Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene?

I perioden 1990-2020 innvandret 932 000 statsborgere fra ikke-nordiske land til Norge. Arbeid var oppgitt som innvandringsgrunnDe grunnene for innvandring som er oppgitt i statistikken, er arbeid, flukt, utdanning, familie og annen innvandringsgrunn.Lukk for 34 prosent av disse. Til sammen 319 900 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge for å arbeide. Nordiske statsborgere trenger verken å søke om arbeidstillatelse eller registrere seg for å kunne oppholde seg og jobbe i Norge, og de er derfor ikke med i statistikken.

De fleste arbeidsinnvandrerne som kom til Norge var statsborgere i et EØS-land, 85 prosent av alle arbeidsinnvandringene, 271 700. Bare 15 prosent av arbeidsinnvandringene var statsborgere fra tredjeland (land utenfor EØS-samarbeidet), 48 300 innvandringer.

Før 2004 kom det svært få til Norge fra EØS-land for å arbeide. Den årlige arbeidsinnvandringen herfra var på mellom 500 og 2 000.

Ikke alle innvandrer, noen pendler

Det er ikke alle utenlandske statsborgere som jobber i Norge som har bosatt seg her. Noen velger å bli formelt boende i et annet land mens de arbeider i Norge. Dette er personer som ikke er registrert som bosatte i Folkeregisteret. Gruppen er en svært heterogen gruppe, men omfatter bl.a. personer som pendler til arbeid i Norge for kortere eller lengre perioder av gangen og kan ha arbeidet i Norge sammenlagt i flere år. Dette kan være personer som bor nær grensen i et av våre naboland og jobber i Norge, men det er også mange som bor i EU-land i Øst-Europa. Nesten 63 prosent av alle ikke-bosatte lønnstakere, 50 000 personer, kom fra EU-land i Øst-Europa i 4. kvartal 2020. De fleste av disse hadde polsk landbakgrunn.

I fortsettelsen omtaler vi ikke arbeidspendlerne, men bare arbeidsinnvandrere. Det er innvandrereEr personer som er bosatt i Norge og selv har innvandret til Norge. De er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.Lukk som har arbeid som innvandringsgrunn.

Størst arbeidsinnvandring fra østlige EU-land

Da EU ble utvidet østover fra 2004 og flere nye land i Øst-EuropaNye land i Øst-Europa: Vi omtaler dem også som de nyeste EU-landene i Øst-Europa eller EU-11. Her mener vi de 11 landene som ble medlem i EU sist, unntatt Kypros og Malta. Disse landene fikk medlemskap i årene 2004, 2007 og 2013. EUs nye medlemsland fra 2004: Polen, Litauen, Estland, Latvia, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Kypros og Malta, som også ble EU-medlem i 2004, er ikke med i denne artikkelen. Fra 2007: Bulgaria og Romania ble EU-medlemmer. Fra 2013: Kroatia ble medlem i EU.Lukk fikk EU-medlemskap og tilgang til arbeidsmarkedet i EØS, økte arbeidsinnvandringen fra disse landene betraktelig. Spesielt etter 2004 da blant annet Polen og Litauen ble med. Behovet for arbeidskraft i det norske og andre europeiske arbeidsmarkeder, samtidig som det var dårlige lønns- og arbeidsbetingelser i flere øst-europeiske land, fikk mange fra disse landene til å søke arbeid i andre land, deriblant Norge. Innvandringen til Norge fra de nyeste EU-landene i Øst-Europa (EU-11) økte sterkt år for år frem til 2011, bortsett fra en midlertidig nedgang i 2009 som følge av finanskrisen. 2011 var det året flest statsborgere fra EU-11-land flyttet til Norge som arbeidsinnvandrere. Totalt 19 400 statsborgere av et EU-11-land innvandret til Norge på grunn av arbeid dette året.

Etter 2011 var det en markant nedgang i arbeidsinnvandringen fra EU-11 frem til 2017. Arbeidsinnvandringen fra EU-11 stabiliserte seg i perioden 2017-2019, før den gikk ytterligere ned i 2020 da det var problemer med reiserestriksjoner under koronapandemien, se figur 1.

