Ifølge statistikken Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) utgjorde de 107 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. 3,6 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. i 2023, som var opp 0,4 prosentpoeng fra året før. Det var økning i ledigheten blant begge kjønn. Økningen var sterkest blant dem i alderen 15–24 år, men ledigheten økte også blant personer i alderen 25–54 år. Økningen blant de yngste henger sammen med et økt tilbud på arbeidskraft fra denne gruppen, mens økningen blant de i alderen 25–54 år henger sammen med svak Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende..
— Økningen i ledigheten siste år har i stor grad kommet blant unge i alderen 15–24 år, som følge av at flere i denne gruppen forsøkte å få seg jobb. Vi har også hatt økning i ledigheten blant personer 25–54 år, men i denne gruppen er det heller svak sysselsettingsvekst som forklarer økningen, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.
Sysselsettingsveksten fra 2022 til 2023 har vært svakere enn befolkningsveksten for dem i alderen 25–54 år. Kombinert med et nokså stabilt tilbud på arbeidskraft har dette gitt høyere arbeidsledighet i denne gruppen.
Mange av de arbeidsledige i alderen 15–24 år er under utdanning og prøver å få seg en deltidsjobb ved siden av skole eller studier. Også enkelte av de andre arbeidsledige ser etter deltidsjobb. Dette gjenspeiles i at de 107 000 arbeidsledige i 2023 samlet sett ønsket å jobbe det som tilsvarer 77 000 heltidsstillinger.
Flere korttidsledige i 2023
I perioder med økt ledighet blir det naturlig nok flere arbeidsledige som har vært ledige i nokså kort tid, og i 2023 økte antallet Arbeidsledige som har søkt arbeid i 1-26 uker, altså i mindre enn et halvt år. med 12 000 sammenlignet med året før. Er jobbmarkedet slik at det er svært vanskelig å få jobb, vil etter hvert antallet Arbeidsledige som har søkt arbeid i 27 uker eller mer, altså i et halvt år eller mer. og/eller antallet arbeidsledige som gir opp å søke jobb øke. Ingen av disse to forholdene slo til i 2023.
— Selv om vi fikk en svekkelse av arbeidsmarkedet og ledigheten økte noe i 2023, får mange av de arbeidsledige seg jobb etter noe tid. Tallene viser uendret antall langtidsledige og heller ingen økning i arbeidsledige som gir opp å få seg jobb, sier Tonje Køber.
Det er ikke tegn til at ledighetsøkningen vi har hatt gjennom 2023 henger sammen med at mange flere har mistet jobben. Strømningstall som viser bevegelsen mellom sysselsetting, arbeidsledighet og det å være helt utenfor arbeidsstyrken har stort sett ligget på samme nivå i 2023 som året før.
I løpet av 2022 og 2023 har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og Statistisk sentralbyrå har fått spørsmål fra brukere om hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge AKU kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsnivået ned, men gruppen er så liten i AKU at effekten av denne endringen i befolkningens sammensetning har hatt på sysselsettingsprosenten (sysselsatte i prosent av befolkningen 15–74 år) målt i AKU er nær null. At gruppen fortsatt er liten i AKU henger sammen med to forhold utdypet nærmere nedenfor. Det første forholdet har å gjøre med populasjonsavgrensningen i AKU, altså hvilken gruppe mennesker undersøkelsen er ment å si noe om. Populasjonen i AKU er personer som er registrert bosatte i private kosthusholdninger, så ukrainske flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger er derfor ikke ment å være med. At populasjonen er begrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger er bestemt gjennom en forordning som regulerer arbeidskraftundersøkelsene i alle EU-/EØS-land og som sikrer god sammenlignbarhet mellom landenes undersøkelser. Det andre forholdet som bidrar til at ukrainere utgjør en liten gruppe i AKU har å gjøre med selve innrettingen av undersøkelsen, som gir en forsinkelse i hvor godt nyankomne innvandrere blir representert i undersøkelsen. AKU er en kvartalsundersøkelse som primært er innrettet for å gi gode endringstall over tid, og for å gi gode endringstall er intervjuobjektene (altså personene som er med i undersøkelsen) med i undersøkelsen i hele to år. Det betyr at kun 1/8 av utvalget byttes ut hvert kvartal, og det tar derfor noe tid før slike store, brå endringer i befolkningen gjenspeiles i AKU. En ny innvandringsgruppe som har innvandret i løpet av kort tid vil altså være underrepresentert i AKU over en viss tid. Som nevnt ovenfor vil de heller ikke kunne trekkes ut for å være med i undersøkelsen før de bor i en privat kosthusholdning. De to ovennevnte forholdene er de viktigste årsakene til at det er få ukrainere med i AKU. Et tredje forhold som også kan spille inn er at frafallet i undersøkelsen er større blant innvandrere, og særlig de som er nyankomne. Estimeringsmetoden søker å justere for dette, men det kan ikke utelukkes at lav svarprosent blant ukrainere bidrar til at bidraget fra denne gruppen underestimeres noe i AKU. Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn har en annen populasjon enn AKU, slik at også bosatte i ikke-private kosthusholdninger er med. Statistikken gir dessuten tall for innvandrere fra enkeltland, inkludert fra Ukraina. Denne kilden er dermed bedre egnet enn AKU for å følge sysselsettingsutviklingen for ukrainske flyktninger i Norge. Statistikken over registrerte helt ledige (nav.no) gir også tall for innvandrere fra Ukraina, og er bedre egnet enn AKU for å følge ledighetsutviklingen for denne gruppen.
