Ulykkestallene stuper i norsk trafikk. Hvordan har utviklingen vært siden 1946, og hva kan vi se av mer detaljerte tall de siste 20 årene? Hvordan ligger vi an i sammenlignet med andre land? Dette og mer får du svar på i denne artikkelen.

Flest trafikkulykker på 70-tallet

Ulykkesstatistikken på norske veier hadde en topp rundt 1970. Deretter har det vært en rask nedgang i antall ulykker til tross for at vi helt siden 1950 har hatt en stor økning i antall kjøretøy på norske veier (se figur 1). Det er både flere biler på veiene og vi kjører lengre strekninger enn før, kun med en liten naturlig nedgang i kjørelengder under korona-pandemien (se figur 3).

Figur 1. Utviklingen i antall kjøretøy og antall personer drept og hardt skadde

Trafikksikkerheten har blitt betydelig bedre, siden andel ulykker med drepte og hardt skadde per registrerte kjøretøy var høyest i de første årene vi har tall (1950) og har gradvis  gått nedover fram til i dag (se figur 2). Vi ser en rask nedgang fra 1950- til 1980-tallet. Deretter har nedgangen jevnet seg gradvis ut.

Figur 2. Andel drepte og hardt skadde per 1 000 registrerte kjøretøy

Hardt skadd: En fellesbetegnelse på meget alvorlig- og alvorlig skadde.

Detaljert beskrivelse finnes i om statistikken for trafikkulykker med personskade.

Figur 3. Utviklingen i samlet kjørelengde og antall personer drepte og hardt skadde 2005-2023

Det ble innført en rekke sikkerhetstiltak 70-tallet, og etter dette har antall skadde i trafikken gått gradvis nedover. 

Det kan være flere spesifikke tiltak som har bidratt til reduksjonen i trafikkulykker i Norge over de siste 20 årene. Her er noen av de viktigste:

  1. Lavere fartsgrenser: Lavere fartsgrenser på utsatte veistrekninger (PDF) (vegvesen.no).

  2. Tiltak på veinettet: Forbedringer i vei-infrastrukturen som bygging av midtrekkverk, breddeutvidelse av veier, og bedre skilting, (PDF) (vegvesen.no).

  3. Sikrere biler: Utviklingen av sikrere kjøretøy med bedre kollisjonsbeskyttelse og avanserte førerassistentsystemer (PDF) (vegvesen.no).

  4. Opplæring og informasjon: Økt fokus på trafikksikkerhetsopplæring, både i skoler og gjennom offentlige kampanjer (PDF) (vegvesen.no).

  5. Kampanjevirksomhet: Informasjonskampanjer som fremmer bruk av bilbelte, advarer mot ruspåvirket kjøring, og oppfordrer til oppmerksomhet i trafikken (PDF) (vegvesen.no).

  6. Teknologiutvikling: Innføring av ny teknologi, som automatiserte kjøresystemer og bedre trafikksikkerhetsverktøy (PDF) (transport.no).

Disse tiltakene, sammen med en langsiktig og målrettet innsats, har gjort Norge til et av de tryggeste landene i verden når det gjelder veitrafikk, ifølge regjeringen.no (PDF)

Oppsummeringen er laget ved hjelp av KI-tjenesten Copilot fra Microsoft. Innholdet er kvalitetssikret av SSB før publisering. 

 

Hvor skjer trafikkulykkene?

Kart over Norge viser i hvilke kommuner det skjer flest trafikkulykker med personskade i forhold til hvor mange innbyggere det er i kommunen. 

Figur 4. Trafikkulykker med personskade 2023

Per 1000 innbyggere i kommunen. Alle grader av personskade, inkludert drepte.

Hva har skjedd de siste 20 årene?

For tidlige tidsperioder har vi tall bare for drepte og hardt skadde. Fra 1999 har vi mer detaljerte tall som kan gi et bedre bilde av trafikkulykkene.

Tallene for drepte og hardt skadde i trafikken viser en nesten halvering av antall i løpet av de siste 20 år.

