I denne artikkelen belyser vi andelene med innvandrerbakgrunn blant lønnstakerne i de ulike sektorene og kommer nærmere inn på de faktorene som kan bidra til å kaste lys over disse forskjellene.
Personer med innvandrerbakgrunn består av: NB! Disse to gruppene har svært ulik størrelse. Innvandrere består av 551 847 lønnstakere, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 51 696 lønnstakere. Med andre ord er innvandrergruppen over 10 ganger så stor og vil følgelig ha størst innvirkning på gruppen med innvandrerbakgrunn som helhet. Opplysningene om innvandrerbakgrunn og landbakgrunn er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem der Folkeregisteret inngår som den viktigste kilden. Ikke-bosatte inngår i kategorien for befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.
Lønnstakere: Omfatter i denne artikkelen alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Dette innebærer arbeidsforhold av typen ordinære (skatteetaten.no) og arbeidsforhold av typen maritime (skatteetaten.no), men ikke arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn (skatteetaten.no). I artikkelen teller alle jobber per lønnstaker med – både hovedarbeidsforhold og eventuelle biarbeidsforhold. Det vil si at lønnstakere telles flere ganger dersom de har flere jobber. For eksempel vil en lønnstaker med innvandrerbakgrunn som har én jobb i staten og én annen i privat sektor dermed telles med i begge sektorer. Det samme gjelder om en person har to jobber i samme sektor. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke i denne artikkelen. Datagrunnlaget dekker både bosatte og ikke-bosatte og har ingen aldersavgrensning. Bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer. Hovedkilden er a-ordningen – en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Andre brukte registre er SSBs Foretak- og virksomhetsregister (VoF), SSBs befolkningsregister, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra Forsvarets personell og vernepliktsenter, NAVs Arena-register og SSBs register over befolkningens høyeste utdanning (NUDB). Tallene for lønnstakere og jobber er et gjennomsnitt av alle månedene i året. Dette skiller seg dermed fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som har referansetidspunkt i 4. kvartal og er basert på bare hovedarbeidsforholdet.
Artikkelen tar utgangspunkt i enhetene som inngår i statsregnskapet slik at det samsvarer med publisert statistikk over ansatte i staten etter definisjon utarbeidet i samråd med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ): I tillegg fordeles det etter: Privat sektor, offentlig eide foretak og andre foretak som inngår i statsforvaltningen, men ikke staten: Inkluderer privat næringsvirksomhet. Eksempler på offentlig eide foretak er Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet og Telenor. Foretak med sektorkode tilhørende statsforvaltningen, men som ikke er del av staten, er foretak som Bane Nor, Den norske kirke og Norsk rikskringkasting (NRK).
I denne sammenheng er det viktig å understreke at det er store forskjeller i andelen av lønnstakerne totalt som de ulike sektorene sysselsetter. Privat sektor omfatter hele 67 prosent av alle lønnstakere, mens helseforetakene og staten sysselsetter omtrent 5-6 prosent hver. 22 prosent av alle lønnstakere er i fylkeskommunal og kommunal sektor. I tillegg skiller staten seg ut med en svært høy andel akademiske- eller høyskoleyrker i motsetning til privat sektor som har et langt større innslag av yrker uten krav om høyere utdanning. Følgelig har privat sektor en mye større bredde i jobbtilbudet enn staten og helseforetakene, og dette dreier seg om yrkesgrupper der innvandrere ofte er overrepresentert.
Temaet innvandrere i staten kontra privat sektor er for øvrig blitt belyst tidligere (Olsen, 2009).
Lavest andel med innvandrerbakgrunn i staten
Alle de fire sektorene har hatt en økning disse årene i andeler med innvandrerbakgrunn, men det er fremdeles klare nivåforskjeller mellom sektorene. Hovedskillet går mellom privat og offentlig sektor, i og med at privat sektor har andeler med innvandrerbakgrunn som gjennomgående ligger noen prosentpoeng over totalsnittet for lønnstakere.
Lønnstakere med innvandrerbakgrunn er dermed noe overrepresentert i privat sektor og underrepresentert i offentlig sektor, men det er imidlertid forskjeller mellom de ulike offentlige sektorgruppene. Fylkeskommunal og kommunal sektor har de høyeste andelene med innvandrerbakgrunn innen offentlig sektor og ligger omtrent tre prosentpoeng under totalsnittet for lønnstakere hvert av årene. Dernest kommer helseforetakene som i begynnelsen av perioden er omtrent på nivå med fylkeskommunal og kommunal sektor men har mindre økning i andelen og får senere noe større avstand. Staten ligger gjennomgående lavest i denne perioden med andeler med innvandrerbakgrunn som er omtrent seks prosentpoeng under nivået for lønnstakere i alt.
