Uføretrygdede

Registrert bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted er ved utgangen av statistikkåret. Informasjon om alder er også ved utgangen av året.

Ikke-registret bosatt person. Omfatter personer som ikke er registrert bosatt per 31. desember enten fordi de er døde eller bosatte i utlandet.

Uføretrygd. Uføretrygd gjennom Folketrygden er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av svekket helse. Etter nytt regelverk som ble innført med Uførereformen 1.1.2015, skal ytelsen beregnes som 66% av tidligere inntekt, oppad avgrenset til 6G. Inntekten som danner grunnlaget skal være gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste arbeidsårene før uførheten oppsto. Uføretrygd skattes som vanlig lønnsinntekt. Forutsetningen for å bli innvilget uføretrygd er medlemskap i Folketrygden, altså at man regnes som bosatt. I tillegg er det en del vilkår som må være innfridd:

• Man må ha vært medlem i Folketrygden i minst tre år før uførheten oppsto. Her er det unntak for unge uføre og flyktninger, samt personer fra land som Norge har trygdeavtale med og det sees bort i fra perioder med tjeneste i enkelte internasjonale organisasjoner og liknende.
• Man må være bosatt for å ha rett til å beholde uføretrygden. Også her er det unntak; både for dem som har minst 20 års botid etter fylte 16 år før uførheten oppsto, for dem som har minst 3 års opptjent inntekts-/tjenestepensjon, og for dem som bosetter seg i et land Norge har trygdeavtale med (se boks).
• For å bli innvilget uføretrygd må man ha fylt 18 år, og kan tidligst motta uføretrygd i måneden etter fylte 18. Uføretrygden opphører også ved fylte 67 år, i praksis vil personer gå over til alderspensjon første måned etter fylte 67 år.
• Det forutsettes også at det skal ha vært foretatt hensiktsmessig behandling med sikte på å bedre arbeidsevnen.
• For å få uføretrygd må man ha en varig skade, sykdom eller lyte. Det er ikke alvorligheten av selve skaden eller sykdommen som er avgjørende, men det må medføre at inntektsevnen er minst 50 % redusert. I utgangspunktet skulle en derfor forvente at ingen har gradert uføretrygd under 50%. Dette er likevel tilfelle som følge av enkelte særregler. Blant annet kan man innvilges ned til 30% uføregrad dersom uførheten er som følge av yrkesskade. Man kan også innvilges ned til 40% uføregrad etter en periode med minimum 40% Arbeidsavklaringspenger (AAP), da ved 60% arbeidsinnsats

Uføretrygd beholdes i utgangspunktet fram til fylte 67 år (NAV kan ikke etterprøve med mindre det er påviselig at helsen har bedret seg). Etter de nye reglene fra og med 1.1.2015, kan man tjene inntil 40% av G hvert år uten av uføretrygden avkortes. Har man arbeidsinntekter over dette, vil trygden bli avkortet. Merk at kapitalinntekter ikke er underlagt dette regelverket, så man kan ha ubegrenset kapitalinntekt uten at trygden avkortes. Dersom man har arbeidsinntekt over 40% av G, avkortes trygden etter bestemte regler, helt opp til en inntekt over 85% av tidligere inntekt, da stoppes trygdeutbetalingen helt. Men; her er det viktig å merke seg at selve uføregraden, retten til å motta uføretrygd, ikke endres selv om man tjener mye ved siden av. Det er kun selve utbetalingen som berøres.

For mer informasjon om regelverk for uføretrygd, se www.nav.no (https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd)

Uføretrygdet er personer med et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst en måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun uføretrygdede som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også uføretrygdede som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte. Personer som mottar uføreytelser fra andre ordninger som for eksempel private forsikringer eller pensjonskasser, er bare regnet med dersom de også har positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden. Merk at denne definisjonen av uføretrygdede skiller seg noe fra definisjonen brukt i statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), og at antallet dermed vil være noe ulike det som publiseres der. Se Sammenheng med annen statistikk for mer omtale og lenker til NAV.

Nye uføretrygdede er personer med vedtak om uføretrygd i måned m i løpet av året, men som uten vedtak i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år.

Uføretrygdede i alderen 18-29 år. Dette vil ofte bli omtalt som "unge uføre", men må ikke forveksles med personer som har fått innvilget uføretrygd etter regelverk for ung ufør, som forutsetter at tidspunkt for uførhet inntrådte før fylte 26 år.

Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er uføretrygdet. Målet forutsetter at uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder sysselsatt som lønnstaker samtidig som uføretrygdet / antall måneder uføretrygdet’. Resultatene vises som Ingen intensitet (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav intensitet (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som uføretrygdet), Høy intensitet (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som uføretrygdet) og Full intensitet (sysselsatt i alle månedene som uføretrygdet).

Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.

Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Lavinntekt (EU skala). Lavinntektsgrensene beregnes i denne statistikken som henholdsvis 50 eller 60 prosent median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet.

