I 3. kvartal 2024 var det 3 163 513 Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. (arbeidsforhold) i Norge.
En person kan ha flere jobber i ulike Bedrifter er konkrete arbeidssteder som for eksempel butikker, hoteller, skoler, bakerier, reklamebyråer og advokatkontorer.. Statistikken viser at det i 3. kvartal 2024 var omtrent 2,85 millioner personer som var Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Dersom en person har flere arbeidsforhold (jobber), fastsettes det ene arbeidsforholdet som det viktigste (hovedarbeidsforholdet)..
Forskjellen i tallene for personer som er lønnstakere og antall jobber er at lønnstakere kun omfatter hovedjobben, og viser dermed antall personer, mens antall jobber omfatter alle jobbene en person har i ulike bedrifter Tallene omfatter ikke selvstendig næringsdrivende.
Tallene er hentet fra SSBs statistikk Antall arbeidsforhold og lønn. Her publiseres det noen tall hver måned, og flere tall hvert kvartal. De nyeste tallene finner du alltid i statistikkbanken.
Tall som ikke er sesongjustert må alltid sammenlignes med samme måned/kvartal i en tidligere periode. For å kunne se på utviklingen fra måned til måned må sesongjusterte tall brukes. Visualisering av sesongjusterte tall for antall lønnstakere og jobber oppdateres hver måned og finnes her: Visualisering av sesongjusterte jobbtall.
Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn er basert på registerdata fra a-ordningen. Den omfatter alle lønnstakerforhold tilknyttet virksomheter hjemmehørende i Norge, uansett alder og om man er registrert bosatt i Folkeregisteret (dvs. forventer å oppholde seg minst sekst måneder i Norge) eller om man er på Norge på korttidsopphold (ikke-bosatte). Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av statistikken. Ikke-bosatte er utenlandske lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Vi omtaler disse også som utenlandske pendlere. Statistikken over antall arbeidsforhold og lønn omfatter arbeidsforhold, lønnstakere og lønn per kvartal. Mer informasjon og flere tabeller finner du i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
Flest jobber er i helse- og sosialtjenester
Den klart største næringen er helse- og sosialtjenester, hvor vi finner om lag 1 av 5 jobber. Helse- og sosialtjenester omfatter sykehus, lege- og tannlegetjenester, pleie- og omsorgstjenester (som hjemmehjelp og eldresenter) og bl.a. barnehager.
Etter helse- og sosialtjenester følger varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet og undervisning som de største næringene. I tabellen under kan du se de nyeste tallene for antall jobber innenfor alle næringer.
Vi har flere tabeller i statistikkbanken som gir tall for detaljert næring etter kjønn (tabell 2), næring for antall jobber blant innvandrer (tabell 3) og region og næring (tabell 4).
Flest jobber i privat sektor og offentlig eide foretak
Om lag 2 av 3 jobber i privat sektor og offentlig eide foretak. I overkant av 1 av 5 jobber i Kommuneforvaltningen omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, som vei, skole, kultur mv. mens 1 av 10 jobber i Statsforvaltningen omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert. .
Privat sektor og offentlig eide foretak omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak. Sistnevnte omfatter statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, f.eks. Equinor, Statnett, Telenor, mv.
Utenlandske pendlere
Statistikken gir også tall for antall utenlandske pendlere (også omtalt som ikke-bosatte) som jobber i Norge. I 3. kvartal 2024 var det om lag 100 000 som pendlet fra utlandet til arbeid i Norge.
Dette er personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret (kriteriet er at man forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge), og omfatter blant annet personer som pendler til Norge for lengre eller kortere periode av gangen. Det betyr at selv om man er på korttidsopphold, kan man arbeide i Norge i flere år.
Utenlandske pendlere arbeider særlig i konjunkturutsatte næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og industri. Om lag 3 av 5 jobber i disse tre næringene.
Forretningsmessig tjenesteyting omfatter i hovedsak utleie av arbeidskraft.
Kun en liten andel av utenlandske pendlere jobber i helse- og sosialtjenester. Det har vært en nedgang fra rundt 7 prosent som jobbet i denne næringen i 2016 til i overkant av 5 prosent i 3. kvartal 2024. Utenlandske pendlere utgjør en veldig liten andel av antall jobber totalt i helse- og sosialtjenester (under 1 prosent).
Tabellen under viser en oversikt over antall jobber etter næringer for utenlandske pendlere.
Ikke-bosatte, også kalt utenlandske pendlere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Ikke-bosatte omfatter:
