra kohort til kohort. Blant dem som fortsatt er bosatt i landet, ved inngangen til 2022, finner vi at andelen barn under 18 år har variert fra 36 prosent i 1990-kohorten til 60 prosent i 2017-kohorten. Siden 2013 har barn utgjort halvparten eller mer av dem som har blitt tatt ut som overføringsflyktninger. 54 prosent av dem som ble gjenbosatt i både 2020 og 2021 var barn under 18 år (figur 2).

Kjønnsfordelingen blant overføringsflyktninger har også endret seg over tid, og selv om det totalt sett fortsatt er flest menn (52 prosent), har flertallet av dem som har kommet etter 2008 vært kvinner. Dette må sees i sammenheng med kvinneperspektivet som ble praktisert fra 2009.

Vedtak om uttak av enkeltpersoner skal bygge på behov for internasjonal beskyttelse og behov for gjenbosetting. Ut over dette skal det tas hensyn til såkalt barneperspektiv (barnefamilier med barn under 18 år prioriteres), kvinneperspektiv (utsatte kvinner er en prioritert gruppe) og integreringsperspektiv (de med utdanning og yrkeserfaring av relevans for norsk arbeidsliv prioriteres). Fra 2020 er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBTIQ+) som gruppe og som individ prioritert ved uttak av overføringsflyktninger. Disse uttakskriteriene gir en overvekt av barn og unge voksne ved bosetting av overføringsflyktninger.

Nær halvparten bodde i Viken, Oslo eller Vestland

Ved inngangen til 2022 bodde det overføringsflyktninger i 328 av landets 356 kommuner, og i alle 11 fylker. Om lag halvparten av overføringsflyktningene bodde enten i Viken (25 prosent), Oslo (14 prosent) eller Vestland (9 prosent). De største andelene av hele befolkningen og innvandrere bodde også i disse tre fylkene ved samme tidspunkt. Lavest andel av overføringsflyktningene bodde i Nordland og Møre og Romsdal (4 prosent hver). 5 prosent av overføringsflyktningene bodde i Troms og Finnmark, mens 7-9 prosent bodde i de resterende fylkene. Dette bosettingsmønsteret er først og fremst et resultat av prioriteringen om at flyktninger skal bosettes i alle landsdeler gjennom en styrt og spredt bosetting.

Bosettingsmønsteret påvirkes i tillegg av flytteadferden til flyktninger. SSBs monitor for sekundærflytting viser at personer med flyktningbakgrunn som blir bosatt i Oslo er mest bofaste, mens det er større fraflytting fra de nordligste fylkene (Strøm og Kirkeberg, 2021). Sekundærflyttingsmonitoren viser også at overføringsflyktninger er den meste bofaste gruppen blant alle personer med flyktningbakgrunn (Strøm et al., 2020).

Botid varierer med landbakgrunn

Botiden varierer mye etter hvilke land overføringsflyktningene kommer fra, da forskjellige grupper har vært dominerende i ulike perioder. For overføringsflyktninger som har kommet i flere bølger, på grunn av langvarige behov for beskyttelse og gjenbosetting, er det naturligvis stor spredning i botiden. Gjennomsnittsbotid var på 13,2 år for alle bosatte overføringsflyktninger ved inngangen til 2022. Ser vi på det største landene finner vi at personer med bakgrunn fra Libanon, Uganda og Syria har kortest gjennomsnittlig botid på 3- 4 år, mens personer med bakgrunn fra Vietnam har lengst gjennomsnittlig botid på 33 år. Kongolesere, eritreer og sudanesere har i snitt bodde i under 10 år i landet, mens overføringsflyktninger fra Etiopia, Afghanistan, Somalia og Myanmar har bodd i snitt i 12-14 år. Norge har tatt imot overføringsflyktninger fra Iran og Irak i over 30 år og begge grupper har bodd i snitt over 20 år i landet ved inngangen til 2022.

