Sykefraværet (sykefraværsprosenten) måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. i 2022 var preget av mye korona- og influensa, særlig på starten av året. Sammenligner vi sykefraværet gjennom året med tidligere år, må vi tilbake til svineinfluensaen for å finne et like høyt nivå. Det viser ujusterte tall fra sykefraværsstatistikken.
Sykefraværsprosent på 6,8 prosent i 2022 innebærer 39,2 millioner tapte dagsverk i løpet av hele året. Det er 4,2 millioner flere tapte dagsverk enn i 2021 og en økning på 12 prosent.
– 2022 var preget av mye korona- og influensa, i tillegg til en mer normal arbeidsdag for mange med like mye kontakt som tidligere og mindre hjemmekontor. Det høye sykefraværet i 2022 gjenspeiler dette, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Ser vi kun på siste periode var sykefraværet på 6,7 prosent i 4. kvartal 2022. Det er en økning på 4 prosent fra forrige kvartal, men fortsatt en betydelig nedgang fra nivået på 7,2 prosent på starten av fjoråret. Det viser sesongjusterte tall.
Egenmeldt sykefravær har økt mest
Egen- og legemeldt sykefravær justert for sesongvariasjoner viser at det egenmeldte sykefraværet økte mest. Egenmeldt sykefravær lå på 1,26 prosent i 4. kvartal. Det er en økning på hele 11 prosent fra forrige kvartal.
– Det har vært mye svingninger i det egenmeldte sykefraværet siden starten av koronapandemien i 2020. I næringene undervisning og helse- og sosialtjenester ser vi at det egenmeldte sykefraværet har variert mest. En mulig forklaring er at disse næringene har vært mest utsatt i perioder med mye smitte, sier Køber.
Det legemeldte sykefraværet var 5,45 prosent i 4. kvartal. Det er en økning på 2 prosent fra forrige kvartal.
Pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter har det høyeste sykefraværet
I 4. kvartal 2022 hadde yrkesgruppene pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter legemeldt sykefravær på henholdsvis 9,1 og 9,7 prosent. Det er det høyeste sykefraværet blant alle yrkesgrupper.
– Pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter er blant yrkesgruppene med flest antall jobber. Et høyt sykefravær i disse yrkesgruppene vil dermed være med på å øke det totale sykefraværet. Det jobber flest kvinner i disse yrkene, 8 av 10 jobber tilhører kvinner, avslutter Køber.
I yrkene der det jobber flest menn er det høyest sykefravær blant lastebil-, buss- og trikkeførere og bygningsarbeidere med henholdsvis 7,3 og 6,4 prosent sykefravær.
Yrkesfordelte tall er kun tilgjengelig for legemeldt sykefravær, og disse tallene er ikke sesongjustert.
I starten av pandemien var det et ønske om at vi skulle følge den underliggende utviklingen i sykefraværet. Dette ble gjort ved å korrigere for både influensa- og koronadiagnoser. En ny gjennomgang av sesongjusteringsmetoden viste at vi fikk god kvalitet på modellen uten korrigeringer av koronadiagnoser. Fra og med 4. kvartal 2022 fjernet vi koronakorrigeringen og oppdaterte de sesongjusterte tidsseriene.
Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen. For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for. Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.
