Lønnsveksten påvirkes av at mange jobber skiftes ut

For å måle lønnsveksten er det vanlig å se hvor mye gjennomsnittslønnen har endret seg siden samme tid året før.

En del kjenner seg ikke igjen i lønnsveksten som vises i lønnsstatistikkene, enten de sammenligner med sin egen lønnsvekst, eller resultater fra lønnsoppgjørene for store tariffområder som dekker mange av jobbeneJobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobbLukkpå arbeidsmarkedet.

Det kommer av at utviklingen i gjennomsnittslønnen i løpet av et år er satt sammen av to forhold.

• Lønnseffekt: Hvordan lønnen utvikler seg i hver enkelt jobb
• Sammensetningseffekt: Endringer i sammensetningen av jobber som inngår i gjennomsnittslønnen

For store grupper er det vanligvis lønnseffekten som forklarer mest av den årlige endringen i lønnsstatistikken. I løpet av et år får de fleste høyere lønn på grunn av årlige lønnsoppgjør, nye arbeidsoppgaver o.l.

I tillegg kan lønnsveksten påvirkes av at mange jobber skiftes ut, slik at det ikke er de samme jobbene vi måler lønnen for i påfølgende år. Det fører til det vi kaller sammensetningseffekter.

Sammensetningseffekter kan vises på flere måter. I denne artikkelen vises det ved arbeidskraftsstrømmer. I rapporter fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) (regjeringen.no)  og i en rapport om arbeidsmarkedet under koronapandemien fremstilles sammensetningseffekter ved endringer i sammensetningen av næringsområder.

Størrelsen på sammensetningseffektene avhenger både av hvor mange og hvilke jobber som henholdsvis er startet opp og avsluttet. De kan ha større betydning i årene der en høyere andel av jobbene skiftes ut, eller i tilfeller der lønnen varierer mer mellom jobbene.

I desember 2022 ble det publisert en ny statistikkbanktabell som viser lønnsnivået for nye og avsluttede jobber.

De siste årene har jobbene som skiftes ut bidratt til lavere lønnsvekst for arbeidsmarkedet samlet sett. Blant annet fordi flere unge, og andre personer som tidligere stod utenfor arbeidsmarkedet, har fått jobb.

Mellom 2021 og 2022 (4. kvartal) økte gjennomsnittlig avtalt månedslønnOmfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludertLukk med 4,4 prosent samlet sett. For jobbene som var med i statistikken begge år økte snittlønnen med 5,2 prosent, som gir et klarere bilde av lønnseffekten. Jobbene som ble skiftet ut bidro dermed til å dempe lønnsveksten med mer enn 0,8 prosentpoeng.

Flere jobber trekker lønnsveksten ned

Gjennomsnittslønnen er vanligvis lavere i jobbene som er opprettet og avsluttet det siste året. De senere årene har jobbene som skiftes ut hatt 10-15 prosent lavere avtalt lønn enn jobbene som er stabile to påfølgende år.

Mellom jobbene som skiftes ut er derimot snittlønnen nokså lik. Dermed har utviklingen i antall jobber betydning for hvordan sammensetningseffektene påvirker lønnsveksten.

I perioder der arbeidsmarkedet vokser vil jobbene som skiftes ut bidra til lavere målt lønnsvekst siden det blir flere med moderate lønninger. Lønnsveksten blir høyere i perioder med jobbnedgang når jobber i nedre del av lønnsfordelingen avsluttes.

Med unntak av 2020 har antall jobber målt i 4. kvartal økt siden 2016. Derfor har utskiftning av jobber bidratt til lavere lønnsvekst i lønnsstatistikken de siste årene.

Etter pandemien har jobbveksten vært mest merkbar blant unge under 25 år. Mellom 2019 og 2022 er det blitt omkring 47 000, eller nesten 12 prosent flere jobber i denne alderen. For hele arbeidsmarkedet har det blitt omkring 155 000, eller litt over 5 prosent flere jobber.

Høyere andel unge har bidratt til at lønnsveksten for arbeidsmarkedet sett under et har vært omkring ett prosentpoeng lavere enn for dem med samme jobb påfølgende år.

Mange unge skifter jobb

Lønnsnivået er lavere i jobbene som skiftes ut fordi de har en annen sammensetning av egenskaper som ofte har betydning for lønnen, enn resten av arbeidsmarkedet.

• Høy andel unge lønnstakere
• Mange jobber innenfor lavere lønnede deler av arbeidsmarkedet
• Lavere utdanningsnivå. Mange med kun fullført grunnskole

Trekkene ved jobbene som skiftes ut henger sammen. Unge har lavere utdanningsnivå siden mange fortsatt er underveis i utdanningsløpet. Mange unge jobber i tillegg i lavere lønnede bransjer slik som overnatting- og servering der det er flere jobber med lavere krav til kompetanse.

I disse bransjene er det også mer vanlig med midlertidige stillinger, som bidrar til større utskiftning av jobber enn andre deler av arbeidsmarkedet.

Ser vi på aldersfordelingen er vanligvis 25-35 prosent av jobbene som skiftes ut blant de under 25 år. For de identiske jobbene utgjør den yngste aldersgruppen under 10 prosent.

Gjennomsnittslønnen er lavest blant de unge, og øker merkbart i høyere aldersgrupper der flere har lengre yrkeskarriere. Den skjeve aldersfordelingen bidrar dermed til lavere gjennomsnittslønn for jobbene som skiftes ut.

Mellom dem i samme aldersgruppe er lønnen mer likt fordelt, og ofte mindre enn 10 prosent lavere for de nye og avsluttede jobbene enn dem med samme jobb.

Høy lønnsvekst for identiske jobber i bygg og anlegg

Størrelsen på lønns- og sammensetningseffektene varierer på tvers av arbeidsmarkedet. Noen næringer har ofte sterkere lønnsutvikling blant de med samme jobb. Samtidig er effekten av nye og avsluttede jobber mer merkbar i næringer med større spredning i lønningene.

Overnatting- og serveringsbransjen, og bygg- og anleggsbransjen er ofte blant næringene der snittlønnen for identiske jobber øker mye. I perioden mellom 4. kvartal 2021 og 2022 var lønnsveksten for de med samme jobb i disse næringene omkring 7 prosent. For overnatting og servering bidro også ekstra lavlønnstillegg til større økning dette året.

De to er også blant næringene der nye og avsluttede jobber i løpet av året har mest innvirkning på den samlede lønnsveksten. I begge næringene bidro utskiftningene i løpet av året til at lønnsveksten samlet var ca. 2 prosentpoeng lavere enn for de identiske jobbene.

Sammensetningen av lønnsveksten henger sammen med at de to næringene sysselsetter mange lærlinger. Nye lærlinger vil hvert år trekke ned gjennomsnittslønnen siden lærlingelønnen er langt lavere enn vanlige lønninger.

Lønnen for lærlinger øker deretter mye i prosent utover i lærlingetiden og ved overgang til fast jobb. Slik bidrar de til høyere lønnsvekst for identiske jobber sammenlignet med næringer der lærlinger er mindre vanlig. Nye oppgaver og endret innhold i jobben kan bidra til høyere lønnsvekst også for andre som over tid står i samme jobb.

For områder som undervisning og offentlig administrasjon har nye og avsluttede jobber derimot liten betydning for lønnsveksten. Det henger sammen med at disse er dominert av offentlig sektor der lønningene varierer mindre enn i deler av privat sektor.

Store bevegelser under koronapandemien

Under pandemien var bevegelsene på arbeidsmarkedet større enn normalt, og viste tydelig hvordan endringer i sammensetningen av jobber påvirker lønnsstatistikken. Flere sider ved arbeidsmarkedet under pandemien er beskrevet i en rapport fra 2021

I den kvartalsvise lønnsstatistikken så vi første virkning av pandemien i 2. kvartal 2020. I første fase av pandemien ble flere lavt lønnede deler av arbeidsmarkedet hardt rammet. Mange unge ble også tidlig berørt.

Færre lavt lønnede jobber bidro til at den årlige lønnsveksten gikk opp mellom 1. og 2. kvartal. I motsetning til årene før førte det til at den samlede lønnsveksten ble høyere enn for de med samme jobb som året før.

Utover i 2020 førte smitteverntiltak til lavere aktivitet enn normalt i en del bransjer der sysselsettingen vanligvis øker rundt sommertider.

Overnatting, servering og kulturaktiviteter var områder der det ble færre typiske sommerjobber enn normalt. Sommerjobbene innehas ofte av unge og bidrar i normale år til å trekke ned gjennomsnittslønnen.

Sammensetningseffektene bidro av den grunn til å holde den samlede lønnsveksten oppe i siste halvdel av 2020 og starten av 2021.

Utover i 2021 førte gjenåpningen av samfunnet til at sysselsettingen tok seg opp, spesielt innenfor flere lavt lønnede områder. De nye jobbene og den unormalt lave sysselsettingen året før førte til merkbart lavere lønnsvekst.

I 3. kvartal 2021 økte den avtalte lønnen med 4,6 prosent for de med samme jobb som året før. Lønnsveksten var dermed høyere enn før pandemien for lignende grupper.

Gjennomsnittslønnen samlet sett økte derimot mindre enn før pandemien, siden de mange nye jobbene bidro til å redusere lønnsveksten til 3,2 prosent.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)