Halvparten har grunnskoleutdanning

Utdanning er viktig for innvandreres vei inn i arbeidsmarkedet og graden av selvforsørgelse. Halvparten av overføringsflyktningene har grunnskole som høyeste oppnådde utdanningsnivå, 23 prosent har videregående skole nivå, og 21 prosent har universitets- og høgskolenivå. Alle personer med flyktningbakgrunn har en tilnærmet lik fordeling når det gjelder utdanningsnivå. Sammenligner vi med innvandrere finner vi derimot større forskjeller. 29 prosent av denne gruppen har utdanning på både grunnskole og videregående skole nivå og 39 prosent har høyere utdanning.

Under halvparten sysselsatt

Arbeidsmarkedet er en viktig arena for å skape gode levekår og for å kunne gjennomføre god integrering av innvandrere i Norge. 65 prosent av alle overføringsflyktninger i alderen 15-66 år var i arbeid eller utdanning i november 2020. Dette er nesten samme andel som for alle flyktninger sett under ett (66 prosent), men en del mindre enn for alle innvandrere samlet (73 prosent) og betydelig mindre enn for hele befolkningen (82 prosent). Blant mannlige overføringsflyktninger var andelen som er tilknyttet arbeidslivet eller under utdanning (inklusive introduksjonsprogram) noe høyere enn blant kvinnelige, med 67 mot 63 prosent. Ser vi på andel sysselsatte (inkludert de som er sysselsatt og under utdanning), er kjønnsforskjellen enda større, med 49 prosent blant mannlige overføringsflyktninger og 41 prosent blant kvinnelige. 

Det er særlig andelen sysselsatte totalt som er betydelig mindre blant overføringsflyktninger enn i befolkningen generelt, med 45 prosent mot 73 prosent. Andelen som er under utdanning (og ikke samtidig er sysselsatt), var 13 prosent for overføringsflyktninger, mens 7 prosent deltok i introduksjonsprogrammet. Til sammenligning var totalt sett 9 prosent av befolkningen i utdanning (ikke sysselsatt samtidig). Her er det verdt å merke seg at overføringsflyktningene er noe overrepresentert i de yngste aldersgruppene sammenlignet med befolkningen generelt (Utne og Strøm, 2020). Dette vil kunne gi seg utslag i andelene som er i arbeid og utdanning i forhold til befolkningen generelt.

Seks av ti er sysselsatt etter tolv år

Når vi skal se på hvilken innvirkning botid har på arbeidsmarkedstilknytningen for overføringsflyktninger, tar vi utgangspunkt i dem som er 18 år eller eldre når de kommer til landet. System for persondata (SFP) gir oss mulighet til å følge bosettingskullene årlig fra november 2008 til og med november 2020, det vil si fram til de har inntil 12 års botid.

Overføringsflyktninger vil normalt sett komme med i introduksjonsprogrammet kort tid etter at de har blir bosatt, og programmet varer for de flestes vedkommende i to år.

I november i ankomståret er 2 av 3 overføringsflyktninger i introduksjonsprogrammet, men den siste tredjedelen ikke er tilknyttet arbeidsmarkedet. Etter ett år deltar 8 av 10 i introduksjonsprogrammet, og etter to år om lag halvparten. Med andre ord begynner en del å bli ferdige med programmet og går over i arbeid, utdanning eller eventuelt mottar andre ytelser fra det offentlige. Ser vi på andelen som er arbeidsmarkedstilknyttet totalt (i arbeid eller utdanning), er den størst for dem med ett års botid, 88 prosent. Etter hvert som introduksjonsprogrammet avsluttes, synker andelen med arbeidsmarkedstilknytning og stabiliserer seg så på i overkant av 50 prosent for dem mellom 3 og 9 års botid.

Høy andel sysselsatte fra Vietnam og Myanmar

Figur 8. viser andelen overføringsflyktninger i alderen 15-66 år som er arbeidsmarkedstilknyttet for utvalgte land. De største andelene finner vi for overføringsflyktninger fra Myanmar og Kongo med nær 80 prosent i arbeid eller utdanning. Også blant personer med bakgrunn fra Eritrea og Sudan er andelen høy, med nær 70 prosent, mens Vietnam ligger på 62 prosent og Syria på 61 prosent. Det er likevel store forskjeller mellom disse landene, og mye av dette kan trolig forklares med ulik gjennomsnittlig botid. Spesielt har overføringsflyktninger med bakgrunn fra Myanmar og Vietnam relativt lang botid i Norge, og vi ser at andel sysselsatte fra disse landene er høy i forhold til andre. Fra Vietnam er det nå nesten ingen under utdanning, hvilket henger sammen med den lange botiden.