Fylkeskommunal og kommunal sektor har størst andel med bakgrunn fra Asia, Afrika etc.
Blant lønnstakere med innvandrerbakgrunn totalt ser vi at 11,2 prosent har bakgrunn fra Europa utenom EU/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. og 9 prosent fra EU/EFTA land, Storbritannia, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. (figur 2). Fylkeskommunal og kommunal sektor har størst forskjell mellom disse landgruppene med henholdsvis 12,3 prosent og 4,8 prosent. Også innenfor helseforetakene ser vi en noe ulik sammensetning med andeler på 9 prosent (Asia, Afrika etc.) og 6 prosent (EØS-landene etc). De to landgruppene er omtrent jevnstore i privat sektor og i staten, men andelene er sammenlagt minst i staten.
Omtrent seks av ti er i akademiske yrker i staten og helseforetakene.
Staten og helseforetakene skiller seg klart ut fra de øvrige sektorene med henholdsvis 58 og 61 prosent i akademiske Opplysninger om yrke baserer seg på standard for yrkesklassifisering (STYRK08). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal være basert på konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. (figur 3). Blant lønnstakere i alt ligger denne andelen på 25 prosent, mens fylkeskommunal og kommunal sektor har 40 prosent. Privat sektor har lavest andel akademiske yrker, på 15 prosent.
Staten har også høyest andel høyskole- og militære yrker, på 26 prosent. De øvrige sektorene ligger et godt stykke under dette. Til sammen finner vi hele 84 prosent sysselsatt i akademiske eller høyskoleyrker i staten. Dermed utgjør staten en stor kontrast til privat sektor som har en mye jevnere fordeling på yrkesgruppene og følgelig en mye større bredde i jobbtilbudet som også inkluderer yrkesområder med jobber som kun krever videregående utdanning, som f. eks. håndverkeryrker eller enkelte salgs- og serviceyrker. I sistnevnte yrkesområde finner vi også yrker som ikke krever noen utdanning utover grunnskole. I enda større grad gjelder dette yrkesområdet renholdere, hjelpearbeidere mv.
Lavere andel i akademiske/høyskoleyrker blant dem med innvandrerbakgrunn
I figur 4 ser vi at 27,5 prosent av lønnstakere med innvandrerbakgrunn har akademiske eller høyskoleyrker. Dette er en del lavere enn befolkningen ellers som har en tilsvarende andel på 42,4 prosent. Salgs- og serviceyrker er et mer dominerende yrkesområde blant lønnstakere med innvandrerbakgrunn, ikke minst i gruppen fra Asia, Afrika etc. der andelen er på nærmere 39 prosent mot 23 hos lønnstakere uten innvandrerbakgrunn.
Det er også verdt å merke seg at yrkesområdet renholdere, hjelpearbeidere mv. har en høy andel blant innvandrere, på over 13 prosent, mot kun 4 prosent hos lønnstakere for øvrig. Dette yrkesområdet har en ganske lik andel i begge landgruppene. Ellers utgjør håndverkere 18 prosent i gruppen fra EØS etc. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn hos lønnstakere uten innvandrerbakgrunn.
Med andre ord har de med innvandrerbakgrunn en noe annerledes fordeling på yrkesgrupper enn befolkningen ellers og er noe underrepresentert med hensyn til de yrkesområdene som staten domineres av. På den annen side er de med innvandrerbakgrunn noe overrepresentert mht. yrkesområder som er mer utbredt i privat sektor og kommunal og fylkeskommunal sektor, og som ikke krever høyere utdanning.
Nesten 76 prosent har høyere utdanning i staten
Staten har høyest andel lønnstakere med universitets- eller høyskoleutdanning, på til sammen nesten 76 prosent, mens helseforetakene ligger nært opptil med 74,3 prosent (figur 5). Andelene med videregående utdanning er på litt under 20 prosent i begge disse sektorene, mens andelene med kun grunnskole er helt marginale.
