Norske kvinners liv har endret seg mye de siste tiårene. Flere kvinner tar høyere utdanning og deltar i arbeidslivet. Samtidig endrer familielivet seg: færre barn fødes, førstegangsfødende er eldre enn før, og ekteskap er mindre vanlig blant unge kvinner. Norske kvinner lever lenger enn noen gang, selv om sykdomsbyrden i deler av befolkningen øker.
I 2019 rapporterte 43 prosent av norske kvinner at de lever med langvarig sykdom eller helseproblemer, i følge statistikken Helseforhold, levekårsundersøkelsen. Selv om andelen kvinner med langvarig sykdom eller helseproblemer øker med alderen, lever også mange unge kvinner med plager. 29 prosent av unge kvinner i alderen 16 til 24 år lever med langvarige helseproblemer. Blant kvinner i alderen 67 år og eldre har over halvparten rapportert at de sliter med langvarige plager.
På hvilke områder har kvinnehelsa blitt bedre?
Selv om det fortsatt er behov for økt fokus på en bedre kvinnehelse, har det på mange områder også vært en positiv utvikling. Hvordan står det egentlig til med kvinners helse i dag? Her er fem områder der statistikken viser at kvinners helse har utviklet seg til det bedre.
1. Lav mødredødelighet
Mange kvinner skal gjennom svangerskap og fødsel i løpet av livet. Dette er en stor fysisk belastning for kvinnekroppen, selv om risikoen for at noe går alvorlig galt er svært lav i Norge i dag. Slik har det ikke alltid vært, og for mange kvinner i verden er fortsatt fødsel og forløsning forbundet med risiko.
Går vi rundt 100 år tilbake i tid, var det ikke uvanlig at kvinner mistet livet under fødsel i Norge. I den historiske statistikken Sundhetstilstanden og medisinalforholdene finner vi prestenes fødselsregistre, som viser at det var 61 691 fødende kvinner i 1923. Dette året ble det rapportert inn 172 dødsfall i barselseng, eller en mødredødelighet på 278,8 per 100 000 fødsler. Tallet inkluderer dødsfall som følge av barselfeber og alle andre svangerskaps- og barselsykdommer.
De siste årene har det blitt født i overkant av 50 000 barn hvert år i Norge. Færre enn fire kvinner mister livet grunnet komplikasjoner ved svangerskap, fødsel og barsel hvert år (Dødsårsaksregisteret, fhi.no). Fødselshelsen og omsorgen for fødende kvinner i Norge er generelt sett god. 69 prosent av fødsler hos førstegangsfødende, og 93 prosent av alle fødsler hos flergangsfødende forløper uten inngrep eller komplikasjoner, samtidig som den norske spedbarnsdødeligheten er svært lav (fhi.no).
2. Kvinner lever lenger
I 2023 var den gjennomsnittlige forventede levealderen for kvinner 84,6 år. Dette er 3,3 år lenger enn menn. Både kvinner og menns forventede levealder har økt kraftig de siste 100 årene, i takt med endringer i samfunnet. På begynnelsen av 1920-tallet var forventet levealder for kvinner 63 år.
Selv om det siden 1980-årene har vært en halvering i forskjellene mellom menn og kvinners forventede levealder, er det fortsatt slik at kvinner forventes å bli eldre. Hvorfor lever egentlig kvinner lenger enn menn? Svaret er sammensatt, men en større andel mannlige røykere og flere tilfeller av hjerte- og karsykdommer trekkes frem som mulige årsaker (fhi.no).
Selv om norske kvinner forventes å leve lenge, er de likevel ikke helt i europatoppen. I 2022 var det kvinner i Spania, Sveits og Liechtenstein som hadde den høyeste forventede levealderen. Frankrike har lenge ligget helt i toppen sammen med Spania, men falt på listen dette året grunnet koronapandemien. I de skandinaviske landene var det svenske kvinner som forventes å leve lengst (84,8 år), etterfulgt av Norge (84,4 år) og Danmark (83,2 år).
3. Nedgang i antall kvinner som dør av hjerteinfarkt
Hjerte- og karsykdommer er den nest vanligste dødsårsaken blant kvinner i Norge. Det har over tid vært økt fokus på forskjellene i symptombildet ved hjerte- og karsykdom mellom kjønnene, da kvinners sykdomsforløp ved hjerteinfarkt skiller seg vesentlig fra mennenes (lhl.no).
Det har siden 1980-tallet vært en nedgang i antall kvinner som dør av akutt hjerteinfarkt (fhi.no). Nedgangen har blant annet sammenheng med at færre røyker, at diagnose blir stilt raskere, samt innføring av bedre behandlingsformer for kvinner som får akutt hjerteinfarkt.
I 2023 mottok 2 690 kvinner behandling for hjerteinfarkt på norske sykehus, ifølge statistikken Pasienter på sykehus. Til sammenligning var det 6 292 menn som mottok behandling for samme lidelse. Det har de siste 10 årene vært en jevn nedgang for begge kjønn i denne pasientgruppen.
4. Færre norske kvinner røyker
I 2004 røyket 25 prosent av alle kvinner daglig. I 2024 er dette tallet nede i åtte prosent av den kvinnelige befolkningen. Til sammenligning røyket 26 prosent av norske menn daglig i 2004, mot åtte prosent i 2024. Flest dagligrøykere finner vi i aldersgruppen 55 til 64 år. Det er færrest kvinner i de yngre aldersgruppene som røyker daglig.
Til tross for en nedgang i røyking blant kvinner, viser statistikken Røyk, alkohol og andre rusmidler en økning i antall kvinner som bruker e-sigaretter. E-sigaretter er mer utbredt blant unge enn blant eldre og mer utbredt blant unge kvinner enn blant unge menn. Spesielt er bruk av e-sigaretter vanlig for kvinner i alderen 16–24 år. I 2024 oppga 17 prosent av kvinner i denne aldersgruppen at de bruker e-sigaretter regelmessig, det vil si daglig eller av og til, mens tilsvarende andel blant unge menn er syv prosent.
I takt med at færre kvinner røyker, har andelen kvinner som bruker snus økt. I 2014 brukte fire prosent av norske kvinner snus daglig. I 2024 har dette tallet økt til 10 prosent, på tvers av alle aldersgrupper.
5. Kvinner bruker mer tid på fysisk aktivitet
Kvinner bruker mer tid på Trening og ulike idrettsaktiviteter samt friluftsliv, turer i skog, mark, på fjellet og på stranden. enn før. I 2022 brukte kvinner, uavhengig av alder, 44 minutter på idrett og friluftsliv på en gjennomsnittsdag. Dette er 19 minutter mer enn en gjennomsnittsdag i 1970. Den aller største økningen finner vi i aldersgruppen 67 til 74 år, som har økt tiden fra 14 minutter til rett over én time på en gjennomsnittsdag.
Til sammenligning brukte menn 45 minutter på idrett og friluftsliv en gjennomsnittsdag i 2022. Dette er 13 minutter mer enn i 1970.
Turer i skog og mark er en kilde til fysisk aktivitet gjennom hele året, og nordmenn har lange tradisjoner for friluftsaktiviteter. Til tross for at det siden 1974 har vært en nedgang i deltakelsen i friluftsliv for både kvinner og menn, viser statistikken at forskjellene mellom kjønnene har blitt mindre. I dag er en del friluftsaktiviteter mindre kjønnsbetinget enn før i den forstand at det er stor overrepresentasjon av enten kvinner eller menn. Utjevningen mellom kjønnene skyldes i hovedsak at kvinner har blitt mer aktive i friluftslivsaktiviteter.
Hva er norske kvinners foretrukne treningsform? I 2024 svarte 88,3 prosent av de spurte kvinnene at de hadde trent i løpet av de siste 12 månedene, ifølge statistikken Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. Styrketrening var den foretrukne treningsformen blant kvinner, uavhengig av alder. I aldersgruppen 16-24 år hadde 84,5 prosent av kvinnene som hadde trent det siste året, drevet med styrketrening. I aldersgruppene mellom 16 og 44 år var det jogge- eller løpetur den nest mest populære aktivitetsformen. Blant kvinner i aldersgruppene 45-66 og 67 år eller eldre var sykling den mest populære aktiviteten etter styrketrening.
Til tross for mer tid brukt i aktivitet, hadde 29 prosent av norske kvinner en kroppsmasseindeks (BMI) høyere enn 27 (overvekt, fedme og alvorlig fedme) i 2019, ifølge statistikken Helseforhold, levekårsundersøkelsen. På befolkningsnivå er det trolig endringer i miljø og levevaner som kan forklare noe av økningen av overvekt og fedme de siste tiårene (fhi.no). Fedme gir over tid økt risiko for en rekke sykdommer og plager, som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og visse typer kreft.
Hva sier norske kvinner selv om egen helse?
De fleste norske kvinner vurderer sin egen helse som god eller svært god (78 prosent), ifølge statistikken Helseforhold, levekårsundersøkelsen.
81 prosent av norske menn svarte det samme. Den egenrapporterte helsen er best blant unge kvinner, og faller i takt med økende alder. Det har generelt sett vært liten endring i den egenvurderte helsen i den kvinnelige delen av befolkningen fra 2002 og fram til i dag.