Sammenliknet med 2018 er det syrere som i størst grad har endret status på arbeidsmarkedet (Strøm, Lunde og Lysen, 2020). I 2018 var omtrent 75 prosent av syriske overføringsflyktningene tilknyttet arbeidslivet, to år senere er andelen redusert med 15 prosentpoeng. Flere syrere har botid som strekker seg over to år, slik at færre er tilknyttet introduksjonsprogrammet. Andelen syrere som er under utdanning har økt med om lag 10 prosentpoeng i forhold til 2018. I 2018 var i underkant av 20 prosent under utdanning eller sysselsatt og under utdanning, i 2020 var omtrent 30 prosent av alle syrere tilknyttet en utdanningsinstitusjon.

Blant overføringsflyktningene fra Sudan og Kongo er relativt mange fremdeles under utdanning (inklusive introduksjonsprogrammet) med henholdsvis 41 og 54 prosent, samtidig som andelen sysselsatte (ikke under utdanning samtidig) ligger på rundt 25 prosent.

Den klart minste andelen arbeidsmarkedstilknyttede finner vi blant overføringsflyktningene fra Somalia og Irak med henholdsvis 48 og 49 prosent. For de fra Somalia er det særlig andelen sysselsatte som er lav, med snaut 30 prosent og dette gjelder ikke bare for overføringsflyktninger, men også når vi ser alle flyktninger fra Somalia under ett (Olsen og Bye, 2022).

Halvparten av kvinnene jobber deltid

En person regnes som sysselsatt dersom vedkommende arbeider én time eller mer i referanseuka. Det er imidlertid stor forskjell på en heltidsjobb og en jobb som bare varer noen få timer i uka.  En stillingsprosent på 100 eller mer betyr at vedkommende arbeider heltid. Hvor mange timer per uke dette innebærer, kan imidlertid variere fra yrke til yrke. Det  kan derfor være interessant å undersøke hvor stor andel av de sysselsatteSysselsatte består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. SSB følger definisjonen fra Internasjonal Labour Organization (ILO), der sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken fastsettes ett som det viktigste.Lukk som jobber som heltidsansatte.

I befolkningen mellom 15 og 66 år er det om lag 3 av 4 som jobber heltid, mens den tilsvarende andelen blant overføringsflyktninger er om lag 6 av 10 . Det er imidlertid stor forskjell på kvinner og menn, og det går frem av figur 9 at mens halvparten av de kvinnelige overføringsflyktninger jobber heltid, er andelen menn om lag 7 av 10.

Også med tanke på landbakgrunn er det relativt store forskjeller i heltidsandel blant overføringsflyktningene, og det er de landene med lang gjennomsnittlig botid som har flest heltidsansatte. Vietnameserne er den gruppen med høyest andel heltidsansatte med 83 prosent. Til forskjell fra andre land er vietnamesiske lønnstakere i stor grad heltidsansatte uavhengig av kjønn, og 74 prosent av kvinnene og 88 prosent av mennene jobber heltid. Det også verdt å merke seg at en høy andel irakere er heltidsansatte (69 prosent), på tross av at irakere som gruppe har lav tilknytning til arbeidslivet sammenlignet med andre overføringsflyktninger. Samtidig er Irak et land med relativt lang gjennomsnittlig botid (se figur 4).

Blant overføringsflyktninger med bakgrunn fra Eritrea, Kongo og Sudan er det størst andel av lønnstakerne som jobber deltid, og det er betraktelig større andel deltidsansatte kvinner enn menn. Overføringsflyktninger fra Myanmar er i stor grad tilknyttet til arbeidslivet (se figur 3), med relativt høy andel sysselsatte. Samtidig er andel deltidsansatte forholdsvis høy med om lag 40 prosent, og det er forholdsvis stor forskjell mellom menn (75 prosent) og kvinner (41 prosent).

