Arbeidskraftundersøkelsen har hvert år en ekstra modul, for å kunne gå mer i dybden på et utvalgt tema. Temaene roterer hvert åttende år. I 2021 handlet det om innvandrere på arbeidsmarkedet. Denne artikkelen presenterer noen funn fra undersøkelsen.
Vi ser at de aller fleste Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Utenlandsfødte med minst én utenlandsfødt forelder og som er registrert bosatt i Norge. For å være registrert bosatt må man ha lovlig opphold i Norge og enten ha vært eller ha til hensikt å være her i minst seks måneder. Utenlandsadopterte regnes ikke som innvandrere. er fornøyde eller ganske fornøyde med jobben sin (92 prosent). Det tilsvarende nivået for Norskfødte, og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkludert utenlandsadopterte). var 95 prosent (Figur 1).
På overordnet nivå er det derfor ikke så store forskjeller på innvandrere og befolkningen ellers i hvordan de selv oppfatter arbeidshverdagen sin. Men hvis vi går litt mer i dybden så finner vi likevel en del ulikheter.
Når det gjelder diskriminering på jobben så finner vi spesielt én forskjell som peker seg ut. Om lag én av ti sysselsatte innvandrere sier at de har blitt diskriminert på jobben på grunn av sitt fødeland (figur 2). Dette stemmer godt overens med funnene i Levekårsundersøkelsen 2016 (Vrålstad og Wiggen, 2017).
Mange innvandrere ønsker lengre arbeidstid
FN har utarbeidet et sett av indikatorer for måling av jobbkvalitet (FN, 2015). Ved å bruke resultater fra Arbeidskraftundersøkelsen så kan vi se på noen av dem, og fordele resultatene etter om man er innvandrer eller ikke. Vi legger også til noen andre mål på jobbkvalitet for å utfylle bildet.
Den første indikatoren er «lange arbeidsuker (50 timer eller mer)». I figur 3 ser vi at befolkningen ellers har litt høyere andel med lange arbeidsuker (fire prosent) enn innvandrerne (tre prosent). Når det kommer til indikatoren om «korttidskontrakter (ansatt for 3 måneder eller mindre)», så er de to gruppene praktisk talt lik hverandre, med 0,5 og 0,6 prosent. Hvis vi ser på indikatoren «jobbing via bemannings- eller vikarbyrå» finner vi at 1,3 prosent av de sysselsatte innvandrerne gjør det, mens det bare gjelder 0,6 av de sysselsatte i befolkningen ellers. Det er med andre ord ganske lave andeler for begge grupper, men det er verdt å merke seg at det er dobbelt så vanlig blant innvandrere som i befolkningen ellers å jobbe via et vikarbyrå.
I tillegg så ser vi at blant sysselsatte innvandrere er det 13 prosent som aktivt ser seg om etter en annen jobb, mens det i befolkningen ellers er ti prosent. Videre finner vi at tre prosent av de sysselsatte innvandrerne jobber deltid fordi de ikke klarte å finne en heltidsjobb, sammenlignet med 1 prosent i befolkningen ellers. Fem prosent av de sysselsatte i befolkningen ellers vil gjerne ha flere arbeidstimer, mens nivået blant innvandrerne er 11 prosent. Dette betyr med andre ord at en innvandrer er tre ganger mer utsatt enn en person i befolkningen ellers for å måtte jobbe deltid selv om man ikke ønsker det, og dobbelt så utsatt for å ikke ha det antall arbeidstimer man ønsker seg.
Befolkningen ellers scorer bedre enn innvandrerne på fire av seks indikatorer.
Noe overkvalifisering blant sysselsatte innvandrere
Blant sysselsatte innvandrere i 2021 var det mer vanlig å gå opp enn å gå ned i kompetansekrav i jobben sin i Norge sammenlignet med den jobben de hadde før de flyttet hit. Det er lavest kompetansenedgang i informasjons- og kommunikasjonsnæringen. For hele landet under ett var det 14 prosent av sysselsatte innvandrere som gikk opp i kompetansekrav i jobben, og 11 prosent som gikk ned. Videre finner vi at 24 prosent har samme nivå nå som før de flyttet til Norge. Den klart største gruppen er imidlertid de som ikke hadde en jobb før de flyttet hit (42 prosent) (figur 4). Det var drøye 200 000 innvandrere som jobbet i Norge i 2021 men som ikke jobbet før de flyttet hit. Av disse var det bare om lag 10 prosent som flyttet til Norge hovedsakelig på grunn av jobb, mens 50 prosent kom hit for familiegjenforening. Ytterligere om lag 25 prosent av denne gruppen kom hit som flyktninger.
Med andre ord har nærmere 90 prosent av de sysselsatte innvandrerne oppgitt at de enten har samme type jobb som før de kom til Norge, en jobb med høyere kompetansekrav nå, eller gått fra å ha ingen jobb til å ha en jobb.
Sammenligning av kompetansekrav i sin forrige og sin nåværende jobb er en måleenhet for om man får brukt utdannelsen og jobberfaringen sin til fulle. Hvis den nye jobben stiller et lavere kompetansekrav enn den forrige jobben er dette et tegn på at man er overkvalifisert der man jobber nå. Innvandrerne som er blitt spurt i AKU har selv svart på spørsmål om kompetansekrav i sin nåværende og forrige jobb. I en annen rapport om overkvalifisering (Villund, 2014) bygger definisjonen av overkvalifisering på en sammenlikning av utdanningsnivå og det kompetansenivået som kreves i yrket man har. I den rapporten ble ikke innvandrerne spurt, siden informasjon kom fra registerdata . Overkvalifisering var definert som å være ansatt i en jobb med arbeidsoppgaver som krever lavere kompetansenivå enn den utdannelsen man har. En tilsvarende registeranalyse blir gjentatt våren 2022.
Det er svært få av de som er sysselsatte innenfor informasjons- og kommunikasjonsnæringen som har gått ned i kompetansekrav etter at de flyttet hit. Et annet funn som stikker seg noe ut er at halvparten av innvandrerne som jobber innen overnatting og servering ikke hadde en jobb før de flyttet til Norge. Vi ser også at det er betydelige andeler i samme situasjon som nå jobber innen varehandel og innen undervisning.
En av fem arbeidsledige innvandrere mangler nødvendige norskkunnskaper
Vi vet fra annen forskning (Midtbøen, 2016) at å bare se på innvandrere som har fått en jobb ikke er nok til å gi et fullstendig bilde av situasjonen deres på arbeidsmarkedet. Vi har derfor spurt innvandrerne om hva slags hindringer de har eller har hatt for å finne en jobb som passer til sitt utdannings- og erfaringsnivå. Vi har her delt resultatene i to grupper: de som var arbeidsledige på intervjutidspunktet i 2021, og de som var sysselsatte. Vi ser store forskjeller mellom gruppene. 2/3 av de sysselsatte sier at de ikke hadde noen problem med å finne jobb. Det største hinderet de sysselsatte innvandrerne oppga for å finne en jobb var manglende norskkunnskaper (8 prosent). Én prosent svarte at det største hindret var direkte diskriminering på grunn av utenlandsk opphav.
Blant de som var arbeidsledige på intervjutidspunktet ser vi at det er ‘andre grunner’ eller ‘ukjent grunn’ som er det største problemet (48 prosent). Det betyr at det er mange årsaker til arbeidsledighet som vi ikke fanger opp i undersøkelsen, og det eneste vi vet sikkert er at om lag 20 prosent sier at de ikke har funnet noen jobb å søke på, ytterligere 20 prosent mangler norskkunnskaper, og at det er om lag 4 prosent av de arbeidsledige som oppgir manglende godkjenning av utenlandsk utdannelse eller å ha blitt direkte diskriminert.
Mange går på språkopplæring, særlig via jobben
De største innvandringsgruppene kommer fra land som har språk som enten er veldig fjernt relatert til norsk (Polen og Litauen) eller fra land som har språk som er veldig tett relatert til norsk (Sverige), er det ikke så overraskende at de fleste enten ikke har noe eller har gode språkferdigheter ved innflytting.
Diagrammet viser hvordan innvandrere utvikler språkferdigheter over tid
Artikkelen er basert på resultatene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) sin åtteårsmodul 2021, som handlet om innvandrere på arbeidsmarkedet. Undersøkelsen er forordnet av EU, og ble gjennomført på samme måte og på samme tidspunkt i hele EU og EØS. Åtteårsmodulene er et sett av ekstra spørsmål i AKU, som går mer i dybden på utvalgte temaer. Som navnet tilsier så går de i åtteårssykluser. Datainnsamlingen foregikk i hele 2021, som en fullt integrert del av AKU. Datagrunnlaget består av intervjusvar fra 17 633 personer i alderen 15-74 år. Svarprosenten var på 76 prosent. Vi justerer for totalfrafallet i estimeringen. Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkgrunnlaget. Det finnes mer teknisk informasjon om AKU i ‘Om statistikken’ på undersøkelsenes hovedside.
Artikkelen er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
Referanseliste:
FN (2015). Handbook on Measuring Quality of Employment. A Statistical Framework https://unece.org/fileadmin/DAM/stats/publications/2015/ECE_CES_40.pdf
Midtbøen, A. H. (2016). Discrimination of the Second Generation: Evidence from a Field Experiment in Norway. Journal of International Migration and Integration, vol. 17(1), 253-272
Villund, O. (2014). Overkvalifisering blant innvandrere 2007-2012. SSB Rapporter 2014/28 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/overkvalifisering-blant-innvandrere-2007-2012
Vrålstad, S. og Wiggen K. S. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. SSB Rapporter, 2017/13 https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2016
