Inflasjon er eit anna ord for vekst i prisar over tid og referer som oftast til endring i konsumprisindeksen (KPI). Særleg er vi interesserte i inflasjon fordi det påverkar kor mykje vi får for pengane våre, også kalla kjøpekrafta vår.
Prisane i ein marknadsøkonomi som den norske stig vanlegvis over tid. KPI viser at sidan 1970 har dei faktiske prisane på varer og tenester vakse med over 900 prosent.
Du kan gjerne lese meir om prisstigning/inflasjon i artikkelen Hva er inflasjon?
Nasjonalrekneskapens andre mål for prisstigning
Vi bruker også andre mål for prisstiging enn KPI i nasjonalrekneskapen. Vi gjer det fordi dei varene og tenestene vi måler prisutviklinga over tid for, ofte ikkje er dei same som KPI måler prisstiginga for. For eksempel er varene og tenestene som inngår i bruttoinvesteringane i reallikninga, andre enn dei som hushalda konsumerer.
I tillegg til tal for varer og tenester i faktiske eller løpande prisar har vi behov for tal som viser kva utviklinga over tid er for storleikane i reallikninga når vi fjernar prisstiginga, for eksempel utviklinga frå eit år til det neste. Til dette treng vi tal i det vi kallar faste prisar.
Kva er løpande og faste prisar?
For å svare på dette tar vi utgangspunkt i definisjonar i nasjonalregnskapet.
Verdital i løpande prisar: Verdital målt i prisar som gjeld for den same perioden som transaksjonane blir registrerte.
Løpande prisar er altså dei faktiske prisane for kvar tidsperiode. Som definisjonen seier, så har vi bruk for desse tala for å vite verdien av det vi produserer, forbruker, investerer, eksporterer og importerer for eksempel i eit bestemt år. Vi bruker for eksempel BNP-tal i løpande prisar per innbyggar for å samanlikne den materielle levestandarden mellom ulike land. Det kan de lese meir om i del 3.
Verdital i faste prisar: Verdital der vi har fjerna effektane av prisstiginga. For alle åra i ei tidsserie referer tala i faste prisar seg til prisen i eit bestemt år.
Fastpristala bruker vi blant anna til å analysere den økonomiske veksten over tid, målt ved BNP. Vi seier at endring frå eit år til det neste i BNP i faste prisar måler kor mykje meirverdien av den produserte mengda (volumet) aukar.
Figur 2 viser veksten for BNP gjennom 2020, 2021, 2022 og 2023 målt i både faste og løpande prisar. Her er 2021 det året verdiar for BNP i faste prisar refererer til.
Lær meir om inflasjon, faste og løpande prisar ved å løyse oppgåvene C og D .
Aursand, Preben. (2022, 15. september). Hva er inflasjon? Henta frå ssb.no: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/artikler/hva-er-inflasjon Statistisk sentralbyrå. (2014). Begreper i nasjonalregnskapet. Henta frå ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/metoder-og-dokumentasjon/begreper-i-nasjonalregnskapet Statistisk sentralbyrå. (2024). Nasjonalregnskap. Henta frå ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap Sørensen, Knut Ø (2017). Volum- og prisendring i nasjonalregnskapet Beregninger av nasjonalregnskapet i faste priser (SSB Notater 2017/14). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/volum-og-prisendring-i-nasjonalregnskapet