Lavt inntektsnivå blant overføringsflyktninger

Personer med flyktningbakgrunn har lave inntekter sammenlignet med andre innvandrere og den øvrige befolkningen. Dette er en gruppe som er sterkt overrepresentert nederst i inntektsfordelingen (Omholt, 2019). Personer med flyktningbakgrunn, og særlig overføringsflyktninger, har ofte svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og mange er avhengige av ulike økonomiske stønader som for eksempel introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger, sosialhjelp og bostøtte.

Selv om inntekt blir registrert på individnivå, blir den ofte delt med andre medlemmer av samme husholdning. Den økonomiske velferden til individene bestemmes derfor ut fra den samlede inntekten til husholdningen de tilhører. For å kunne sammenligne inntektene til personer i husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av forbruksvekter, slik at man kan regne ut hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha for å for å ha samme økonomiske velferd som en aleneboende person.

Mens hele befolkningen har en medianinntekt på 407 000 kroner, har innvandrere en del lavere – 327 000 kroner. Blant de som har flyktningbakgrunn er inntektsnivået enda lavere, enten vi ser på alle flyktninger eller kun overføringsflyktninger – henholdsvis 265 000 og 242 000 kroner. Blant overføringsflyktningene er det imidlertid store forskjeller i inntektsnivået når vi ser på landbakgrunn. De med bakgrunn fra Vietnam har høyest inntekt, med 353 000 kroner, som er høyere enn for alle innvandrere. Overføringsflyktninger fra Iran, Myanmar, Afghanistan og Irak har alle høyere medianinntekt enn alle overføringsflyktninger sett under ett, men lavere enn alle innvandrere. Nederst i fordelingen finner vi overføringsflyktninger fra Kongo og Syria med om lag 200 000 kroner i median inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Lave yrkesinntekter blant overføringsflyktninger

Husholdningenes samlede inntekt består av yrkesinntekt, kapitalinntekter og ulike typer overføringer. Lave inntekter er ofte knyttet til svak eller manglende yrkestilknytning. Et viktig skille i økonomisk velferdsnivå går ofte mellom de som har en tilknytning til arbeidslivet og de som av ulike grunner står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, og som derfor er avhengig av ulike typer stønader. Inntektsnivået til stønadsmottakere vil som regel ligge lavere enn den inntekten man kan oppnå som arbeidstaker.

Fordi overføringsflyktninger har en langt yngre alderssammensetning enn hele befolkningen, avgrenser vi her til husholdninger der hovedinntektstaker er i yrkesaktiv alder – 20-66 år – når vi sammenligner inntektssammensetningen til de ulike husholdningene.

Blant husholdninger generelt og blant husholdninger der hovedinntektstaker er innvandrer består 77 prosent av samlet husholdningsinntekt av yrkesinntekt. For alle husholdninger hvor hovedinntektstaker har flyktningbakgrunn utgjør yrkesinntekt 64 prosent av samlet inntekt. Ser vi kun på husholdningene til overføringsflyktninger, er andelen enda lavere – 58 prosent. Mange av disse husholdningene mottar mye av sin inntekt i form av ulike stønader, men igjen finner vi store forskjeller når vi sammenligner på tvers av landbakgrunn.

Vietnamesere og myanmarere har sterk yrkestilknytning

Blant overføringsflyktninger er det de med landbakgrunn fra Vietnam som har høyest inntektsnivå. Yrkesinntekt utgjør 69 prosent av samlet husholdningsinntekt, som gjør at de er blant dem med størst andel yrkesinntekt, som vi ser av figur 11. Dette kan sees i sammenheng med at vietnameserne har vært bosatt lenge i Norge, i gjennomsnitt 33 år.

Overføringsflyktninger med bakgrunn fra Iran og Myanmar har noe lavere inntekter enn dem fra Vietnam. Til tross for at myanmarerne har kortere botid – 14 år – har de likevel større andel yrkesinntekt enn vietnameserne, 78 prosent av samlet inntekt, og mottar relativt lite overføringer. Inntektsnivået er likevel lavere enn for både vietnamesere og iranere. Til tross for en relativt sterk yrkestilknytning er det mange som jobber deltid. Iranerne har lengre botid enn dem som har bakgrunn fra Myanmar – 21 år – men yrkesinntekten deres utgjør en mindre andel av samlet inntekt – 64 prosent. De mottar imidlertid mer i overføringer, som kompenserer noe for en relativt svak yrkestilknytning. Uføretrygd alene utgjør 14 prosent av samlet husholdningsinntekt.

Mange irakere og afghanere får uføretrygd

Irakere er blant dem med lengst botid (i gjennomsnitt 22 år). De har relativt liten andel yrkesinntekt – bare 55 prosent av samlet husholdningsinntekt – og mottar større grad av overføringer. For eksempel kommer 2 av 10 kroner til husholdningene fra uføretrygd. Blant afghanere, som har kortere gjennomsnittlig botid – 12 år – utgjør yrkesinntekt en litt større andel enn for irakerne, 60 prosent, men også disse mottar relativt mye overføringer. Uføretrygd er den største stønaden, og utgjør 10 prosent av samlet husholdningsinntekt.

Syrere og kongolesere mottar mest overføringer

Som vi har sett er det overføringsflyktninger fra Kongo og Syria som har lavest inntektsnivå. Sammensetningen av samlet husholdningsinntekt er imidlertid forskjellig for disse to gruppene. Blant kongoleserne er det noen som har bodd lenge i Norge, men det er også mange nyankomne, og gjennomsnittlig botid er 7 år. Yrkesinntekt utgjør litt under halvparten av samlet husholdningsinntekt. Siden kapitalinntekter er nesten fraværende, betyr dette at over halvparten av samlet inntekt består av ulike typer overføringer. Mye av dette er introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger, men begge disse to gruppene av overføringsflyktninger mottar også relativt mye i sosialhjelp og bostøtte.

Syrerne er blant dem som har kortest botid i landet, i gjennomsnitt 4 år. Mange av dem er fremdeles tilknyttet introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, og de har ikke rukket å etablere seg i arbeidslivet. Yrkestilknytningen deres er derfor svak – bare 20 prosent av samlet husholdningsinntekt er fra lønnet arbeid. Introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte utgjør til sammen nesten halvparten (46 prosent) av all inntekt i husholdningene deres. I tillegg ser vi at studiestipend fra Lånekassen utgjør en ganske stor andel – 10 prosent. Dette kan tyde på at det bor en del personer i disse syriske husholdningene som er under utdanning.

Halvparten av overføringsflyktningene har vedvarende lavinntekt

Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntektVedvarende lavinntekt er definert som det å ha en inntekt etter skatt per forbruksenhet som i gjennomsnitt over en periode på tre år (2018-2020), er under 60 prosent av mediangjennomsnittet for alle personer i privathusholdninger i samme treårsperiode.Lukk, men det er betydelige variasjoner innen innvandrerbefolkningen, for eksempel med hensyn til landbakgrunn og botid (Hattrem, 2022). Figur 12 viser at det i hele befolkningen var 10 prosent som hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2018-2020, og at det gjaldt 27 prosent av alle innvandrere. For personer med flyktningbakgrunn hadde 44 prosent permanent lavinntekt. Ser vi kun på overføringsflyktninger hadde nesten halvparten – 49 prosent – vedvarende lavinntekt. Årsaken er først og fremst lav tilknytning til arbeidsmarkedet i kombinasjon med at mange overføringsflyktninger bor i store husholdninger, og har forsørgeransvar for mange barn. Det er imidlertid store variasjoner når vi ser på landbakgrunn og antall barn i husholdningene.

Uttakskriteriene for hvem som blir prioritert for gjenbosetting har ført til at det er mange store barnefamilier blant overføringsflyktninger i Norge. Over halvparten av dem som er blitt bosatt de to siste årene er under 18 år. Store barnefamilier vil ha flere å dele inntekten med, og det har vist seg at barn som er overrepresentert i lavinntektsgruppen ofte kommer fra land der det er vanlig med store familier og svak yrkestilknytning blant mødrene (Epland & Kirkeberg, 2014 og Epland & Normann, 2021). Blant overføringsflyktninger er det store forskjeller når vi ser på landbakgrunn og hvor mange barn de har forsørgeransvar for i husholdningene.