Drepte eller hardt skadde i trafikkulykker
Ikon av varseltrekant
Drepte eller hardt skadde i trafikkulykker
2023
678
personer
 Nedgang -46,8 % Fra 20 år før

Tabell 1. Drepte eller skadde i trafikkulykker etter skadegrad, 2003-2023
Tabell 1. Drepte eller skadde i trafikkulykker etter skadegrad, 2003-2023
200320232003-2023
Drept280110-60,7
Hardt skadd994568-42,9
Lettere skadd9 4023 549-62,3
Uoppgitt skadegrad1 1 455139-90,4
1Den store endringen i uoppgitt skadegrad kan skyldes bedre registrering av skaden
Standardtegn i tabeller

Figur 5. Trafikkulykker med personskade og skadegrad

Ulykkestyper de siste 20 år

Nedgang i ulykkestype har vært høyest innenfor singelulykker, dvs. ulykker som bare involverer ett enkelt kjøretøy.  Deretter er det ulykker med samme kjøreretning (som inkluderer påkjørsler bakfra) som har stor nedgang på de 20 årene. Men generelt sett har alle de forskjellige ulykkestypene blitt mer enn halvert de siste 20 årene.

SSB registrerer ikke ulykker som involverer sparkesykkel i egen kategori. Tall for el-sparkesykkel og ulykker er omtalt hos Trygg Trafikk.

Tabell 2. Trafikkulykker med personskade og ulykkestype. Endring fra 2003-2023
Tabell 2. Trafikkulykker med personskade og ulykkestype. Endring fra 2003-2023
200320232003-2023
Ulykker med samme kjøreretning2 783819-70,6
Møteulykker2 236900-59,7
Ulykker ved på- og avkjørselsvei664205-69,1
Ulykker i veikryss1 430499-65,1
Ulykker med fotgjengere866328-62,1
Singelulykker3 497352-89,9
Andre ulykker364178-51,1
Standardtegn i tabeller

  1. Ulykker med samme kjøreretning: Dette refererer til ulykker hvor kjøretøyene beveger seg i samme retning, som for eksempel på motorveier.
  2. Møteulykker: Ulykker som skjer når kjøretøy kolliderer front mot front.
  3. Ulykker ved på- og avkjørselsvei: Ulykker som skjer når kjøretøy kjører på eller av en hovedvei.
  4. Ulykker i veikryss: Ulykker som skjer i kryss hvor veier møtes.
  5. Ulykker med fotgjengere: Ulykker som involverer fotgjengere.
  6. Singelulykker: Ulykker som involverer kun ett kjøretøy.
  7. Andre ulykker: Diverse andre typer ulykker som ikke faller inn i de nevnte kategoriene.

Figur 6. Personer drept eller skadd i trafikkulykker, utvalgte aldersgrupper

Sammenligning med utvalgte europeiske land

Figur 7 viser at det i 2022 var omtrent like mange biler per 1000 innbyggere i utvalgte land det kan være naturlig for Norge å sammenligne seg med. Av de nordiske landene var det flest biler i Finland, med 660 stk per 1 000 innbyggere. Sverige hadde færrest med 473, og Norge midt i mellom med 550 stk.

Figur 7. Antall biler per 1000 innbyggere i utvalgte europeiske land 2022

Hvis vi så ser videre på tallene for personer drept i trafikkulykker per millioner innbyggere, er det blant de nordiske landene Finland som har høyest tall med 35 i 2022. Norge var lavest med 21 (se figur 8).

Tall fra Eurostat for antall personer drept i trafikkulykker per millioner innbyggere i de ulike europeiske land, viser at Norge siden 2014 har hatt det laveste tallet trafikkdrepte blant alle disse landene, ganske likt med Sverige. De høyeste tallene for trafikkdrepte finner vi i Romania og Bulgaria. 

Figur 8. Personer drept i trafikkulykker i utvalgte europeiske land, per millioner innbyggere

Se tall for drepte i trafikkulykker i de ulike europeiske land for 2022 (eurostat).