Utdanningsopplysningene brukt er basert på høyeste fullførte utdanning per 1. oktober 2021 og hentet fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning (NUDB) Statistisk sentralbyrå får ikke automatisk inn opplysninger om innvandreres medbrakte utdanning når de kommer til Norge. Noe informasjon kommer inn via ulike registre, men andelen med ukjent utdanningsnivå er fortsatt stor blant innvandrerne. Det har derfor blitt gjennomført skjemabaserte undersøkelser rettet mot innvandrere for å innhente denne informasjonen, de siste ble gjennomført i 2011 og i 2012. Det fortsetter å komme personer til landet med utdanninger som er tatt i andre land, og som i varierende grad registreres i norske registre. Antall personer med ukjente utdanninger vokser år for år ettersom det kommer flere innvandrere til landet, og man venter også en økning i årene fremover. For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå har SSB brukt statistiske metoder for å beregne utdanningsnivået til dem som har ukjent utdanning, dvs. imputering. Fagfelt blir imidlertid ikke imputert. Her baserer vi oss kun på de registrerte opplysningene.
I privat sektor er andelen med universitets- eller høyskoleutdanning under det halve av den vi finner i staten og helseforetakene, nærmere bestemt 32,7 prosent. Følgelig forekommer det et mye større innslag av lønnstakere med videregående utdanning (40,4 prosent) og kun grunnskole (21 prosent) sammenliknet med staten og helseforetakene.
Fylkeskommunal og kommunal sektor befinner seg i et mellomsjikt hva andel med høyere utdanning angår. Litt under 53 prosent av lønnstakerne her hadde universitets- eller høyskoleutdanning, mens henholdsvis 34,4 og 12,2 prosent hadde videregående eller kun grunnskole.
Liten forskjell i andel med høyere utdanning
Det er små forskjeller i andel med universitets- eller høyskoleutdanning mellom befolkningsgruppen med og uten innvandrerbakgrunn. Denne andelen ligger omtrent på 41 prosent for begge grupper (figur 6). Derimot er det noe større forskjell mellom landgruppene blant dem med innvandrerbakgrunn. De fra EØS etc. har over 45 prosent med fullført universitets- eller høyskoleutdanning, mens tilsvarende andel hos dem med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. ligger på 37 prosent.
Når det gjelder andelen med videregående skole som høyeste fullførte utdanning er den noe lavere hos dem med innvandrerbakgrunn. Den er lavest i gruppen Asia, Afrika etc i alt, på 25,6 prosent, mens de fra EØS-landene etc. har en høyere andel på 36,4 prosent og ligger følgelig mye nærmere dem uten innvandrerbakgrunn på 41 prosent. Håndverkere er nok den gruppen som trekker andelen med videregående skole opp blant dem fra EØS-landene etc.
Ellers har gruppen med innvandrerbakgrunn høyere andel med kun grunnskole enn befolkningen ellers (28 mot 17 prosent), og det er de med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. som trekker dette nivået opp. Over 36 prosent har kun grunnskole i denne gruppen.
Den relativt store gruppen med kun grunnskole blant dem med innvandrerbakgrunn bidrar utvilsomt til å høyne innvandrerandelen i privat sektor, ettersom denne sektoren har det største tilbudet av jobber uten krav til utdanning. Til en viss grad gjelder dette også fylkeskommunal/ kommunal sektor.
De med innvandrerbakgrunn har omtrent like stor andel med høyere utdanning som befolkningen ellers og skulle i så måte stille noenlunde likt med hensyn til ansettelsesmuligheter i staten. Det er riktignok noen nyanser i dette bildet, i og med at gruppen med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. har noe lavere andel med høyere utdanning men forskjellen er likevel ikke så stor.
Større andel med naturvitenskapelige og tekniske fag hos dem med innvandrerbakgrunn
Det er imidlertid noen forskjeller mellom gruppen med innvandrerbakgrunn og befolkningen ellers når det gjelder fagfelt blant dem med høyere utdanning (figur 7). De med innvandrerbakgrunn har en høyere andel innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag enn befolkningen for øvrig, 26,6 mot 18 prosent. Også når det gjelder lærerutdanninger er det stor forskjell, men her er det omvendt. De med innvandrerbakgrunn hadde en andel på 9,6 prosent, mens den var nesten dobbelt så høy i befolkningen ellers, 18,5 prosent.
