Gjennomføring i videregående opplæring

Kunnskapsløftet: Innført fra og med skoleåret 2006. Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for alle. Det ble innført ny terminologi som følge av den nye skolestrukturen. Blant annet skiftet studieretning navn til utdanningsprogram. Disse store endringene er årsaken til at de fleste lange tidsseriene i denne statistikken starter fom. 2006. Fra og med 2016 kom det ny tilbudsstruktur som innebærer at noen utdanningsprogram og programområder ble avsluttet, og nye ble etablert.

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en videregående skole per 1. oktober ett gitt år, som er godkjent etter opplæringsloven.

Utdanningsprogram: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. Et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.

Studieforberedende: Studieforberedende inkluderer følgende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering og fra høsten 2016 også Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur.

Studiekompetanse kan bl.a. også oppnås på yrkesfaglige utdanningsprogram ved fullført Vg3 påbygg til generell studiekompetanse.

Yrkesfag: Yrkesfag inkluderer følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektro og datateknologi (tidligere Elektrofag), Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknologi- og industrifag (tidligere Teknikk og industriell produksjon).

Fra høsten 2016 ble Medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på Medier og kommunikasjon høsten 2015 eller tidligere, følger gammel ordning (overgangen gir utslag i publiseringen i 2023, da vi ser på startkullet fra 2016). Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign blir tilbudt i et eget løp for medieproduksjon i utdanningsprogram for design og håndverk.

Alternativ opplæring: Elever som ikke følger nevnte studieprogrammer, men følger alternativ opplæringsplan.

Sluttkompetanse: Sluttkompetanse er rangert etter type kompetanse, slik at fagbrev blir prioritert først, deretter yrkeskompetanse og så studiekompetanse. Dobbelkompetanse (oppnådd studiekompetanse i tillegg bestått yrkesfag) representeres ikke i statistikken på nåværende tidspunkt.

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt.

For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner.

Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen (fast ordning fra og med høsten 2016).

I statistikken for gjennomføring i videregående opplæring har vi med fullføring med planlagt grunnkompetanse som egen fullføringskategori i enkelte av tabellene, fra og med publiseringen i 2016 (kullet som begynte i videregående for første gang i 2010).

Elever telles i statistikken som "fullført planlagt grunnkompetanse" om de har

1. vært i videregående opplæring i minst tre av de fem år som gjennomføringsstatistikken dekker (fra og med innføringen av praksisbrev som fast ordning vil to av fem år være tilstrekkelig for personer i praksisbrevordningen)
2. hatt et utfall/vurdering som viser at eleven har fullført opplæringsplanen

Elever som går mot planlagt grunnkompetanse og som har vedtak om spesialundervisning i alle fag, trenger ikke vise progresjon. Elever som derimot ikke har vedtak som spesialundervisning i alle fag, må vise progresjon til Vg3.

Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng oppsummerer alle resultater i forskjellige fag til eleven, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng ble til og med skoleåret 2005/06 beregnet ved å legge sammen tallverdiene til 11 fagkarakter. Fra 2007 beregnes grunnskolepoeng slik: summen av alle karakterer dividert på antall karakterer, multiplisert med 10, med unntak av elever med mindre enn 8 karakterer, disse får ikke beregnet grunnskolepoeng og klassifiseres i kategorien manglende grunnskolepoeng.

Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring med studiekompetanse.

Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).

Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Noen kommer opp i 5 års normert tid, tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid fra VIGOs kodeverksdatabase.

Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdet (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser. Tidshorisonten er 5 år for de som startet på et studieforberedende utdanningsprogram tid på 3 år, eller 6 år for de som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Sluttet underveis: Elever som slutter i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår.

Skolefylke: Det fylket skolen tilhører. Gitt av kommuneadressen til skolens organisasjonsnummer.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest , firedelt utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Husholdningsinntekt (kvintilfordelt): Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (ekvivalentinntekt) er husholdningens inntekt etter skatt justert for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning. Når vi sammenligner den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Disse vektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små for å ha tilsvarende levestandard, og det at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. boutgifter, elektrisitetsutgifter, TV, vaskemaskin, avis etc.). Her benytter vi forbruksvekter etter EU-skalaen, der vi tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt = 0,3. I følge denne skalaen må f.eks en husholdning med to voksne og to barn har en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Husholdningsinntekten per forbruksenhet er i denne statistikken delt inn i fem like store kategorier - kvintiler. 1. kvintil tilsvarer den femtedelen av elevene som startet på videregående ett gitt år, som tilhører husholdningene med lavest inntekt. Mens 5. kvintil er den femtedelen av elevene med høyest husholdningsinntekt.

Vedvarende lavinntekt: Hvis eleven har tilhørt en husholdning som i snitt har tjent under 60 prosent av median inntekt per forbruksenhet i Norge de siste 3 årene - tilhører eleven "lavinntektsgruppen".

Antall yrkesaktive i husholdningen: En person regnes som yrkesaktiv når årlig lønn og/eller brutto næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Fødeland, statsborgerskap og landbakgrunn: Disse kjennemerkene er klassifisert etter SSB sine landkoder.

Innvandrere: Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og hadde sin største store revisjon i 2000 (NUS2000). Nye koder legges til fortløpende når fag oppstår.