En betydelig andel polske statsborgere

Arbeidsinnvandringen fra EØS-området har siden 2004 blitt dominert av statsborgere fra EU-11. Siden 1990, var syv av ti arbeidsinnvandringer fra EØS-land, fra et av de nyeste EU-landene (192 800). Nesten alle, 99 prosent (191 100), ble foretatt fra og med 2004. Det er spesielt statsborgere fra Polen som står for de fleste arbeidsinnvandringene.

Av de 271 700 arbeidsinnvandringene som er foretatt av statsborgere i et EØS-land utenom Norden, stod polske statsborgere for 100 300, noe som utgjør 37 prosent av alle arbeidsinnvandringene i perioden 1990-2020. Litauiske statsborgere, den nest største gruppen, stod for under halvparten, 41 900 og 15 prosent av alle innvandringene fra EØS-land. Ser vi på de «opprinnelige» EU-landene (øvrige EU-land), er det flest tyske og britiske arbeidsinnvandrere. Disse stod for en langt mindre andel av arbeidsinnvandringen, 8 og 6 prosent.

Før 2004 bestod den beskjedne innvandringen fra Polen i stor grad av kvinner som kom til Norge for å etablere seg med menn uten innvandrerbakgrunn. Arbeidsinnvandringen fra Polen var svært lav, stort sett mellom 10 og 200 innvandringer i året. Etter 2004, da arbeidsinnvandringen tok seg kraftig opp, økte også familieinnvandringen fra Polen ett par år senere. Familieinnvandringen var på det høyeste i 2008, ett år senere enn arbeidsinnvandringen var på det høyeste og fulgte arbeidsinnvandringen med stort sett ett par års etterslep. Familieinnvandringen fikk karakter av å være familiegjenforening til arbeidsinnvandrere. Til sammenligning var den årlige familieinnvandringen fra Polen i størrelsesorden 100-300 før 2004 og 1 000-3 000 i de fleste årene etter 2004. Et unntak er pandemiåret 2020, da innvandringen var kunstig lav.

2007 var det året da det innvandret flest polske statsborgere for å arbeide her i landet, med 11 300 arbeidsinnvandringer på et år. Deretter sank antallet og var nede i 6 700 i 2009 etter finanskrisen året før, men tok seg opp igjen i årene etterpå. Selv om antallet arbeidsinnvandringer fra Polen steg i årene etter finanskrisen, kom den aldri helt tilbake til 2007-nivå. I 2011 kom 9 100 arbeidsinnvandrere, og deretter har det årlige antallet blitt stadig mindre med en stabil periode i årene 2017-2019 med 3 700-3 800 årlige arbeidsinnvandringer. Vi må tilbake til 2005 for å finne lavere antall arbeidsinnvandringer av polakker enn i 2019. Så allerede før koronapandemien, var arbeidsinnvandringen kraftig redusert i forhold til det høyeste nivået. Dette har antageligvis sammenheng med at den økonomiske situasjonen i Polen har bedret seg det siste tiåret. Dette har skjedd samtidig som arbeidsledigheten i Polen har gått ned fra om lag 9-10 prosent i 2011-2014 til 3-4 prosent i de siste årene (ec.europa.eu). I Litauen har man sett mye av det samme som i Polen og også ledigheten i Litauen gikk ned fra over ti prosent i årene 2011-2014 til 6-7 prosent i 2017-2019.

Tabell 1 viser at mer enn en av to innvandringer fra EU-11 ble gjort av statsborgere fra Polen. Polske statsborgere alene stod for 100 300 av 192 800 arbeidsinnvandringer.

Overvekt av unge menn innvandret for å arbeide

Befolkningspyramiden viser arbeidsinnvandrernes fordeling på alder og kjønn for dem med statsborgerskap fra EU-11 og tredjeland. Den viser at 19 prosent av alle arbeidsinnvandrere (begge kjønn) fra EU-11, er menn i aldersgruppen 25-29 år og 8 prosent av alle arbeidsinnvandrere (begge kjønn) fra EU-11, er kvinner i aldersgruppen 25-29 år.

