Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at av de som jobber i et bemannings- eller vikarbyrå er det i underkant av 6 prosent som jobber i administrasjonen, mens resten var ansatt for videre utleie. Av de som var ansatt for videre utleie var det gjennom 2021 om lag to tredeler som faktisk var utleid.
Resultatene som presenteres her er en første gjennomgang av nye data og må ses på som foreløpige. Det ligger derfor noe informasjon om statistisk usikkerhet og noen tekniske sider ved undersøkelsen i slutten av artikkelen.
I resten av artikkelen tar vi for oss de som var utleid fra vikarbyråene da de ble intervjuet.
Totalt sett flere menn, men den største yrkesgruppen består hovedsakelig av kvinner
Skole- og barnehageassistent er det helt klart mest vanlige yrket blant utleid arbeidskraft. Tre fjerdedeler av dem er kvinner, noe som igjen betyr at kvinnelige skole- og barnehageassistenter står for om lag en sjettedel av all utleie av arbeidskraft. Dette er dobbelt så mye som den neste gruppen, mannlige lagermedarbeidere. Så selv om det totalt sett er flere menn enn kvinner som jobber som utleid arbeidskraft er kjønnsfordelingen mellom yrkene så skjev at den klart største gruppen er kvinnelige skole- og barnehageassistenter.
I tillegg finner vi at skole- og barnehageassistenter utgjør en mye større andel av utleid arbeidskraft enn de gjør av alle sysselsatte. Man kan med andre ord si at dette yrket er overrepresentert i utleienæringen. Det samme gjelder for lagermedarbeidere. I den andre enden av skalaen, med svært lite bruk av utleid arbeidskraft, finner vi blant annet lærere og saksbehandlere.
Svært lite bruk av innleie i offentlig administrasjon
Helse- og sosialtjenester er den næringen som totalt sett sysselsetter flest personer i alderen 15-74 år (ca. 21 prosent av alle sysselsatte). Det er også denne næringen som har flest ansatte leid ut fra vikarbyråer (22 prosent). En god del personer er også leid inn til varehandel, bygg og anlegg, og til en viss grad til industri. På den andre siden har vi undervisning og offentlig administrasjon, hvor det er mange sysselsatte, men ikke tilsvarende bruk av innleid arbeidskraft.
De som er utleid har for det meste heltidsjobber
Vi finner nesten ingen forskjell mellom de som er utleide og alle sysselsatte når det gjelder arbeidstid. Det mest vanlige er å jobbe fulltid i begge gruppene.
Mange unge
En tredel av de utleide er under 25 år, mens i arbeidsmarkedet som helhet utgjør denne aldersgruppen bare litt over en tidel. Det er derfor naturlig å anta at mange bruker dette som sin første jobb. Vi ser også at utdanningsnivået er lavere enn blant sysselsatte ellers, som henger sammen med at det er mange under 25 år. Om lag en tredel av de som var utleid har kun grunnskoleutdanning.
Sjelden at arbeidsforholdet varer mer enn to år
Over halvparten av de som var utleid hadde startet i jobben i løpet av det siste året. Dette er i skarp motsetning til resten av arbeidslivet, der det bare var en av ti som hadde gjort det samme. Vi finner altså nesten ingen som har hatt samme utleiejobb i mer enn to år.
På grunn av ny forordning for Arbeidskraftundersøkelsen er det et tidsseriebrudd mellom 2020 og 2021. Et nytt spørreskjema og ny utvalgsplan betyr blant annet at vi ikke har sammenlignbar informasjon om utleieyrke og utleienæring for alle personer som er ansatt via bemanningsbyråer før vi har to fulle år med data, altså våren 2023. Denne artikkelen viser resultatene for 2021, som derfor må betraktes som foreløpige og som en første kartlegging av noen hovedresultater fra ny AKU. I tillegg er næringen Utleie av arbeidskraft (næringskode 78.2) liten. Det er derfor verdt å merke seg at den tilhørende standardfeilen er i størrelsesorden 5 – 10 prosent for alle resultatene som er vist i denne artikkelen. Dette er mye høyere enn for artiklene som analyserer arbeidsledighet og sysselsetting. Usikkerheten øker når antall personer i gruppen som analyseres synker, så det er spesielt stor usikkerhet knyttet til estimatet over antall unge utleide arbeidstakere. I artikkelen har vi ikke gjort noen vurderinger av om korona og nedstenging har hatt noen spesielle utslag på tallene. Vi ser kun på personer i alderen 15-74 år som bor i Norge, og kun på ett arbeidsforhold per sysselsatte person. Tallene er dermed i stor grad sammenlignbare med registerbasert sysselsetting, men ikke med antall arbeidsforhold og lønn.
