2,8 millioner personer i alderen 15–74 år var Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken vi samler inn informasjon om. Dette inkluderer også personer som hadde et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. i 4. kvartal 2022.
Nye tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser at de fordelte seg slik på ulike ansettelsesformer:
- 12 prosent med Å ha en midlertidig stilling vil si at jobben er avtalt i arbeidskontrakten for en fastsatt tidsperiode eller for et bestemt arbeid. Typiske eksempler er vikariater, sesongarbeid, ekstrahjelper, prosjektarbeid og åremålsstillinger.
- 82 prosent med Det å ha en fast stilling betyr at jobben er løpende og ikke avgrenset i tid. For at en fast stilling skal opphøre må reglene om opphør av arbeidsforhold følges. Ansettelser skal som hovedregel være faste for å skape stabile og forutsigbare rammebetingelser for begge parter i et arbeidsforhold.
- 6 prosent med uoppgitt stilling
Andelen med midlertidig stilling i 2022 var relativt uendret fra 2021 med en marginal nedgang på 0,1 prosentpoeng.
– Helse- og sosialtjenester var den største næringen og hadde også flest midlertidige stillinger med over 111 000 personer. Av alle med midlertidige stillinger jobbet derfor 1 av 3 innenfor helse og sosial, sier seniorrådgiver Christoffer Berge i Statistisk sentralbyrå.
Innenfor undervisningsnæringen grupperes undervisning på alle nivå fra grunnskole til høyere utdanning og voksenundervisning. Også undervisning innen kultur, idrett og trafikkskole inkluderes her. Barnehager og skolefritidsordninger finner vi derimot innenfor helse- og sosialtjenester. hadde derimot den høyeste prosentandelen med midlertidige stillinger i en enkeltnæring, siden det var færre totalt som jobbet der. Rangeringen av næringene med høyest andel midlertidige stillinger ser dermed slik ut:
- undervisning – 21 prosent (48 900 av 232 000 sysselsatte)
- helse- og sosialtjenester – 19 prosent (111 200 av 578 200 sysselsatte)
- overnattings- og serveringsvirksomhet – 18 prosent (18 400 av 102 800 sysselsatte)
Den høye andelen med uoppgitt ansettelsesform blant sysselsatte innenfor personlig tjenesteyting samt jordbruk, skogbruk og fiske skyldes at mange av disse er selvstendig næringsdrivende. For denne gruppen er det ikke opplysninger om ansettelsesform. Se tekstboksen nedenfor for mer informasjon om rapporteringen.
Fra og med 2021 ble det obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi ansettelsesform som fast eller midlertidig på ordinære (skatteetaten.no) og maritime (skatteetaten.no) arbeidsforhold gjennom a-ordningen. Sysselsatte uten slike arbeidsforhold får uoppgitt ansettelsesform i statistikken. Dette skyldes at det er frivillig å oppgi opplysninger om ansettelsesform for arbeidsforholdtypen frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn (skatteetaten.no). I tillegg defineres noen lønnstakere fra andre kilder enn a-ordningen. SSB har heller ikke opplysninger om ansettelsesform for selvstendig næringsdrivende.
Nesten halvparten jobbet heltid av de midlertidige i undervisningsnæringen
Av de som hadde en midlertidig stilling i undervisningsnæringen jobbet 45 prosent heltid, altså med en stillingsprosent lik 100 eller mer.
22 000 personer jobbet dermed heltid i en midlertidig stilling innenfor undervisning.
Til sammenligning gjaldt heltidsarbeid for 29 prosent av de med midlertidig stilling i helse- og sosialtjenester og 27 prosent i overnattings- og serveringsvirksomheter.
Størst andel med midlertidig stilling i Troms og Finnmark
Det var en svak spredning i andel med midlertidig stilling når vi fordeler de sysselsatte i de ulike fylkene på ansettelsesform. Troms og Finnmark hadde den høyeste andelen midlertidige stillinger med 15 prosent, mens Rogaland hadde den laveste andelen med 10 prosent.
– Fylkesforskjellene henger sammen med hvilke næringer som dominerte i regionen. I Troms og Finnmark jobbet 25 prosent innenfor helse- og sosialtjenester, mens det samme gjaldt for 18 prosent i Rogaland. Sammen med undervisning og overnatting- og serveringsvirksomhet var dette næringene med høyest andel midlertidige stillinger, sier Christoffer Berge.
Ser vi på disse tre næringene samlet utgjorde de 39 prosent av de sysselsatte i Troms og Finnmark sammenlignet med 29 prosent i Rogaland.
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser færre midlertidig ansatte enn det den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gjør. Ulikheten kan skyldes at det er ulike måter å hente inn data på og forskjellige referanseperioder. Også systematiske svarfeil og ulike regler og klassifiseringer kan påvirke. AKU er en intervjuundersøkelse som baserer seg på egengitte opplysninger, mens a-ordningen som brukes i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på data rapportert av arbeidsgivere. Dette kan derfor medføre ulik rapportering mellom de to datakildene. Referanseperioden som hentes fra a-ordningen og brukes i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er uken som inneholder den 16. november. Referanseperioden i AKU er derimot et kvartalssnitt av alle ukene i kvartalet. I tillegg samsvarer ikke nødvendigvis hovedjobben i a-ordningen med det respondenten får klassifisert som sin hovedjobb i AKU. I AKU er hovedjobben den jobben man jobbet flest timer i referanseuken (uken respondenten gir opplysninger om i AKU). Klassifisering av hovedjobb i a-ordningen er basert på informasjon om blant annet type arbeidsforhold, lønn og stillingsprosent.
