De mest brukte målene fra Arbeidskraftundersøkelsen er Personer som utførte minst én times lønnet arbeid i referanseuka, eller som var borte fra jobb på grunn av ferie, avspasering, lønnet permisjon o.l.og I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.. Imidlertid så er det interessante bevegelser på arbeidsmarkedet som disse to tradisjonelle arbeidsmarkedsindikatorene ikke fanger opp. Det gjelder de som er i randsonen rundt arbeidsledighet, altså personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige, men som ønsker en tilknytning til arbeidsmarkedet, samt personer som jobber Personer som jobber deltid og som ønsker å jobbe mer og som er tilgjengelig til å ta flere arbeidstimer innen to uker hvis de får tilbud om det.. Disse kalles Det urealiserte arbeidstilbudet er alle personer som er tilgjengelig for å jobbe innen en rimelig tidshorisont eller for å jobbe mer enn de gjør, og består av arbeidsledige + de som jobber ufrivillig deltid + de som har søkt jobb de siste fire ukene, men som ikke kan starte i en jobb de neste to ukene + de som ikke har søkt jobb de siste fire ukene men som kunne ha startet i en jobb de neste to ukene hvis det fikk tilbud om en jobb likevel., og består av arbeidsledige, de som jobber ufrivillig deltid, og Personer som oppfyller ett av de to kravene til å bli regnet som arbeidsledig, men ikke begge samtidig. Det er de som har søkt aktivt etter en jobb i løpet av de siste fire ukene, men som ikke kan starte i den innen to uker, og de som kunne ha startet i en jobb innen to uker, men som ikke har søkt aktiv etter en jobb i løpet av de siste fire ukene..
– Randsonen rundt arbeidsledigheten, med sine 226 000 personer, er nesten dobbelt så stor som selve arbeidsledigheten, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
En person som nærmer seg slutten av studiene sine kan begynne å søke på jobber før man er ferdig med alle eksamenene sine. Siden man søker jobb, men ikke er tilgjengelig for å begynne i en jobb innen to uker, så blir man ikke regnet som arbeidsledig. Disse personene er ikke synlige i tallene hvis man bare ser på de tradisjonelle arbeidsmarkedsindikatorene. Det samme gjelder for de som ønsker å jobbe, men som ikke søker på jobber fordi de ikke finner noen stillinger å søke på.
Det urealiserte arbeidstilbudet på totalt 345 000 personer består altså av 119 000 arbeidsledige, 104 000 som jobber ufrivillig deltid, 56 000 som har søkt jobb, men som ikke er tilgjengelige, og 66 000 som ikke har søkt jobb, men som er tilgjengelige. De to siste gruppene kan legges sammen til den potensielle arbeidsstyrken (122 000).
33 000 studenter og elever er tidlig ute med å søke jobb i år
Det var 56 000 personer som hadde søkt jobb de siste fire ukene, men som likevel ikke var tilgjengelig til å kunne starte i noen jobb innen to uker i 1. kvartal 2024. Av dem oppga 33 000 at det skyldtes at de var under utdanning. 12 000 av disse 33 000 var i alderen 15 - 19 år, så det er rimelig å anta at ganske store deler av denne økte arbeidssøkingen i januar til mars dreier seg om kommende sommerjobber.
Om lag 7 000 oppga egen sykdom, skade eller uførhet som årsak til at de ikke var tilgjengelige for å begynne å arbeide.
De som har søkt jobb de siste fire ukene, men som ikke kan starte i den innen to uker, skiller seg ut fra den andre gruppen av den potensielle arbeidsstyrken (ikke søkt jobb de siste fire ukene, men kunne ha startet i en jobb innen to uker) ved å ha et helt klart sesongmønster. De har sitt laveste nivå i 3. og 4. kvartal, med en økning i 1. kvartal, og en tydelig topp i 2. kvartal hvert år. Mønsteret er så fast at det heller ikke ble påvirket av de ekstraordinære omstendighetene i 2021. Dette faste sesongmønsteret med økning på slutten av vinteren og så en topp om våren og tidlig på sommeren henger sannsynligvis sammen med, som vi allerede har sett, at mange søker etter sommerjobber allerede i starten av året. Det er også flere personer om sommeren enn i resten av året som nærmer seg slutten på studier eller skolegang og som derfor søker jobb, men som må fullføre eksamen før de kan starte i den.
