Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Litt mindre utslipp per krone
Den samlede utslippsintensiteten for klimagasser har vært jevnt avtagende for norsk økonomi siden 1990. Foreløpige tall for 2013 viser at utslippsintensiteten er 0,6 prosent lavere enn i 2012.
| 2012 | 2013 | Endring i prosent | ||
|---|---|---|---|---|
| 2012 - 2013 | Siden 1990 | |||
| Produksjon i faste 2005-priser. Mill. kr | 3 648 697 | 3 709 803 | 1,7 | 97,7 |
| Klimagassutslipp. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter | 59 105 | 59 713 | 1,0 | -0,3 |
| Utslippsintensiteter for klimagasser. Tonn CO2-ekvivalenter/produksjon i mill. kr | 16,1988 | 16,0960 | -0,6 | -49,6 |
Utslippsintensiteten for norsk økonomi viste altså en liten nedgang på 0,6 prosent fra 2012 til 2013, målt i faste 2005-priser. Det vil si at veksten i utslipp av klimagasser i 2013 var så vidt lavere enn produksjonsveksten i norsk økonomi. Selv om veksten i norsk økonomi også i 2013 er positiv, er veksten på 1,7 prosent klart lavere enn året før. Klimagassutslippene knyttet til denne økonomiske aktivitet økte i 2013, men kun med 1 prosent sammenlignet med 2012.
Utslippsintensitet beregnes på bakgrunn av data fra nasjonalregnskapet og utslippsregnskapet. Til forskjell fra de innenlandske klimagassutslippene, som er basert på en geografisk definisjon av Norge, inneholder tallene som presenteres her også utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks lufttransport for å kunne knytte utslippene til norsk økonomisk aktivitet som helhet. I 2013 økte klimagassutslippene både fra utenriks sjøfart og utenriks lufttransport og førte til at totale klimagassutslipp i utslippsregnskapet økte i perioden 2012-2013, mens de innenlandske klimagassutslippene viste en liten nedgang.
Ulik utvikling blant næringene
Selv om klimagassutslipp per produserte krone ikke endret seg mye fra 2012 til 2013, er endringene i de ulike næringene forskjellig. I 2013 økte utslippsintensiteten innenfor olje- og gassutvinningsnæringen, land- og lufttransport, metallproduksjon samt energi- og vannforsyning, mens utslippsintensiteten innenfor oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk aktivitet gikk ned. De mindre utslippsintensive tjenesteytende næringene hadde også i 2013 en positiv produksjonsvekst.
Utslippsintensiteten i norsk industri fortsetter å falle
Selv om de totale utslippene fra norsk industri er nær uendret mellom 2012 til 2013, kan industrien også i 2013 vise til reduserte klimagassutslipp per produsert krone, målt i faste 2005-priser. Dette skyldes en total produksjonsvekst på 3 prosent som kan tilskrives de industrinæringene som i liten grad bidrar til de totale klimagassutslippene og at næringen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, som i 2013 sto for drøye 40 prosent av industriens klimagassutslipp, også økte sin produksjon samtidig som utslippene gikk ned. Nedgangen i utslipp per produsert krone i industrien ble i 2013 dempet av utviklingen innenfor metallproduksjon, hvor utslippene økte selv om produksjonen (målt i faste 2005-priser) gikk ned.
Utslippsintensiteten i olje- og gassutvinning øker
Klimagassutslipp per produsert krone innenfor olje- og gassutvinning har samlet sett økt siden 1990, selv om det er store variasjoner mellom ulike felt. Sammenlignet med 2012 falt produksjonen (målt i faste 2005-priser) i olje- og gassutvinningsnæringen i 2013. Lavere produksjonsverdi skyldes hovedsakelig en nedgang i utvinningen av både råolje og naturgass, målt i tonn oljeekvivalenter. Klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning holdt seg på omtrent samme nivå selv om produksjonen av olje og gass avtok. Klimagassutslippene per produsert krone innenfor olje- og gassutvinning økte derfor også i 2013. Dette kan sees i sammenheng med en fortsatt dreining mot økt gassproduksjon og at en generell aldring av feltene også vil bidra til å øke utslippet per produserte enhet.
