Justert for sesongvariasjon var egen- og legemeldt Sykefraværet (sykefraværsprosenten) måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. på henholdsvis 1,5 og 5,6 prosent i 1. kvartal 2022, viser nye tall fra sykefraværsstatistikken. Det gir en samlet sykefraværsprosent i kvartalet på 7,1.

Dette innebærer 10 128 419 tapte dagsverk i 1. kvartal 2022. Økningen i tapte dagsverk fra forrige kvartal var 686 383 dagsverk (7,3 prosent).

– En stor andel av sykefraværet skyldes korona. Dersom vi ser bort fra influensa- og koronadiagnoser var sykefraværet på 4,9 prosent, som er det laveste nivået siden 2000, sier Tonje Køber.

Større reduksjon i sykefraværet enn målet i IA-avtalen

En viktig målsetting i IA-avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. De overordnede, nasjonale målene er å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet. er at sykefraværet i perioden 2019-2022 skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med gjennomsnittet for 2018. Det sesong- og influensajusterte sykefraværet har blitt redusert med 14,7 prosent fra 2018 til 1. kvartal 2022, og målet i avtalen innfridd.

– Vi er inne i en spesiell periode. Sykefraværet har vært veldig høyt på grunn av korona og influensa, men uten disse diagnosene er sykefraværet historisk lavt. Det blir spennende å se om det lave nivået holder frem i neste kvartal, sier Tonje Køber.

Stor vekst i egenmeldt sykefravær

Både sesongjustert egenmeldt og legemeldt sykefravær økte fra forrige kvartal, men det var egenmeldt som økte mest.

– Det egenmeldte sykefraværet var på 1,5 prosent i 1. kvartal, som er det høyeste nivået målt siden 2001. Dette tilsvarer en økning på over 20 prosent fra forrige kvartal, der det egenmeldte fraværet var på 1,2 prosent, sier Tonje Køber.

For egenmeldt sykefravær oppgis det ikke diagnoser. Vi tar derfor utgangspunkt i at andelen influensa- og koronadiagnoser er omtrent den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær. På grunn av den kraftige økningen av korona i 1. kvartal bør influensa- og koronajustert egenmeldt sykefravær tolkes med noe forsiktighet.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

Kilde: Sykefravær, Statistisk sentralbyrå og NAV.

Flere korte sykefraværstilfeller

I statistikkbanktabell 12946 kan man fordele sykefraværsdagsverk etter varighet. Disse tallene er ikke sesongjustert så tall fra 1. kvartal 2022 må sammenlignes med tilsvarende kvartaler i tidligere år.

De lange legemeldingene (32 dager og mer) står for mesteparten av alle sykefraværsdagsverkene, nær halvparten i 1. kvartal 2022. Men fra det samme kvartalet i fjor er det de korte legemeldingene som har økt mest.

– Sykefraværsdagsverk som skyldes korte legemeldinger (1-8 dager) har økt med 170,5 prosent, mens de med varighet på 9-16 dager har økt med 62,5 prosent, sier Tonje Køber.

Figur 2. Andeler av sykefraværsdagsverkene fordelt på egenmeldt, legemeldt og varighet. Fra 1. kvartal 2015 til 1. kvartal 2022

Høyest sykefravær for barnehage- og skoleassistenter

Ved å se på ujusterte tall kan man sammenligne utviklingen på tvers av yrker.

Blant de ti yrkene med flest jobber dette kvartalet hadde barnehage- og skoleassistenter det høyeste sykefraværet og ingeniører det laveste med henholdsvis 11,1 og 3,7 prosent. Begge yrker hadde en økning fra samme kvartal i 2021; barnehage- og skoleassistenter med 14,2 prosent og ingeniører med 20,4 prosent.

Tabell som viser sykefraværsprosenten for de ti yrkene med flest arbeidsforhold i 1. kvartal 2022: https://www.ssb.no/statbank/sq/10068933

Navs kilde for informasjon om sykefraværet er endret i forbindelse med utfasing av gammelt datasystem. Fra og med 1. kvartal 2022 hentes informasjon om tapte dagsverk fra nytt elektronisk mottak for sykmeldinger. Dette kan medføre små endringer i statistikken, sammenliknet med tidligere system.

I forbindelse med testing av ny kilde ble det oppdaget en feil i håndtering av overlappende sykemeldinger fra det gamle systemet. Dette har ført til at enkelte sykemeldingsdager (tapte dagsverk) er telt dobbelt i statistikken. Dette er rettet opp samtidig med innføring av ny kilde for informasjon om tapte dagsverk fra 1. kvartal 2022, tilbake til 1. kvartal 2018. Planen er å publisere nye tall tilbake til 1. kvartal 2015 i løpet av sommeren og før publisering av 2. kvartal 2022 i september. Les mer om feilrettingen på NAVs nettsider (NAV).

Effekten av endringen på tallene: I tallene som ble publisert tilbake til 1. kvartal 2018 har overlapp blitt fjernet. Den totale effekten på den ujusterte sykefraværsprosenten varierer mellom 0,1 til 0,2 prosentpoeng fra 2. kvartal 2018. I 1. kvartal 2018 er det ingen forskjell, fra 2. kvartal 2018 til og med 4. kvartal 2019 er forskjellen på 0,1 prosentpoeng. Fra og med 1. kvartal 2021 øker forskjellene til 0,2 prosentpoeng.

Ny estimering av egenmeldt sykefravær. I samme periode er også estimeringen av egenmeldt sykefravær kjørt på nytt. Dette medfører at man har brukt oppdaterte ansattetall fra a-ordningen tilbake til 2018 når sykefraværet er estimert på nytt. Dette vil også medføre noen små endringer i det egenmeldte sykefraværet sammenlignet med tidligere publiseringer.

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.