Reallikninga utrykker samanhengen mellom tilgangen på og bruken av varer og tenester i økonomien. I reallikninga må tilgangen vere lik bruken, og reallikninga er derfor ein identitet der vi set likskapsteikn mellom tilgangen av varer og tenester og forbruket (Universitetet i Oslo, 2022, s. 6).
Korleis ser dette ut dersom vi ser for oss at vi er innbyggarar i det einaste landet i verda, eller i ein økonomi som er lukka overfor utlandet? Då vil den økonomiske situasjonen for landet vere slik at ein kan bruke dei verdiane som blir skapte anten til forbruk eller til å investere i varige, fysiske verdiar.
På fagspråket til økonomar bruker vi ofte ordet konsum for forbruk. Eksempel på konsum (forbruket) er kjøp av matvarer og frisørtenester. Eksempel på investering er kjøp av bustad.
I vår lukka økonomi ser reallikninga slik ut:
(a) Verdiskapinga i landet = Konsum + Bruttoinvestering
Men den verkelege verda er ikkje lukka. Noreg handlar med andre land: Vi sel og kjøper varer og tenester. Eller sagt på ein annan måte: Noreg eksporter og importerer. Vi seier gjerne at Noreg er ein open økonomi. I den opne økonomien er reallikninga slik:
(b) Verdiskapinga i landet + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport eller
(c) Verdiskapinga i landet = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport -Import
I (c) har vi flytta import over til den andre sida av likskapsteiknet, og då byter import forteikn.
Ettersom vi gjerne deler opp økonomien i privat og offentleg sektor, kan vi seie at:
(d) Verdiskapinga i landet (Y) + Import (Q) = Private sitt konsum (C) + Offentleg sektor sitt konsum (G) + Brutto investering (I) + Eksport (X)
I likninga i d) har vi sett symbol som ofte blir brukte for reallikninga i parentes. Vi kan altså få tilgang på varer og tenester både gjennom det vi skaper i vårt eige land og gjennom vare- og tenesteimporten. Vi kan bruke dei varene og tenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentleg og privat sektor og til eksport. I figur 1 ser du tala for dei ulike storleikane i reallikninga slik dei er i nasjonalrekneskapen for Noreg for 2023. Merk at i nasjonalrekneskapen blir verdiskapinga for Noreg målt gjennom storleiken "Bruttonasjonalprodukt" (BNP). Du kan lære meir om BNP i del 3.
Figur 1. Realligningen i en åpen økonomi
Figuren er ein illustrasjon av reallikninga i en open økonomi. Figuren seier at vi får tilgang på varer og tenester både gjennom det vi skaper i vårt eige land og gjennom vare- og tenesteimporten. Og at vi bruker dei varene og tenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentleg og privat sektor og til eksport. Figuren viser at samla tilgang= samla bruk Samla tilgang, dei enkelte komponentane med talverdiar for 2023 i løpande prisar: Verdiskapinga i landet/Bruttonasjonalproduktet (BNP) (symbol Y) = 5 127 milliardar kroner + Import (symbol Q): 1 664 milliardar kroner Samla bruk, dei enkelte komponentane med talverdiar for 2023: Privat konsum (symbol: C) = 1 923 milliardar kroner Offentleg konsum (symbol: G) = 1 122 milliardar kroner Bruttoinvestering (symbol: I) = 1 327 milliardar kroner Eksport (symbol X) = 2 420 milliardar kroner Kjelde: Statistikkbanktabell 09189 Makroøkonomiske hovedstørrelser
Gjer oppgåve A og lær korleis omgrepa i reallikninga blir definerte i nasjonalrekneskapen. Gjer oppgåve B og lær meir om tala frå nasjonalrekneskapen i reallikninga.
Statistisk sentralbyrå. (2024). Nasjonalregnskap. Henta frå ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap Universitetet i Oslo. (2022, 13. januar (lasta ned)). Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. Henta frå uio.no: https://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1310/h16/pres-nasjonalregnskap.pdf