Uendret utslippsintensitet for transportnæringene sett under ett
Transportsektoren er sammensatt av transportnæringer med veldig ulik utvikling i utslippsintensitet. Samlet sett var utslippsintensiteten i 2013 på samme nivå som året før. Produksjonen (målt i faste 2005-priser) økte i alle transportnæringene, men det var kun i innenriks sjøfart at også klimagassutslippene gikk ned. Innenfor landtransport og luftfart var økningen i klimagassutslippene i 2013 høyere enn produksjonsveksten (målt i faste 2005-priser).
Som i 2012 reduseres derfor utslippsintensiteten i innenriks og utenriks sjøfart, mens det motsatte er tilfelle for land- og lufttransport.
Utslippsintensiteten kraftig forbedret siden 1990
Totale klimagassutslipp knyttet til norsk økonomisk aktivitet ligger i 2013 på samme nivå som i 1990, mens produksjonsveksten i norsk økonomi (målt i faste 2005-priser) nær har doblet seg. Utslippsintensiteten for klimagassutslipp fra norsk økonomisk aktivitet har derfor sunket jevnt siden 1990 og er nær halvert i perioden frem til og med 2013, fra 31,9 til 16,1 tonn utslipp av klimagasser per million kroner som er produsert.
Nedgangen i utslippsintensiteten siden 1990 skyldes i hovedsak en generell overgang fra industri- til tjenesteproduksjon i norsk økonomi. Teknologiske endringer og en overgang fra bruk av fossile brensler til fornybare energiformer har ytterligere redusert utslippene per krone produsert og ført til at også de tradisjonelt mer utslippsintensive næringer i norsk økonomi har bidratt til nedgangen i utslippsintensiteten for klimagasser. De siste årene har ikke forbedringen i utslippsintensiteten vært like kraftig, og nedgangen fra 2012 til 2013 er liten sammenlignet med den historiske utviklingen.
Reviderte utslipps- og nasjonalregnskapstall Åpne og lesLukk
Statistisk sentralbyrå har gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet og tilhørende statistikker. Revisjonen har sin bakgrunn blant annet i nye internasjonale retningslinjer som Norge er forpliktet til å følge. Også nye beregningsmetoder og nye kilder er tatt i bruk.
Utviklingen i produksjonsverdi for norsk økonomi som helhet er lite endret. Bak revisjonene ligger endringer i både definisjoner og beregningsmetoder. Også nye statistiske opplysninger er tatt inn.
Utslippsberegningene er også revidert som følge av de nye retningslinjene for beregning av klimagassutslipp. Det er det tatt med en rekke nye kilder i beregningene, men summen av disse nye kildene har imidlertid liten betydning for totalt beregnet klimagassutslipp. I tillegg har en oppjustering av GWP for metan og en nedjustering av GWP for lystgass samlet sett ført til at totale klimagassutslipp i 2013 målt i CO2-ekvivalenter ligger litt høyere enn de ville gjort med de gamle GWP-verdiene. De nye GWP-verdiene er innført i beregningene for hele tidsserien 1990-2013.
Revisjonene har ikke ført til endringer i utviklingen i utslippsintensiteten fra 1990-2013.
Nye statistikkbanktabeller for energibruk og energiintensitet for norsk økonomisk aktivitetÅpne og lesLukk
Fra og med 2015 publiseres to nye tabeller i Statistikkbanken. En for energiintensiteter og en for energibruk. Merk at i tabellen over energibruk publiseres forbrukstall med og uten energiprodukter benyttet som råstoff. Med råstoff menes energiprodukter som blir brukt til annet enn energiformål. Eksempler på energiprodukter brukt som råstoff er forbruk av råolje og naturgass som innsatsfaktorer i produksjonen i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri.
Statistisk sentralbyrå beregner energibruk i fysiske enheter i henhold til nasjonalregnskapets avgrensninger og næringsinndelinger for å kunne knytte energibruk til norsk økonomisk aktivitet som helhet.
Tall for produksjonen hentes fra nasjonalregnskapet og beregnes som summen av varer og tjenester fra norsk produksjonsaktivitet. For all næringsaktivitet beregnes energiintensiteten ved å dividere energibruk (ekskl. råstoff) i GWh på produksjonsverdien (milliarder kroner) i faste 2005-priser.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Ingrid Semb Weyer
E-post: ingrid.semb.weyer@ssb.no
tlf.: 40 90 23 51
-
Trine Heill Braathu Randen
E-post: trine.heill.braathu.randen@ssb.no
tlf.: 91 10 67 45