Hvordan er Norges utenrikshandel?

Norges vare- og tjenestebalanse er et mål for om vi går i over- eller underskudd i vare- og tjenestehandelen med utlandet, og balansen er differansen mellom eksport- og importstørrelsene i realligningen.  

Norges vare- og tjenestebalanse overfor utlandet ser slik ut for årene 1976 til 2023. Her er tallene ikke i faste, men i løpende priser (faktiske priser for hvert år).

Norge importerer varer og tjenester, og derfor er importen positiv. Men i figuren er den negativ for å framstille poenget med balansen mellom import og eksport av varer og tjenester. 

Av figuren ser vi at:

• Norge har hatt et overskudd på vare- og tjenestebalansen for de fleste årene.
• For årene 1976–1977 og 1986–1988 var det et underskudd på vare- og tjenestebalansen, og det var det også i 2020.
• For 2021, 2022 og 2023 økte overskuddet mye.

Det har særlig vært eksporten av råolje og naturgass som har sørget for overskuddet på vare- og tjenestebalansen. 2021 er et av årene der særlig høy vekst i prisene på råolje og naturgass bidro til høye eksportinntekter og et stort overskudd på vare- og tjenestebalansen. Dette fortsatte til 2022, da vi så et rekordhøyt overskudd på vare- og tjenestebalansen. Også i 2023 var råoljeprisene høye og overskuddet på handelsbalansen stort.

Men hvilke varer og tjenester handler Norge med overfor utlandet? Handler vi mest med varer, eller med tjenester? Hvilke land handler vi mest med?

Det skal du nå finne ut gjennom å gjøre oppgave E.