Holder vi oss til arbeidsinnvandrere fra EU-11, viser figuren at venstre side i pyramiden er størst, noe som betyr at andelen menn var større enn andelen kvinner. Vi ser at pyramiden er bredest for aldersgruppen menn 25-29 år, noe som viser at andelen menn i aldersgruppen 25-29 år er størst av alle aldersgruppene, også sammenlignet med kvinner i alderen 25-29 år, for arbeidsinnvandrere fra EU-11. Tilsvarende gjelder for arbeidsinnvandrere fra tredjeland.

Andelen unge 25-29 år av den totale arbeidsinnvandringen fra EU-11, var stor, til sammen 27 prosent kvinner og menn. I absolutte tall utgjorde dette 51 300 menn og kvinner. Når det gjelder kjønnsfordelingen for arbeidsinnvandrerne fra EU-11, var det en overvekt av menn. Tre av fire av arbeidsinnvandrerne fra EU-11 var menn, 144 900 av de i alt 192 800 arbeidsinnvandrerne.

Arbeidsinnvandrerne med statsborgerskap fra tredjeland var generelt noe yngre ved innvandring enn dem fra EU-11. En enda større andel var i aldersgruppene 25-29 og 30-34 år. For kvinner var også andelen i disse aldersgruppene større enn for statsborgerne fra EU-11.

Tre av ti av arbeidsinnvandrerne fra tredjeland, var i alderen 25-29 år når de innvandret til Norge. 20 prosent av dem var unge menn i alderen 25-29 år og 9 prosent av arbeidsinnvandrerne var unge kvinner i samme alder. I absolutte tall utgjorde dette 9 900 menn og 4 400 kvinner.

Det var relativt få arbeidsinnvandrere som var 55 år og eldre ved innvandring. Fra EU-11 var det 3 500 personer av de eldste på 55 år eller eldre som innvandret på grunn av arbeid. Disse utgjorde 2 prosent av alle arbeidsinnvandrerne fra EU-11.

De fleste er fortsatt bosatt

Blant dem som innvandrer til Norge, vil mange flytte ut igjen etter hvert. Vi har hittil omtalt innvandringer, men vil nå se på dem som er bosatt i Norge 1.1.2021. Arbeidsinnvandrere fra EU-11 er den gruppen arbeidsinnvandrere som har den høyeste andelen som fortsatt er bosatt i landet med 72 prosent av dem som innvandret i hele perioden 1990-2020. For arbeidsinnvandrere fra tredjeland og øvrige EU-land, bor hhv. 51 og 58 prosent fortsatt i landet av dem som innvandret i denne perioden, se figur 3.

Arbeidsinnvandrere fra de nyeste EU-landene har som gruppe kortest botid. Stort sett all arbeidsinnvandring fra de nyeste EU-landene ble gjennomført etter EU-utvidelsen i 2004, bare en prosent ble foretatt før 2004. Når det gjelder arbeidsinnvandringene fra øvrige EU-land og tredjeland derimot, ble en langt større andel gjennomført før 2004, hhv. 20 og 14 prosent.

Til sammenligning var 65 prosent (208 400) av de 319 900 ikke-nordiske statsborgerne som innvandret for å arbeide i Norge i perioden 1990-2020, fortsatt registrert som bosatt her i landet 1. januar 2021.

Blant arbeidsinnvandrere som kom til Norge i 1990, var bare hver fjerde bosatt i landet ved begynnelsen av 2021 (26 prosent). For de arbeidsinnvandrerne som kom noen år senere, på begynnelsen av 2000-tallet, var mellom 40 og 50 prosent fortsatt bosatt.

Blant arbeidsinnvandrere fra EU-11 som kom til Norge i perioden 2006-2010, var 62 prosent fortsatt registrert bosatt ved inngangen til 2021. Dette gjelder for 44 prosent av arbeidsinnvandrerne fra tredjeland og 53 prosent av arbeidsinnvandrerne fra øvrige EU-land. Blant arbeidsinnvandrere fra EU-11 som ble bosatt i perioden 2016-2020, var 94 prosent fortsatt bosatt i 2021. Blant arbeidsinnvandrere fra tredjeland var tilsvarende andel 77 prosent.

