1238_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/arkiv
1238
Dårlegast samarbeidsklima i offentleg verksemd
statistikk
2001-11-27T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Sosiale forhold og kriminalitet
no
arbmiljo, Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, arbeidsforhold, fysisk arbeidsmiljø (for eksempel støy, arbeidsstilling, inneklima), ergonomi, psykososialt abeidsmiljø (for eksempel trivsel, konflikter, trusler), mobbing, organisatorisk arbeidsmiljø (for eksempel arbeidsmengde, arbeidstidsordninger, medbestemmelse), yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykkerArbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Levekår, Arbeid og lønn, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, 2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Dårlegast samarbeidsklima i offentleg verksemd

Offentleg verksemd kjem dårlegare ut enn andre næringar både når det gjeld samarbeidsrelasjonar mellom leiing og tilsette og mellom tilsette.

I mai 2001 kom dei første resultata frå Levekårsundersøkinga 2000, med arbeidsmiljø som tema. Då var fokus på organisatorisk- og fysisk arbeidsmiljø og lønnsforhold og utviklingsmoglegheiter i jobben, for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Vi presenterer no tal for to nye område; nemleg fagorganisering og helse og sjukefråvær. Vi presenterer tal for ulike verksemdstorleikar, ulike næringar og arbeidstidsordningar, i tillegg til tal for kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Tal for ulike yrkesgrupper vil også bli frigitt i løpet av året.

Dårlegast samarbeidsklima i offentleg verksemd

I overkant av tre av ti blant alle tilsette opplever ofte eller av og til konfliktar mellom dei tilsette og leiinga. I offentleg verksemd, som består av næringane offentleg forvaltning, undervisning, helsetenester, sosial- og omsorgstenester, opplever 36 prosent av dei tilsette konfliktar med leiinga.

Også mellom tilsette er det ofte eller av og til konfliktar i offentleg verksemd. 24 og 26 prosent av dei tilsette rapporterer om konfliktar mellom tilsette, mot 18 prosent blant alle tilsette.

Til tross for at det vert rapportert om fleire konfliktar i offentleg verksemd, meiner minst ni av ti at dei har eit godt sosialt miljø på jobben. Om lag ni av ti tilsette i offentleg verksemd er også tilfreds med jobben sin.

Tilsette i dei minste verksemder har mest sjølvstyre...

I overkant av tre av ti tilsette i verksemder med 1-19 tilsette gjev opp at dei i høg grad kan bestemme kva for slags arbeidsoppgåver dei skal få, mot 25 prosent av alle tilsette. Seks av ti gjev opp at dei i høg grad kan bestemme korleis dei skal utføre arbeidet og 43 prosent kan bestemme tidsfristar og eige arbeidstempo. Også når det gjeld ferie og fridagar har tilsette i dei minste bedriftene større grad av sjølvstyring enn tilsette i større bedrifter. Men tendensen i dei små bedriftene er lik tendensen hos alle tilsette: grad av sjølvstyre har gått ned frå 1996 til 2000.

...og betre samarbeidsklima enn tilsette i større verksemder

Medan i overkant av tre av ti blant alle tilsette ofte eller av og til opplever konfliktar mellom dei tilsette og leiinga, gjeld dette berre for to av ti tilsette i verksemder med 1-19 tilsette. Det er også sjeldnare konfliktar mellom tilsette og mellom tilsette og kundar/klientar.

Færre har verneombod og arbeidsmiljøutval

Prosentdel sysselsette som arbeider i verksemder med verneombod har gått ned frå 76 til 73 prosent frå 1996 til 2000. Også prosentdel sysselsette i verksemder med arbeidsmiljøutval har gått ned, frå 55 til 51 prosent.

Stabilt medlemskap i fagrørsle

57 prosent av alle tilsette er medlem i fagrørsle i 2000. Dette er same tal som i 1996. Det er fleire kvinner enn menn som er fagorganiserte. Seks av ti kvinnelege tilsette er fagorganiserte mot 54 prosent mannlege tilsette.

Det er flest fagorganiserte i bedrifter med 200 og fleire tilsette. 92 prosent av dei tilsette i desse bedriftene er fagorganiserte mot 45 prosent i bedrifter med 1-19 tilsette.

Det er flest organiserte i offentleg forvaltning, undervisning og bergverk og kraft. Mens om lag åtte av ti er fagorganiserte i desse næringane, er i underkant av seks av ti av alle tilsette organiserte.

Jobbrelaterte helseproblem

Mange har muskel- og skjelettplager som dei meiner kjem av noverande arbeidssituasjon. Mest utbredt er smerter i nakke, skuldrer eller øvre del av ryggen. Ser vi alle typar muskel- og skjelettplager under eitt, ser vi ein liten nedgang frå 1996 til 2000. 24 prosent hadde muskel- og skjelettplager i 1996 som dei meinte kom av dåverande arbeidssituasjon, mot 20 prosent i 2000.

Kvinner rapporterer muskel- og skjelettplager i større grad enn menn. Særlig kvinner i alderen 45-66 år er plaga av muskel- og skjelettsmerter som dei meiner kjem av jobben. Nær tre av ti kvinner i alderen 45-66 år gjev opp at dei er plaga, mot 15 prosent blant menn i same aldersgruppe.

27 prosent av alle sysselsette sa at dei kjende seg nedfor ein gong i månaden eller oftare på grunn av kritikk eller vanskar på jobb. Kvinner opplever dette i større grad enn menn. Men berre 3 prosent av alle sysselsette svarte at dei i høg grad dagleg opplevde arbeidet sitt som ei psykisk påkjenning.

Meir alvorlege plagar som angst og depresjon som kjem av noverande jobb, er også betydeleg mindre vanleg. 1 prosent av alle sysselsette var plaga av angst og depresjon eller kjensle av nedtryktleik på grunn av noverande jobb.

Tabeller: