Justert for sesongvariasjon var egen- og legemeldt Sykefraværet (sykefraværsprosenten) måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. på henholdsvis 1,15 og 5,35 prosent i 3. kvartal 2022, viser tall fra sykefraværsstatistikken. Det gir en samlet sykefraværsprosent på 6,5, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de siste 10 årene.
– Sykefraværet har vært høyere enn normalt hele det siste året. Nedgangen vi så forrige kvartal fortsetter, men nivået er ganske stabilt. Den svake nedgangen skyldes at egenmeldt sykefravær har gått ned, samtidig har legemeldt sykefravær økt noe, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Økt sykefravær i de fleste næringer
Videre i artikkelen ser vi på egen- og legemeldte tall som ikke er sesongjusterte, også kalt ujusterte tall. Tall fra 3. kvartal i år sammenlignes derfor med tilsvarende kvartal i fjor.
– De fleste næringer viser økt sykefravær, likevel ser vi at det har vært en nedgang for næringen med høyest sykefravær, i helse- og sosialtjenester, sier Køber.
De fleste næringene hadde en økning i sykefraværet fra i fjor. Kun undervisning og helse- og sosialtjenester hadde en nedgang. Helse- og sosialtjenester har imidlertid fremdeles høyest sykefravær med 7,8 prosent, og ser vi kun på kvinner er sykefraværet 8,4 prosent. For menn er sykefraværet høyest innen næringen for transport og lagring med 5,8 prosent.
Hvis vi ser på mer detaljert næring, er det pleie-, omsorgs- og sosialtjenester (inkl. barnehager) og lufttransport som har det høyeste sykefraværet på henholdsvis 8,4 og 7,6 prosent. I førstnevnte har sykefraværet for kvinner gått ned med 4,3 prosent sammenlignet med året før, mens det for menn har økt med 3,1 prosent. For lufttransport har sykefraværet økt med omtrent 16,4 prosent for begge kjønn.
Størst vekst i sykefravær innen overnatting
Næringen med størst vekst i sykefraværet i 3. kvartal var overnatting- og servering. Det var overnatting som bidro mest til veksten, sammenlignet med samme kvartal i 2021 har sykefraværet økt med 22,2 prosent til 4,7 prosent.
Navs kilde for informasjon om sykefraværet er endret i forbindelse med utfasing av gammelt datasystem. Fra og med 1. kvartal 2022 hentes informasjon om tapte dagsverk fra nytt elektronisk mottak for sykmeldinger. Dette kan medføre små endringer i statistikken, sammenliknet med tidligere system. I forbindelse med testing av ny kilde ble det oppdaget en feil i håndtering av overlappende sykemeldinger fra det gamle systemet. Dette har ført til at enkelte sykemeldingsdager (tapte dagsverk) er telt dobbelt i statistikken. Dette er rettet opp samtidig med innføring av ny kilde for informasjon om tapte dagsverk fra 1. kvartal 2022, tilbake til 1. kvartal 2018. Planen er å publisere nye tall tilbake til 1. kvartal 2015 i løpet av sommeren og før publisering av 2. kvartal 2022 i september. Les mer om feilrettingen på NAVs nettsider (NAV). Effekten av endringen på tallene: I tallene som ble publisert tilbake til 1. kvartal 2018 har overlapp blitt fjernet. Den totale effekten på den ujusterte sykefraværsprosenten varierer mellom 0,1 til 0,2 prosentpoeng fra 2. kvartal 2018. I 1. kvartal 2018 er det ingen forskjell, fra 2. kvartal 2018 til og med 4. kvartal 2019 er forskjellen på 0,1 prosentpoeng. Fra og med 1. kvartal 2021 øker forskjellene til 0,2 prosentpoeng. Ny estimering av egenmeldt sykefravær. I samme periode er også estimeringen av egenmeldt sykefravær kjørt på nytt. Dette medfører at man har brukt oppdaterte ansattetall fra a-ordningen tilbake til 2018 når sykefraværet er estimert på nytt. Dette vil også medføre noen små endringer i det egenmeldte sykefraværet sammenlignet med tidligere publiseringer.
Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen. For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for. Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.