Tallene som presenteres om utvandringer er basert på informasjon fra Folkeregisteret. En person registreres som utvandret hvis vedkommende selv melder fra om dette. Av ulike årsaker er det noen som ikke melder fra når de utvandrer. For å håndtere dette foretas det jevnlig opprydninger i Folkeregisteret hvor de registrerer personer som utvandret basert på ulike kriterier. Dette kan bety at noen av innvandrerne er registrert utvandret på et senere tidspunkt enn det reelle og noen som står oppført som bosatte kan være utvandret. Problemstillingene omtales i rapporten Om kvaliteten på den norske inn- og utvandringsstatistikken.

To av fem polakker har bodd i Norge mer enn ni år

De fleste arbeidsinnvandrere fra EØS-land som bodde i Norge ved inngangen til 2021, var fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa, hele tre av fire (138 100).

Av dem som fortsatt er bosatt i 2021, er det flest arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen med hhv. 71 400 og 30 900 arbeidsinnvandrere. Til sammenligning var arbeidsinnvandrere fra land som Tyskland og Storbritannia tredje og femte største gruppe bosatte arbeidsinnvandrere med henholdsvis 12 400 og 8 000, se tabell 3.

Siden mesteparten av arbeidsinnvandringen fra de nyeste EU-landene i Øst-Europa har skjedd etter EU-utvidelsen i 2004, er det veldig få som har en botid på mer enn 16 år (13 år for rumenere og bulgarere). EU-11 land kjennetegnes ved at en mindre andel har en botid på under fire år enn arbeidsinnvandrere fra tredjeland, 22 prosent mot 39 prosent. Tar vi med gruppen 4-6 år, har 42 prosent av arbeidsinnvandrerne fra EU-11 bodd her under syv år, noe som gjelder for 54 prosent av arbeidsinnvandrerne fra tredjeland. Til gjengjeld har en større andel av dem fra EU-11 en botid på 10-14 år enn hva som er tilfellet for tredjeland. Tre av ti arbeidsinnvandrere fra de nyeste EU-landene har bodd i Norge 10-14 år, noe som gjelder for to av ti fra tredjeland.

Arbeidsinnvandrere fra Polen er de som har den lengste botiden av EU-11-landene. 40 prosent av polakkene har bodd i Norge i 10 år eller mer.

For dem som er bosatt ved inngangen til 2021 er den største aldersgruppen 35-39 år for arbeidsinnvandrere fra tredjeland, mens den største aldersgruppen for kvinner fra EU-11 er 30-34 år og menn fra EU-11 er 35-39 år.

Flere gifte blant polske menn

I den bosatte voksne befolkningen (over 18 år) er det en større andel innvandrere som er gift enn blant resten av befolkningen, 52 prosent av innvandrerne og 40 prosent av befolkningen uten innvandrerne. Mest vanlig er det blant innvandrere fra tredjeland, hvor 61 prosent er gift. Blant polske arbeidsinnvandrere er 59 prosent gift, noe som er en relativt høy andel. Blant de polske mennene er det langt vanligere å være gift enn blant kvinnene. 63 prosent av de mannlige polske arbeidsinnvandrerne er gift, 18 prosentpoeng høyere andel enn for polske kvinnelige arbeidsinnvandrere. Dette kan ha sammenheng med at det er relativt flere yngre kvinner enn menn blant polske arbeidsinnvandrere. 15 prosent av kvinnene er i alderen 25-29 år, noe som gjelder for 6 prosent av mennene. Mange av de polske arbeidsinnvandrerne har fått resten av familien sin til Norge gjennom familiegjenforening. Familien vil da være registrert som familieinnvandrere.