Det kan ellers nevnes at andelen med samfunnsfag og juridiske fag lå litt høyere i befolkningen uten innvandrerbakgrunn (10,4 mot 8,6 prosent). For øvrig er det små forskjeller med hensyn til fagfelt blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning. Det må legges til at rundt 10 prosent av personer med innvandrerbakgrunn har ukjent fagfelt mot kun 0,7 prosent i befolkningen ellers.
Større andel med naturvitenskapelige og tekniske fag i privat sektor
Blant lønnstakere med universitets- eller høyskoleutdanning i privat sektor finner vi en andel på over 28 prosent med naturvitenskapelige og tekniske fag (figur 8). Dette er en langt større andel enn i staten der 19,4 prosent er utdannet innenfor disse fagene. I denne sektoren er det samfunnsfag og juridiske fag som er det største fagfeltet, og det utgjør 22,4 prosent av lønnstakerne med høyere utdanning. I privat sektor ligger denne andelen på under det halve, dvs. 10 prosent.
Ellers ser vi at økonomiske og administrative fag er mye utbredt i privat sektor med en andel på 27 prosent mot 12,7 prosent i staten. Sistnevnte sektor skiller seg også mye ut med en andel samferdsels- og sikkerhetsfag på 13,3 prosent. I privat sektor og blant lønnstakere i alt er denne andelen ikke større enn 3 prosent. Dette fagfeltet omfatter særlig militære utdanninger samt politiutdanning.
Helsefag er naturlig nok svært dominerende blant høyere utdannede i helseforetakene (81 prosent), og dette fagfeltet samt lærerutdanninger utgjør de to største fagfeltene i fylkeskommunal og kommunal sektor (til sammen 71,6 prosent).
Det er grunn til å anta at den høyere andelen med naturvitenskapelige og tekniske fag blant dem med innvandrerbakgrunn er en faktor som bidrar til å øke innvandrerandelen i privat sektor på bekostning av staten. Ellers er det som poengtert ikke så store forskjeller mellom gruppen med innvandrerbakgrunn og befolkningen for øvrig når det gjelder fagfelt blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning.
Større andel med utdanning fra Norge i staten
Blant innvandrere med universitets- eller høyskoleutdanning i både staten og helseforetakene har 46,5 prosent fullført denne i Norge. Tilsvarende andel i privat sektor er litt under 21 prosent. Med andre ord har nærmere 80 prosent av innvandrerne med høyere utdanning i privat sektor tatt denne utdanningen i utlandet mot 53,5 prosent i staten.
Dette kan nok i en viss grad forklares med andelen samfunnsfag og juridiske fag i staten som naturlig nok må knytte seg til norske samfunnsforhold og norsk lovgivning. Med andre ord snakker vi om en nasjonsspesifikk utdanning. Det samme gjelder også samferdsels- og sikkerhetsfag, der bl. a. militære utdanninger og politiutdanning inngår.
De nevnte fagfeltene bidrar følgelig til å høyne andelen med høyere utdanning fullført i Norge i staten. Når det gjelder helseforetakene, vil nok kravet om autorisasjon av utenlandsk helseutdanning være en faktor som reduserer andelen med utdanning fra utlandet.
Hele 76 prosent av innvandrere med universitets- eller høyskoleutdanning har fullført denne i utlandet. Dermed vil mange av disse innvandrere befinne seg i andre sektorer enn staten og helseforetakene. Det er ellers noen forskjeller i andelene med høyere utdanning fra utlandet blant innvandrere. Den er størst blant dem fra EØS-landene etc. (83 prosent) og noe mindre i gruppen fra Asia, Afrika etc. (69 prosent).
Det må tilføyes at kravene til norske språkkunnskaper vil være høyere i staten. For det første henger dette sammen med at språkkravene generelt er høyere i akademiske- og høyskoleyrker, og for det andre at statlig sektor skal forvalte norske samfunnsforhold og rette seg mot et norsk publikum.
Vi må regne med at innvandrere med høyere utdanning fra Norge – i tillegg til å ha den mest relevante utdanningen for staten – også behersker norsk ganske godt hvis de har tatt denne utdanningen i ung alder. Følgelig kan en vektlegging av gode norskkunnskaper blant jobbsøkere også være en faktor som øker andelen med høyere utdanning fra Norge i staten.