For definisjon av Inntekt per forbruksenhet og Forbruksenhet etter EU-skalaen, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus

Inntektsregnskap. Viser sammensetningen av personers samlede inntekt og inntekt etter skatt med utvalgte inntektsposter, samt median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). For definisjon av de ulike inntektspostene og Inntekt per forbruksenhet, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus

Uføregrad viser den uføretrygdedes vedtatte uføregrad gruppert som 0-50 prosent, 51-99 prosent og 100 prosent. De fleste uføretrygdede vil ha en uføregrad som ikke endrer seg i løpet av et år, men for å ta høyde for at det likevel kan skje, velger vi den høyest registrerte uføregraden i tabeller som benytter inndeling av uføregrad (se også Uføretrygd). Vedtatt uføregrad kan avvike fra utbetalingsgrad, som også avhenger av inntekter i tillegg til uføretrygden.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016

http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.

Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131

Uføretrygdede

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Det meste av statistikken publiseres på landsnivå, mens deler også publiseres for fylker og kommuner.

Årlig statistikk. Telleperiode er hele kalenderåret.

Publiseringstidspunkt: se Statistikkalenderen

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Uføretrygd fra Folketrygden er en omfattende trygdeordning både når det gjelder antall personer som er omfattet og utgifter til ordningen. Formålet med statistikken er å gi en beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden, samt enkelte kjennetegn knyttet til uføregrad og kombinasjoner av uføretrygd og arbeid. Dette skal kunne følges over tid gjennom årlige publiseringer av statistikken. Et av formålene er også å dekke behovet for kommunetall over antall og andeler uføre.

Sentrale brukere er ulike departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner, samt forsknings- og utredningsmiljøer. Allmenheten og mediene er også sentrale brukere av denne statistikken som vil være egnet til offentlig planlegging, utdanning og offentlig debatt om arbeid, helse og velferdsstaten.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

NAVs statistikk om uføretrygd: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk

NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar uføretrygd. NAVs statistikk viser hvor mange som mottok utbetaling av uføretrygd i gitte måneder. Store deler av datagrunnlaget for SSBs statistikk over uføretrygdede er hentet fra NAV, og som også blir brukt i til deres statistikk. Forskjeller i måleperiode og definisjon av uføretrygdede vil føre noe avvik mellom NAVs statistikk og SSBs statistikk (se Definisjoner, Definisjoner av viktige begrep og variabler). I praksis vil SSBs statistikk omfatte flere uføre enn NAVs statistikk fordi vi teller med også dem med positivt vedtak, men ikke utbetaling, og fordi vi teller uføretrygdede over hele året.

Uføretrygdede finnes også som gruppe i eksisterende inntektsstatistikk (se blant annet tabell 10503 i Statistikkbanken, https://www.ssb.no/statistikkbanken), der inntekten fra uføretrygd over et helt år summeres.

Inntektsstatistikk http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk

Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for tabeller om kombinasjoner av uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker i denne statistikken. For mer om registerbasert sysselsetting, se Sysselsetting, registerbasert, http://www.ssb.no/regsys

For statistikk om befolkningens utdanningsnivå:

Utdanning, http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning

For statistikk om innvandrere:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, http://www.ssb.no/innvbef/

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Sosiale forhold og kriminalitet, delområde Offentlige pensjoner og stønader.

Ikke relevant

Gjelder personer som er registrert med positivt vedtak om uføretrygd i løpet av et kalenderår. For størstedelen av statistikken er det også en betingelse om å være registrert bosatt ved utgangen av året. For avgrensning av bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler»

Data om trygd og pensjoner hentes fra NAV. Opplysningene er hentet fra NAVs saksbehandlingssystem PESYS. Se også informasjon hos NAV.

Opplysningene om sysselsetting er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys

A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen ble innført i 2015. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

Data om uføretrygdedes inntekt er hentet fra datagrunnlaget for Inntekts og formuesstatistikk for husholdninger. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og er hentet inn fra følgende kilder:

• Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
• Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
• NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
• KOSTRA (sosialhjelp)
• Lånekassen (studielån og studiestipend)

Se ellers http://www.ssb.no/ifhus for flere opplysninger om datagrunnlaget.

Opplysning om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)

Opplysninger om kjønn, alder, bosted, innvandringskategori og innvandringsgrunn er hentet fra ulike befolkningsstatistikker, se Om statistikken, Produksjon, Datakilder og utvalg for følgende:

Folkemengde og befolkningsendringar: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

Innvandrere etter innvandringsgrunn: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn

SSB mottar årlig data fra Arbeids- og velferdsforvaltingen (NAV) med personopplysninger om mottak av trygder og pensjoner forvaltet av NAV. Dataene inneholder månedlige opplysninger om hver enkelt person, og SSB tilrettelegger årlige data til bruk i statistikken.

Se for øvrig ‘Om statistikken, Produksjon, Datainnsamling, editeringer og beregninger’ for statistikker listet opp under ‘Datakilder og utvalg’.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metoden avrunding i denne statistikken. Et av målene med statistikken om uføretrygdede er å gi statistikk med kombinasjoner av kjennetegn, samt for små geografiske områder. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være svært små og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Denne statistikken går tilbake til 2015, og det er benyttet samme metoder for produksjon av statistikken gjennom hele perioden den dekker.

Noen små avvik fra opprinnelige tall kan forekomme på grunn av avrunding, se Konfidensialitet.

Opplysninger om sysselsetting er hentet fra a-ordningen. Kvaliteten på a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene. For mer detaljer viser vi til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys, eller Om statistikken for Antall arbeidsforhold: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Ikke relevant