Tre av ti polakker bor i flerfamiliehusholdninger uten barn

Alder og landbakgrunn har mye å si for sammensetningen av husholdningerBohusholdning. Består av personer som er bosatt i samme bolig.Lukk. Også i hvilken fase av livet man er i, om man er gift og/eller har barn, er andre faktorer som har stor betydning. Her ser vi på privathusholdninger, hvor de fleste inngår. De som ikke inngår i privathusholdninger er personer som er bosatt i ulike typer institusjoner, er uten fast bopel eller bor på hemmelig adresse. Om lag 4 000 kommer i denne kategorien.

I begynnelsen av 2021 bodde det 131 300 arbeidsinnvandrere fra EU-11 i privathusholdninger. Disse bor oftere sammen i ulike former for bofellesskap uten barn enn andre grupper av befolkningen. Blant hele befolkningen eksklusive innvandrerne, bor bare tre prosent i flerfamiliehusholdninger uten barn. Blant polske arbeidsinnvandrere bor 31 prosent i flerfamiliehusholdning uten barn. Også blant arbeidsinnvandrere fra Litauen og Romania er det vanlig å bo i flerfamiliehusholdninger uten barn, og hhv. 20 og 18 prosent bor slik.

For hele befolkningen er de som bor i flerfamiliehusholdninger uten barn i gruppen yngre voksne, som gjerne kan bo i studentkollektiver og lignende. I aldersgruppen 20-24 år hvor flest bor i flerfamiliehusholdninger uten barn, bor 12 prosent (33 700) av i alt 288 300 personer slik. Blant polske arbeidsinnvandrere derimot, er dette en vanlig boform i alle aldersgrupper, og andelen øker med alder. I aldersgruppen 45-54 år bor 38 prosent, 5 900 av de 15 500 i denne aldersgruppen, i flerfamiliehusholdninger uten barn. I aldersgruppene på 55 år og eldre, bor 42 prosent i flerfamiliehusholdninger uten barn, 3 200 av de 7 700 i aldersgruppen.

Det er også vanlig at arbeidsinnvandrere bor alene. 24 prosent av arbeidsinnvandrere fra EU-11 og 27 prosent av arbeidsinnvandrere fra tredjeland bor alene.

Det er minst vanlig blant polakker å bo i husholdninger med barn, 27 prosent bor slik. Mange arbeidsinnvandrere får familiene sine til Norge, men det gjelder ikke alle. I Norge bor derfor flere i flerfamiliehusholdninger uten barn enn det som er vanlig for hele befolkningen. Samtidig bor færre i husholdninger med barn, 27 prosent for polske arbeidsinnvandrere. Til sammenligning bor 42 prosent av hele befolkningen i en husholdning med barn, og i denne gruppen er dette den vanligste husholdningstypen. Dette gjelder også for alle innvandrere, og for arbeidsinnvandrere fra tredjeland. For begge disse gruppene, bor 43 prosent i en husholdning med barn.

Arbeidsinnvandrere fra Litauen bor minst sentralt

Figur 5 fordeler bosatte arbeidsinnvandrere etter sentralitetMed sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Sentralitetsindeksen gir et mål på hvor «sentrale» ulike kommuner er i forhold til hverandre. I indeksen blir alle kommuner rangert og gitt et tall mellom 0 og 1 000. Basert på disse verdiene, har SSB inndelt kommunene i seks ulike sentralitetsklasser, se Høydahl (2020).Lukk. Innvandrerne sett under ett, bor mer sentralt enn resten av befolkningen. 30 prosent av innvandrerne bor i de mest sentrale kommunene, noe som gjelder for 17 prosent av befolkningen.

Hvor sentralt forskjellige grupper av innvandrere bor, varierer med blant annet med innvandringsgrunn. For arbeidsinnvandrere varierer det også med hvilke jobber de fikk. For arbeidsinnvandrere påvirkes bosettingsmønsteret i stor grad av etterspørselen etter utenlandsk arbeidskraft.

Av bosatte arbeidsinnvandrere fra de største landene i EU-11, er det arbeidsinnvandrere fra Polen og Romania som bor mest sentralt. 54 prosent av arbeidsinnvandrerne fra Polen og 53 prosent av arbeidsinnvandrerne fra Romania bor i kommuner med sentralitetsnivå 1 og 2. Dette er de mest- og nest-mest sentrale kommunene.

I grove trekk ligner rumenernes bosettingsmønster mer på polakkenes enn litauernes. Av de største EU-11-landene som vi ser på her, er det en mindre andel av arbeidsinnvandrerne fra Litauen som bor i sentrale kommuner. 28 prosent bor i kommuner med sentralitetsnivå 1 og 2.

I noen kommuner utgjør arbeidsinnvandrere en betydelig andel av folketallet. Det er særlig i befolkningsmessig små kystkommuner i Nord-Norge og på Vestlandet, en del høyfjellskommuner på Østlandet og kommuner rundt Oslo og Stavanger, at vi finner den høyeste andelen arbeidsinnvandrere i forhold til det totale folketallet i kommunen. Spesielt i noen små utkantkommuner på kysten har polske arbeidsinnvandrere en større betydning for folketallet enn de har nasjonalt. Lav andel arbeidsinnvandrere finner vi blant mange kommuner langs grensen til Sverige og Finland.

Innvandrerne er ingen ensartet gruppe, men består av mange undergrupper som kom til Norge på forskjellige tidspunkt og av ulike grunner. Innvandrere med utdanning som oppholdsgrunn har det mest sentrale bosettingsmønsteret og er i stor grad bosatt i større byer. Flyktninger har et tydelig desentralt bosettingsmønster de første årene, men innenlands flytting går i klar retning av sentralisering med økende botid (Strøm et. al 2020, s. 51). Derfor vil botid kunne påvirke ulike innvandrergruppers regionale fordeling.

Mange jobber i konjunkturutsatte næringer

Da pandemien inntraff i 2020, var det arbeidsinnvandrerne fra EU-11 som hadde størst reduksjon i andel sysselsatte, med 4,0 prosentpoeng. I november 2020 var 72,8 prosent av arbeidsinnvandrerne fra EU-11 sysselsatt. Året før var sysselsettingsgraden 4,0 prosentpoeng høyere, 76,8 prosent.

For arbeidsinnvandrere fra tredjeland var sysselsettingen på 80,0 prosent i fjerde kvartal 2019. Den var gått ned 1,6 prosentpoeng på samme tidspunkt i 2020 til 78,4 prosent. Det var bare befolkningen uten innvandrerne som hadde en lavere nedgang hadde en nedgang på 0,7 prosentpoeng, til henholdsvis 78,4 og 78,1 prosent, se tabell 6.

En relativt stor andel fra EU-11 jobber innen bygg- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og industri. Dette er næringer som er mer konjunkturutsatte enn de næringene som er sterkt representert blant arbeidsinnvandrere fra tredjeland. Næringen bygge- og anleggsvirksomhet er mest utbredt blant arbeidsinnvandrere fra EØS-landene hvor en av fire EØS-arbeidsinnvandrer var sysselsatt i fjerde kvartal 2020. Også næringene industri og forretningsmessig tjenesteyting var godt representert, med hhv. 13 prosent av arbeidsinnvandrerne fra EØS-land i hver av næringene. Mange bedrifter i disse næringene ble spesielt rammet av smitteverntiltakene i 2020. Arbeidsinnvandrere fra EØS-land og EU-11 spesielt, er dominert av håndverker- og serviceyrker innen disse næringene. Arbeidsinnvandrere fra tredjeland er i høyere grad sysselsatt i akademiske-/høyskoleyrker og kunne i større grad være sysselsatt under pandemien.

I tillegg til at en stor andel av arbeidsinnvandrere fra EU-11 er sysselsatt i konjunkturutsatte yrker, har mange av dem også mer fysisk belastende yrker enn de som er sysselsatte i akademiske-/høyskoleyrker. En større andel kan av den grunn falle ut av sysselsetting tidligere enn arbeidsinnvandrere fra tredjeland.

