Dette viser foreløpige sesongjusterte tall for juni fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. I tillegg til Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. gir statistikken tall over antall Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken.. Fra mai til juni 2021 økte antall lønnstakere med nesten 21 000, en økning på 0,8 prosent.
Fra mai til juni var det én næring som skilte seg ut med en mye kraftigere jobbvekst enn alle de andre: overnattings- og serveringsvirksomhet. – Fra mai til juni 2021 økte antall jobber med over 20 prosent, som tilsvarer i underkant av 15 000 jobber, forteller Stine Bakke. Men som figur 1 viser er antall jobber fortsatt på et lavere nivå enn før mars 2020. Sammenlignet med juni 2019 er det 24 prosent færre jobber i næringen.
Fra og med februar 2021 publiseres månedlig statistikk basert på data fra a-ordningen i statistikkbanken til antall arbeidsforhold og lønn, og tabellene har nå en tidsserie tilbake til januar 2016. I tabellene finnes både foreløpige og endelige tall basert på månedstall fra a-ordningen. I de foreløpige tallene er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen til a-ordningen, men som vil inngå i endelige tall. Se nærmere beskrivelse av tallene i «Om statistikken». Tallene som omtales som «endelige» er de samme som danner grunnlaget for tabellene per kvartal i statistikken. Fra og med juli 2021 publiseres sesongjusterte månedstall i tabell 13126. Mer informasjon om sesongjusteringen finnes i artikkelen: Nye sesongjusterte jobbtall.
Økning i antall jobber
I tillegg til månedstallene publiseres det tall per kvartal i statistikken. Disse tallene er derimot ikke sesongjustert, som betyr at vi må sammenligne tallene for et kvartal med samme kvartal året før.
I 2. kvartal 2021 var det en økning i antall jobber på 2,2 prosent sammenliknet med samme kvartal året før. 2. kvartal har mai som referansemåned, en periode som i 2020 ble sterkt påvirket av de omfattende nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset. Fra 2. kvartal 2019 til samme kvartal i 2020 ble mer enn 123 000 jobber borte. Med økningen på 61 500 i 2021 er vi fortsatt et stykke unna nivået før pandemien.
Flere jobboppganger
Bak veksten på 61 500 jobber ligger betydelige større tall for bevegelser av jobber kalt jobbstrømmer. Jobbstrømmene tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal. Hvis det har økt, sier vi at det har vært jobboppgang, mens nedgang omtales som jobbnedgang. Fra 2. kvartal 2020 til samme kvartal i 2021 var det:
- 278 500 færre jobber, også kalt jobbnedgang
- 340 000 flere jobber, også kalt jobboppgang
Sammenlignet med jobbstrømmene fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020 er det både færre jobbnedganger (-30,5 prosent) og flere jobboppganger (22,6 prosent).
Ikke-bosatte påvirkes ikke av jobboppgangen
Veksten i antall jobber har ikke påvirket gruppen med ikke-bosatte, her fortsetter den negative trenden som vi har sett gjennom det meste av pandemien. Fra 2. kvartal 2020 til samme kvartal 2021 har antallet jobber for denne gruppen gått ned med 17,5 prosent, eller drøyt 13 000 jobber.
Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.
Positiv lønnsvekst samtidig som antall jobber har økt
Gjennomsnittlig Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten. økte til 47 020 kroner fra 2. kvartal 2020 til 2. kvartal 2021, en økning på 2,1 prosent. Sammenlignet med utviklingen i 1. kvartal 2021, hvor vi så en positiv lønnsvekst som blant annet skyldes færre lavt betalte jobber, ser vi nå en positiv lønnsvekst samtidig som antall jobber har økt. Det vil si at lønnsveksten vi nå ser trolig ikke drives av nedgang i lavere betalte jobber.