Innvandrere med høyere utdanning fra Norge er ganske lik befolkningen ellers
Vi ser av figur 10 at universitets-/høyskoleutdanning fullført i Norge har betydning for hvor stor andel som jobber i staten. Blant dem med innvandrerbakgrunn som har fullført utdanningen i Norge, jobber 12,5 prosent i staten. Dette er faktisk ett prosentpoeng høyere enn hos lønnstakere uten innvandrerbakgrunn på samme utdanningsnivå. I gruppen med innvandrerbakgrunn som har fullført høyere utdanning i utlandet, er det kun 5,8 prosent som jobber i staten, dvs. under det halve av det vi finner blant dem med utdanning fra Norge.
Også når det gjelder helseforetakene, spiller utdanning fra Norge en rolle. Nesten 10 prosent av dem med høyere utdanning fullført i Norge jobbet i helseforetakene mot 4,7 prosent blant dem med utdanning fra utlandet. I gruppen av lønnstakere uten innvandrerbakgrunn jobbet 9,2 prosent i helseforetakene. I det hele tatt er lønnstakere med innvandrerbakgrunn med høyere utdanning fullført i Norge nokså lik dem uten innvandrerbakgrunn på samme utdanningsnivå når det gjelder fordelingen på de ulike sektorene. Dette gjelder også andelene i privat sektor og kommunal/fylkeskommunal sektor.
Mange innvandrere med høyere utdanning fra utlandet jobber ikke i akademiske-/ høyskoleyrker
Det er ellers nærliggende å knytte disse tallene til den fordelingen på yrkesområder vi får når vi gjør et tilsvarende skille mellom lønnstakere med innvandrerbakgrunn med universitets-/høyskoleutdanning fullført i Norge kontra utlandet. Førstnevnte gruppe har en andel i akademiske og høyskoleyrker på 72 prosent som ligger kun ett prosentpoeng under tilsvarende andel i befolkningen uten innvandrerbakgrunn på samme utdanningsnivå. De som har tatt utdanningen i utlandet har derimot ikke høyere andel enn litt under 44 prosent i de to nevnte yrkesområdene.
Følgelig har denne gruppen større andeler også innenfor yrkesområder som må anses som mindre relevante for dem med høyere utdanning, og som er mest utbredt i privat sektor. Dette gjelder f.eks. salgs- og serviceyrker (21 prosent) og renholdere, hjelpearbeidere mv. (11 prosent). Med andre ord snakker vi i disse tilfellene om overkvalifisering i grupper av innvandrere. Dette er et tema som er nærmere belyst i Villund (2014) og Steinrem Edelmann og Villund (2022).
Oppsummering
Staten har lavest andel med innvandrerbakgrunn blant lønnstakerne. Dette henger blant annet sammen med en stor andel akademiske og høyskoleyrker i staten i motsetning til privat sektor som har en mye større bredde i jobbtilbudet som også inkluderer jobber uten krav om høyere utdanning.
Det er små forskjeller i andel med høyere utdanning mellom befolkningsgruppen med og uten innvandrerbakgrunn. Imidlertid er det noen forskjeller i fagfelt, i og med at de med innvandrerbakgrunn har en større andel innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag som er mer utbredt i privat sektor enn i staten.
Staten har en høyere andel med utdanning fullført i Norge blant dem med innvandrerbakgrunn. Dette skyldes blant annet enkelte fagfelt i staten som i særlig grad er knyttet til norske samfunnsforhold, og som primært er basert på utdanninger fullført i Norge. Det er også grunn til å anta at kravene til norske språkkunnskaper er høyere i staten, og at innvandrere med utdanning fra Norge i større grad tilfredsstiller disse kravene.
Det må også understrekes at 56 prosent av innvandrere med høyere utdanning fra utlandet er sysselsatt i andre yrker enn akademiske og høyskoleyrker. I hovedsak dreier dette seg om yrkesgrupper med lavere krav til utdanning som er mest utbredt i privat sektor.
Referanser
Olsen, Bjørn (2009): Innvandrere ansatt i staten. Hvorfor lavere andel enn i privat sektor? Rapporter 2009/8. Statistisk sentralbyrå 2009 (PDF).
Steinrem Edelmann, Fredrik og Villund, Ole (2022): Hvor mange innvandrere er overkvalifisert? Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2022.
Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere 2007-2012. Rapporter 2014/28. Statistisk sentralbyrå 2014 (PDF).
Oppdragsgiver: Kommunal- og distriktsdepartementet