Relativt lite lavinntekt blant overføringsflyktninger fra Vietnam og Myanmar

Overføringsflyktninger med bakgrunn fra Vietnam er de som har minst andel med vedvarende lavinntekt – 16 prosent. Det er størst andel med lavinntekt blant husholdninger uten barn, sammenlignet med dem med hjemmeboende barn under 18 år, men forskjellene er små. Det er heller ikke mange vietnamesere som bor i store barnefamilier. Vi har også tidligere sett at de har relativt sterk yrkestilknytning.

Overføringsflyktninger fra Myanmar har også en forholdsvis sterk yrkestilknytning – yrkesinntekt utgjør 78 prosent av samlet husholdningsinntekt. Til tross for dette er inntektsnivået likevel relativt lavt, og 1 av 4 overføringsflyktninger fra Myanmar bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette er likevel en langt mindre andel enn for alle overføringsflyktninger, og bare vietnameserne har mindre andel med permanent lavinntekt. Blant myanmarerne er andelen med vedvarende lavinntekt nesten like stor for dem som bor i husholdninger uten barn som blant dem som har tre eller flere barn. De som bor i husholdninger med ett eller to barn har minst andel med permanent lavinntekt.

Mange overføringsflyktninger er det en tydelig sammenheng mellom antall hjemmeboende barn i husholdningene og vedvarende lavinntekt. Jo større forsørgeransvar husholdningene har, desto mer overrepresentert er de i lavinntektsgruppen. Blant alle overføringsflyktninger er det en langt større andel blant husholdninger med tre eller flere barn, enn blant dem med bare ett eller to barn, som har vedvarende lavinntekt. Forskjellen mellom små og store husholdninger er særlig tydelig for dem som har landbakgrunn fra Iran, Irak, Afghanistan og Kongo.

Syriske overføringsflyktninger overrepresentert i lavinntektsgruppen

Uavhengig av husholdningsstørrelse er det syrerne som er mest overrepresentert i lavinntektsgruppen. I alt bor 9 av 10 syriske overføringsflyktninger i husholdninger med vedvarende lavinntekt, som er en langt større andel enn blant overføringsflyktninger fra andre land.

Syrerne har både kort botid og svak yrkestilknytning, og det er svært vanlig for dem å bo i husholdninger med mange barn. Blant syriske overføringsflyktninger som bor i husholdninger med bare ett barn har 69 prosent vedvarende lavinntekt, mens det gjelder 84 prosent av dem som bor i husholdninger med to barn. Blant dem som bor i husholdninger med tre eller flere barn, som er ganske vanlig blant syriske overføringsflyktninger, har nesten alle – 96 prosent – vedvarende lavinntekt.

Referanser

Epland, J.; Kirkeberg, M. I. (2014): Flere innvandrerbarnefamilier med lavinntekt. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-innvandrerbarnefamilier-med-lavinntekt

Epland, J., & Normann, T. (2021). 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Hattrem, A. red. (2022): Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022 

Kirkeberg, M. I. & Strøm, F. (2021): Mer bofaste flyktninger. Artikkel. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/flytting/artikler/mer-bofaste-flyktninger

Kulasingam, A. S., Strøm, F., Lunde, H. & Bratholmen, N, V, L. (2020): Overføringsflyktninger 2020. SSB Rapporter 2021/32. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/overforingsflyktninger-2020

Omholt, E. red. (2019): Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. SSB Rapporter 2019/33. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/_attachment/401236?_ts=16e12ba0ff0

Strøm, F., Kirkeberg, M. I. & Epland, J. (2020). Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016. SSB Rapporter 2020/36. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-ogpublikasjoner/monitor-for-sekundaerflytting--432696

Strøm, F. & Kirkeberg, M. I. (2021). Mer bofaste flyktninger.  https://www.ssb.no/befolkning/flytting/artikler/mer-bofaste-flyktninger

Strøm, F. (2022): Flere overføringsflyktninger til Norge. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/personer-med-flyktningbakgrunn/artikler/flere-overforingsflyktninger-til-norge

Utne, H. & Strøm F. (2020): Overføringsflyktninger 2019. SSB Rapporter 2020/2. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/overforingsflyktninger-2019

Olsen, B. & Bye, K. S. (2022): Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020. SSB Rapporter 2022/12. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2020

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet