2020 startet godt for norsk reiseliv, men bremsene ble slått på i mars med utbruddet av Covid-19 i store deler av verden. Resten av året var preget av stengte grenser, skjenkeforbud, hytteforbud, avstandskrav og oppfordringer om å unngå unødvendige reiser. Dette rammet Næringer hvor salget til turister utgjør en markant andel av produksjonen i næringen, eller næringer som har stor betydning for turismen.sterkt viser nye tall fra Satellittregnskapet for turisme.

10 prosent færre årsverk

Det var 165 600 årsverk knyttet til reiselivsnæringene i 2020. Dette er 17 300 færre enn året før og en nedgang i underkant av 10 prosent.

Dette var 6,8 prosent av alle årsverkene i Fastlands-Norge mot 7,4 i 2019. Nedgangen i andelen av alle årsverk, viser at reiselivsnæringene svekket seg sammenliknet med landet for øvrig. I den norske økonomien var det en nedgang på 1,6 prosent. Det vil si rundt 40 000 færre årsverk. Hele 1 av 4 av disse var innen servering og overnatting.

Nær halvert bruttoprodukt

Lønnsomheten i reiselivsnæringene målt ved bruttoproduktet hadde en enorm nedgang i 2020 og er beregnet til 91 milliarder kroner. Målt i faste priser var bruttoproduktet 43,9 prosent lavere enn året før. Til sammenlikning var nedgangen i Fastlands-Norge samlet 2,8 prosent og i hele landet 1,3 prosent. Det førte til at reiselivsnæringene andeler ble redusert med over en firedel og endte på henholdsvis 3 og 2,6 prosent.

Produksjonen i reiselivsnæringene hadde et noe mindre fall enn bruttoproduktet. Det ble redusert med en tredel og er beregnet til 238 milliarder.

Her er det verdt å merke seg at produksjonen av Varer og tjenester som turistene er store brukere av, som hotell-, restaurant- og transporttjenester. De omtales også som karakteristiske produkter i sammenheng med satellittregnskapet for turisme.falt mer enn produksjonen i reiselivsnæringene. Målt i faste priser er disse henholdsvis 39,4 og 32,1 prosent lavere enn året før. De fleste reiselivsnæringene produserer både produkter som er karakteristiske for reiselivet og Ikke-karakteristiske produkter er varer og tjenester en turist konsumerer i løpet av sin reise, men som ikke er reiselivsrelatert. Dette er for eksempel dagligvarer, drivstoff og frisørtjenester., og disse fikk en annen sammensetning i 2020 enn normalt. Dette synes godt for transportnæringene hvor utenriksfergene og togene fraktet jevnt med gods, men lite passasjerer - foruten de få som så seg nødt til å reise og det med kollektive transportmetoder. Dette var i svært liten grad En person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området personen normalt ferdes i. Reisen skal ikke være av rutinemessig karakter (som for eksempel pendling), og oppholdet må ikke vare over ett år. Reisene kan være privatreiser og forretningsreiser..

Utlendingene uteble

Turistene brukte 130 milliarder kroner i Norge i 2020. Dette er et fall på nesten 35 prosent fra året før målt i faste priser.

Den kraftigste nedgangen er målt hos de Om en turist er norsk/innenlandsk eller utenlandsk, avhenger ikke av nasjonalitet, men av hjemmehørighet. Hjemmehørighet handler om økonomisk tilhørighet og fastsettes ut fra hvor en person utøver økonomiske aktiviteter, som ansatt eller næringsdrivende, over lengre tid (ett år eller mer).. Deres konsum er beregnet til 19 milliarder kroner og dermed nesten 70 prosent lavere enn i 2019. Deres andel av samlet Norske og utenlandske turisters samlede turistrelaterte utgifter på norsk område. Begrepet turistkonsum omfatter både husholdningers konsum og næringers produktinnsats relatert til forretningsreiser. Forretningsreisendes utgifter som de betaler selv, inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.halverte seg.

De norske forretningsreisende ble det også langt færre av. Deres konsum halverte seg til knappe 15 milliarder fra 2019 til 2020.

De norske husholdningene dempet nedgangen selv om de reduserte turistkonsumet sitt med 12 prosent målt i faste priser. De brukte 96 milliarder kroner på å feriere i Norge samt på transport og pakkereiser som tok dem ut av landet.

Her er det verdt å merke seg forbruksmønsteret endret seg kraftig i 2020. Med stengte grenser og begrensede muligheter til å reise utenlands, falt forbruket av internasjonale transporttjenester og pakkereiser svært mye. Husholdningenes konsum av reiselivsprodukter på ferie i Norge var omtrent på samme nivå som i 2019, noe som er bemerkelsesverdig når alle andre piler har pekt sterkt nedover. Især overnattingsbedriftene fikk merke godt at nordmenn ferierte i Norge, og konsumet her økte med over 30 prosent. Konsumet av transporttjenester falt kraftig all den tid man ble oppfordret til å unngå kollektivtransport. Det gjelder også for kulturtjenester hvor man enten møtte stengte dører eller kun et begrenset antall besøkende fikk slippe inn.

Det som det derimot ble åpnet for var å bruke egen hytte og å krysse kommunegrenser. Det førte til en sterk vekst i private overnattinger og tilhørende konsum av drivstoff, imputert fritidshusleie og dagligvarer. Dette konsumet faller ikke reiselivsnæringene til gode, men bidrar inn i økonomien ellers.

2020 var samlet sett et trøblete år for norsk reiseliv. Det å beregne satellittregnskapet for turisme ble også mer krevende. Sammenhengen mellom produksjon og anvendelse endret seg. Kilder ble suspendert eller fikk høy usikkerhet. De beregnede tallene er derfor mer usikre enn ellers.

Normalt publiseres turismesatellitten med foreløpige tall for én årgang. Disse utgår for 2021 da resultatene er for usikre. Grunnen er at de store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien, vanskeliggjør beregningene. Tall for 2021 kommer etter at endelig nasjonalregnskap foreligger.

Imens kan tall fra andre statistikker være til hjelp, som: overnattinger,lufttransport, sysselsetting, økonomi og foreløpig nasjonalregnskap. Disse er ikke detaljerte nok til å erstatte satellittregnskapet, men flere dekker overnatting og servering (nace 55 og 56) som utgjør en stor del av reiselivet.

I forbindelse med publisering av endelige nasjonalregnskapstall for 2020, ble det gjennomført en mellomrevisjon (MR2022). 

De viktigste tilbakegående revisjonene er:

- Forbedring av beregningene av vederlagsfrie banktjenester, såkalt FISIM (Financial Intermediation Services Indirectly Measured).

- Endret datagrunnlag og føringer for produksjonsprosesser som går på tvers av landegrensene, der varene sendes over landegrensene uten skifte av eierskap (prosessering) og inntekter knyttet til kjøp og salg av varer i utlandet (mellomhandel). Dette vil gi oss et riktigere bilde av norsk industriaktivitet og vil ha følger for handelstallene der varehandel erstattes med tjenestehandel.

- Endret beregningsopplegg for sentralbankens aktivitet.

Disse revisjonene har påvirket bruttoprodukttallene for reiselivsnæringene noe, og de er revidert tilbake til 2011. Som følge av at flere størrelser er reviderte i nasjonalregnskapet, har også noen av reiselivsnæringenes andeler av den norske økonomien endret seg. Endringene er små.