Det er særlig verdt å merke seg at mange av dem som starter å søke jobb om sommeren, før de er ferdige med eksamen, altså ikke blir regnet som arbeidsledige, fordi de ikke oppfyller definisjonskravet om å kunne starte i en jobb innen to uker.
66 000 personer har ikke søkt, men kunne likevel tatt en jobb
Den omvendte situasjonen, altså at man har ikke søkt aktivt etter en jobb de siste fire ukene, men kunne begynt å jobbe innen to uker hvis man likevel fikk tilbud om en jobb, utgjorde 66 000 personer i 1. kvartal 2024. Den helt klart vanligste grunnen til at man ikke har søkt er også her at man er under utdanning (32 000 personer). Det er vanskelig å si om dette er studenter eller elever som er åpne for å ta en deltidsjobb ved siden av studiene sine hvis sjansen skulle dukke opp, eller om man faktisk ville ha avbrutt utdanningen sin hvis man fikk et heltids jobbtilbud i hånda.
Vi finner også noen som er permitterte og venter på å komme tilbake i arbeid (4 000), noen som ikke søker fordi de mener det ikke er noen ledige stillinger som passer for dem (6 000), og noen som er midlertidig syke eller skadet (8 000).
Her er det også en viss sesongvariasjon, men mye svakere enn for jobbsøkerne som ikke er tilgjengelige. Mønsteret går dessuten motsatt vei, med bunn i 2. kvartal og et mindre fast mønster for når toppen er i løpet av året.
Nesten like mange med ufrivillig deltid som arbeidsledige
I 1. kvartal 2024 var det 104 000 personer som jobbet ufrivillig deltid, og 66 000 av dem hadde søkt aktivt etter å få flere arbeidstimer og var dermed i tillegg også klassifisert som Personer som jobber deltid og som ønsker å jobbe mer og som er tilgjengelig til å ta flere arbeidstimer innen to uker hvis de får tilbud om det og som har søkt aktivt etter flere arbeidstimer de siste fire ukene. Disse er altså en undergruppe av ufrivillig deltid..
Figuren viser hvilken definisjoner som ligger til grunn for de ulike undergruppene av urealisert arbeidstilbud.
De tre hovedgruppene (sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken) har svært detaljerte og lovpålagte definisjoner i EU-forordningen som ligger til grunn for AKU. Tilleggsindikatorene har derimot ikke noe lovmessig definisjonsgrunnlag, og er dermed mer åpen for diskusjon. Vi ser at vi har hatt litt avvikende definisjoner fra EU, og justerer dem for å gjøre sammenligning på tvers av land enklere. Vi flytter undergruppen ‘ikke sysselsatte personer 15—74 år og har ikke søkt etter jobb med gyldig søkemetode de siste fire ukene fordi man allerede har fått en jobb man skal starte i og er ikke tilgjengelig til å ta en jobb de neste to ukene’ fra ‘ikke søkt, ikke tilgjengelig’ til ‘søkt, ikke tilgjengelig’. Dette er altså en intern justering av to undergrupper innenfor hovedindikatoren ‘utenfor arbeidsstyrken’. Vi justerer tallene i statistikkbanken tilbake til 1. kvartal 2021. For 4. kvartal 2023 dreier det seg om 7 000 personer som blir flyttet. Dette dreier seg om tabellene 13534 og 13535 i statistikkbanken hos SSB og tabellen lfsq_sup_age i statistikkbanken hos Eurostat.
Tilleggsindikatorene for arbeidsmarkedet ble vedtatt i 2013 på den 19. internasjonale konferansen for arbeidsmarkedsstatistikere, i regi av den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), fordi man så at definisjonene av arbeidsledighet og sysselsetting gjorde at man ikke fanget opp alt man ønsket å måle. Den siste oppdaterte versjonen er fra 2023.
Resolusjonen etablerer teorigrunnlaget for begrepene, og den praktiske operasjonaliseringen er gjort av Eurostat.