Referanser

Andersen, E. (2017). Innvandrere i Norge 2017. Statistiske analyser 155. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/stor-variasjon-i-innvandreres-husholdningssammensetning

Andresen, S. M. H., Bye, K. Snellingen, Dzamarija, M. T., Epland, J., Kirkeberg, M. I., Lysen, J. & Olsen, B. (2022). Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området - Demografi, utdanning, sysselsetting, lønn og inntekt. (Rapporter 2022/26). https://ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/monitor-for-arbeidsinnvandrere-fra-land-utenfor-eos-omradet

Bakke, S. (2018). Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt. SSB analyse 2018/03. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lonnstakerne-pa-korttidsopphold-mer-konjunkturutsatt

Berge, C., Andreassen, L. & Køber, T. (2022). Den grenseløse arbeidskraften. SSB analyse 2022/4. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/den-grenselose-arbeidskraften

Berge, C. (2021, 12. februar). Hvor mange pendler til Norge for å arbeide? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-pendler-til-arbeid-i-norge

Dzamarija, M. T. (2013). Innvandringsgrunn 1990-2011, hva vet vi og hvordan kan statistikken utnyttes (Rapporter 2013/34). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandringsgrunn-1990-2011-hva-vet-vi-og-hvordan-kan-statistikken-utnyttes

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2014, 18. november). Store forskjeller mellom innvandrere fra gamle og nye EU-land. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/arbeidsinnvandrernes-inntekter

Eurostat (2022). Total unemployment rate. https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/tps00203/default/table?lang=en

Fafo Østforum. Temaside: Overgangsordningene https://www.fafooestforum.no/arkiv/Kunnskapsbase/Temasider/overgangsordninger.htm

Gulbrandsen, F. B., Kulasingam, A. S., Molstad, C. S. & Steinkellner, A. (2021). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldres fordeling på kommunenivå (Rapporter 2021/8). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldres-fordeling-pa-kommuneniva

Høydahl, E. (2020). Sentralitetsindeksen. Oppdatering med 2020-kommuner (Notater 2020/4). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/sentralitetsindeksen.oppdatering-med-2020-kommuner

Olsen, B. (2016). Innvandrerkvinner fra EU-landene (ekskl. Norden) og deres tilknytning til Arbeidsmarkedet (Rapporter 2016/22). https://www.ssb.no/272686/innvandrerkvinner-fra-eu-landene-ekskl.norden-og-deres-tilknytning-til-arbeidsmarkedet

Molstad, C. S., Gulbrandsen, F. B. & Steinkellner, A. (2022). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2020 (Rapporter 2022/3). https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/familieinnvandring-og-ekteskapsmonster-1990-2020

NOU 2011:7 (2011). Velferd og migrasjon – den norske modellens framtid. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-07/id642496/?ch=8

Statistisk sentralbyrå. (2022). Tabell 05476: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, etter statsborgerskap 2003-2021. https://www.ssb.no/statbank/table/05476/

Strøm, F., Kirkeberg, M. I. & Epland, J. (2020). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016. (Rapporter 2020/36). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for-sekundaerflytting--432696

Thorsdalen, B. (2016). En demografisk beskrivelse av arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og deres familier (Rapporter 2016/3). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/en-demografisk-beskrivelse-av-arbeidsinnvandrere-fra-eu-eos-og-deres-familier

Tønnessen, M. (2014). Fruktbarhet og annen demografi hos innvandrere og deres barn født i Norge (Rapporter 2014/4). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fruktbarhet-og-annen-demografi-hos-innvandrere-og-deres-barn-fodt-i-norge

Vassenden, K. (2015). Om kvaliteten på den norske inn- og utvandringsstatistikken (Notater 2015/17). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/om-kvaliteten-pa-den-norske-inn-og-utvandringsstatistikken

Østby, L. (2017). 50 år med arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandrere- fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet. Samfunnsspeilet 3/2017. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/arbeidsinnvandrere-fra-hovedstadsfenomen-til-vanlig-syn-i-hele-landet

Østby, L. (2016). Stadig mest innvandring fra Polen. Samfunnsspeilet 1/2016. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/stadig-mest-innvandring-fra-polen

Østby, L., Høydahl, E. & Rustad, Ø. (2013). Innvandrernes fordeling og sammensetning på kommunenivå (Rapporter 37/2013). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrernes-fordeling-og-sammensetning-paa-kommunenivaa

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)