– Selv om Norge regnes for å være et av de mest likestilte landene i verden har vi likestillingsutfordringer. Andelen kvinner som jobber deltid er fortsatt stor, inntektsforskjellene vedvarer og kjønnsforskjellene i utdanningsnivå fortsetter å øke, sier likestillingskoordinator Hanna Stangebye Arnesen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Gjennom tolv ulike indikatorer kartlegger SSB hvert år hvordan det går med kjønnslikestillingen i landets kommuner.
– Vi ser at kjønnslikestillingen sakte går i riktig retning i de fleste indikatorene, men i høyere utdanning ser vi at kjønnsforskjellene øker, sier Arnesen.
Utdanningsgapet øker
Utdanningsnivået øker både blant kvinner og menn. Samtidig ser vi at andelen kvinner med høyere utdanning øker raskere enn menn, dermed øker også utdanningsgapet.
Det er blant de med Omfatter (i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år og (ii) fra og med 1998/99 også alle som har avlagt 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, uavhengig av om de har fullført en grad på høyere nivå. vi ser de store kjønnsforskjellene. Andelen kvinner med kortere utdanning har økt raskere enn menn siden 1980-tallet. Dette kan til dels forklares av at utdanninger med store student-kull, som sykepleierutdanning, er kvinnedominert. Ser vi på andelen som tar Omfatter (i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år og (ii) alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode. er det veldig liten forskjell mellom kvinner og menn i 2022.
I over halvparten av kommunene har færre enn 20 prosent av menn høyere utdanning, mens dette kun gjelder én kommune for kvinner. I syv kommuner har majoriteten av kvinnene høyere utdanning mot kun to kommuner for menn.
– Det er en høyere andel kvinner med høyere utdanning enn menn i alle kommuner, sier Arnesen.
Fortsatt flest mannlige ledere
Andel kvinnelige Ledere er kodet som standard for yrkesklassifisering (her brukes et-siffernivå, 1. Lederyrker) i alder 20 – 66 år og består av kun lønnstakere, ikke selvstendige. Fra og med 2011 ligger yrkesstandard STYRK-08 til grunn for indikatoren. (20 – 66 år) i Norge har økt gradvis i de 14 årene indikatorene dekker. I 2022 var 38 prosent av alle ledere kvinner.
– Vi ser en økning i andel kvinner blant ledere i alle fylker. Det er i Oslo, Nordland og Troms og Finnmark det har vært høyest andel kvinner blant ledere de siste tre årene. Her var andelen kvinnelige ledere rett over 40 prosent, sier Arnesen.
Det er store forskjeller mellom kommunene. I 2022 varierer andelen kvinnelige ledere fra 20 prosent i noen kommuner til 63 prosent i andre. Spesielt i små kommuner kan vi se store endringer fra år til år. Det er fordi det er færre lederstillinger i små kommuner, og små endringer vil dermed kunne gi store utslag.
Andel kvinner i deltid går ned
SSB har tidligere påpekt at en av de største likestillingsutfordringene er stabilt store kjønnsforskjeller i deltidsarbeid. Andel sysselsatte kvinner (20 – 66 år) som jobber Deltid omfatter alle sysselsatte med en stillingsprosent mindre enn 100 prosent. har gått litt ned samlet sett. Samtidig er andel kvinner som jobber deltid fortsatt mye høyere enn menn. 35 prosent av sysselsatte kvinner jobbet deltid i 2022, tilsvarende er 16 prosent av menn.
– SSB har siden 2008 kartlagt likestilling i Norge og i løpet av denne perioden er det i indikatoren for andelen kvinner og menn som jobber deltid vi ser størst kjønnsforskjell, sier Arnesen.
Her er det også store geografiske variasjoner. Det er i Nord-Norge og på Østlandet vi ser den laveste andelen sysselsatte kvinner som jobber deltid. Vadsø, etterfulgt av Bærum, har hatt den laveste andelen kvinner i deltid de siste årene.
Andelen sysselsatte menn som jobbet deltid i 2022 har variert fra 7,8 prosent i Årdal til 36,5 prosent i Kautokeino.
Inntektsforskjell på 190 500 kr
Kvinners Bruttoinntekt består av alle skattepliktige inntekter som yrkesinntekt, ulike pensjoner og kapitalinntekter. er i snitt 190 500 kroner lavere enn menns bruttoinntekt.
– Avstanden mellom menn og kvinners bruttoinntekt blir gradvis mindre, men endringene er små fra år til år, sier Arnesen.
I Austevoll og Tysnes var forskjellen mellom menn og kvinners bruttoinntekt størst. I disse kommunene var gjennomsnittsinntekten for menn 400 000 kr mer enn for kvinner. I Karasjok og Kautokeino hadde kvinner en høyere gjennomsnittsinntekt enn menn. Igjen viser dette de store regionale forskjellene som skyldes blant annet at ulike regioner i Norge har sin lokale kontekst med varierende næringsstruktur, lokale arbeidsmarked og lokale miljøer.
Inntektsgapet mellom kvinner og menn er større enn lønnsgapet. Du kan lese mer om lønn i artikkelen; Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares.
Diagrammet viser tolv indikatorer som er viktige og relevante for å beskrive graden av likestilling mellom kvinner og menn.
