Omtrent en av fire personer som bor i en husholdning der hovedinntektstakeren er uføretrygdet, har inntekt under Årlig lavinntektsgrense settes lik 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Inntekt etter skatt per forbruksenhet er lik summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen.. Det tilsvarer 77 800 personer. Dette er en klar økning fra 2017, da andelen var 20 prosent. Siden 2012 har inntektene til denne gruppen vokst saktere enn i befolkningen totalt.
Dette er blant funnene i den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år.
– At flere uføretrygdede havner under lavinntektsgrensen skyldes først og fremst en negativ utvikling i andre inntekter som yrkesinntekter og andre overføringer, og ikke så mye endring i selve uføretrygden, sier rådgiver Lene Sandvik.
– En av årsakene til dette er at det har blitt stadig flere unge med uføretrygd, som ofte har lavere tilleggsinntekter enn de eldre, legger hun til.
Nedgang i yrkestilknytning blant trygdemottakere
Deler av hensikten med uførereformen som kom i 2015 (nav.no), var at det skulle bli enklere å kombinere uføretrygd og arbeid.
I 2020 hadde kun 2 prosent av de som bor i en lavinntektshusholdning hvor hovedinntektstaker mottar uføretrygd, yrkesinntekt som største inntektskilde. Det er en nedgang fra 2,7 prosent i 2014.
I 2017 utgjorde yrkesinntekter 17 prosent av samlet inntekt for uføretrygdede i alt. I 2020 hadde andelen sunket til 15 prosent. Nedgangen gjelder også for uføretrygdede med lavinntekt.
– Det ser altså ikke ut til at endringene i reglene for å motta uføretrygd har ført til sterkere yrkestilknytning for uføretrygdede, verken med eller uten lavinntekt, sier Lene Sandvik.
Nedgang i bostøtte
Totalt var det 325 500 personer som tilhørte en husholdning hvor hovedinntektstakeren mottok uføretrygd i 2020. Det er en økning på rundt 27 000 personer fra 2017. Til tross for denne økningen har det vært en sterk nedgang i andelen som mottar bostøtte blant de uføretrygdede – fra 19 prosent i 2011 til 11 prosent i 2020.
Også blant uføretrygdede i lavinntektsgruppen har det blitt en mindre andel som mottar bostøtte de siste årene.
Overgangen til ny uføretrygd i 2015 førte til at uføretrygden skulle skattlegges som arbeidsinntekt. Dette medførte at trygden før skatt ble høyere, men at ytelsen etter skatt skulle forbli omtrent lik.
– En mulig konsekvens av dette er at personer som tilhører en husholdning hvor hovedinntektstaker mottar uføretrygd ikke lenger er kvalifisert til å motta bostøtte, eller at bostøtten avkortes, på grunn av høyere bruttoinntekt, sier Lene Sandvik.
Andre faktorer som kan ha medvirket er behovsprøving av bostøtten, også innført i 2015, som vil si at støtten i noe større grad avkortes for husholdninger med netto formue over et visst nivå.
Høy boutgiftsbelastning er mer utbredt blant uføretrygdede
Parallelt med nedgangen i andelen med bostøtte, har andelen personer som mottar uføretrygd med høy boutgiftsbelastning økt fra 24 prosent i 2011 til 38 prosent i 2021. Til sammenligning er tilsvarende andel i hele befolkningen 34 prosent.
Høy boutgiftsbelastning defineres som at samlede boutgifter utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens disponible inntekt.
… og flere mangler materielle og sosiale goder
Fire av ti person som mottar uføretrygd mangler minst ett materielt gode. De mest utbredte materielle manglene er at man ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler (27 prosent), å erstatte slitte klær (16 prosent), eller råd til å disponere privatbil (19 prosent). Tallene har økt de siste årene. I befolkningen i alt har langt færre disse problemene, og her har tallene vært stabile de siste årene.
Andelen uføretrygdede som mangler sosiale goder har også økt de siste årene. Omtrent 1 av 4 har ikke råd til å reise på ferie, 16 prosent har ikke råd til å gå ut og spise eller drikke med familie og venner, mens 13 prosent har ikke råd til å holde på med fritidsaktiviteter.
– Disse resultatene viser hvordan uføres økonomiske situasjon, som har forverret seg noe de siste årene, direkte påvirker dagliglivet, sier Lene Sandvik.
– Samtidig er andelen uføre med nedsatt funksjonsevne eller dårlig helse synkende. Dette henger nok sammen med at det er blitt flere unge med uføretrygd, fortsetter hun.
Færre med lavinntekt i befolkningen
Fra 2010 økte andelen med lavinntekt for hvert år fram til 2017, når vi ser på hele befolkningen ekskludert studenter. De siste årene, fra 2017-2020, har imidlertid andelen med lavinntekt vært stabil eller til og med gått noe ned, fra 11,2 til 11 prosent.
Sammen med mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne, er det uføretrygdede som har opplevd størst økning i andelen med lavinntekt i perioden 2017-2020. Blant aleneboende minstepensjonister og mottakere av henholdsvis kvalifiseringsstønad og supplerende stønad har over 7 av 10 lavinntekt.
Samtidig har andelen med lavinntekt falt blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, unge aleneboende, aleneboende minstepensjonister med alderspensjon og sosialhjelpsmottakere.
Les hele rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022 her.
Datagrunnlaget til tallene om inntekt og formue i rapporten er hentet fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Datagrunnlaget dekker hele befolkningen, og bygger på opplysninger hentet inn fra Skatteetaten, NAV, Lånekassen og enkelte andre kilder. Datagrunnlaget til tallene om boligøkonomi, helse og funksjonsevne og sosiale og materielle mangler er hentet fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC (European Union Statistics on Income and Living Conditions), som er en landsrepresentativ utvalgsundersøkelse.
