I denne artikkelen skal vi se nærmere på inntekten og økonomien til personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Vi skiller mellom dem som selv er innvandret og dem som er født i Norge av to innvandrerforeldre, norskfødte med innvandrerforeldre (Steinkellner, Krokedal, & Andersen, 2023). Siden inntekt måles ut fra husholdningsnivå, ser vi her på inntekten blant personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. Populasjonen i denne analysen skiller seg dermed en del fra andre artikler i serien Innvandrere i Norge, 2023.
I 2021 var det snaut 960 000 av alle bosatte personer i Norge som tilhørte en husholdning der hovedinntektstaker var en innvandrer. Av disse 960 000 var 72 prosent selv innvandrere, 17 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre, mens 11 prosent ikke hadde innvandrerbakgrunn. Videre var det i alt 54 000 personer som tilhørte en husholdning der hovedinntektstaker var norskfødt med innvandrerforeldre. Av disse 54 000 var rundt halvparten selv norskfødte, snaut 20 prosent innvandrere og 30 prosent uten innvandrerbakgrunn. I befolkningen var det i tillegg 94 000 innvandrere og 6 000 norskfødte med innvandrerforeldre som tilhørte husholdninger der hovedinntektstaker ikke hadde innvandrerbakgrunn. Disse regnes da med i «den øvrige befolkningen» her. I denne analysen utelater vi også alle personer som tilhører husholdninger der hovedinntektstaker er student.
Tallgrunnlaget for denne analysen er inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Inntekt skiller seg fra lønn, ved at inntekt inkluderer alle kontante inntekter en person mottar i løpet av et år. Dette inkluderer både lønn, næringsinntekter, renteinntekter, inntekter fra aksjeutbytte, alderspensjon, uføretrygd, barnetrygd, og andre stønader en kan motta fra det offentlige, fratrukket skatt og andre negative overføringer. Vi går ut ifra at de fleste som bor sammen i en husholdning deler på inntektene og dermed har omtrent samme økonomiske levestandard. I inntektsstatistikken er det dermed vanlig å ta utgangspunkt i husholdningens samlede inntekt og formue, og ikke enkeltpersoners, når vi måler personers økonomiske levekår. I denne analysen om inntekt og økonomi blant personer med innvandrerbakgrunn, ser vi derfor på personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker, altså den personen med høyest samlet inntekt i husholdningen, enten er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Gruppen som omtales som innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i denne artikkelen skiller seg dermed en del fra hvordan disse gruppene defineres i andre artikler i SSBs publikasjonsserie Innvandrere i Norge 2023. I denne analysen utelater vi også alle personer som tilhører husholdninger der hovedinntektstaker er student. Dette er vanlig å gjøre i analyser av befolkningens inntekt, siden vi regner med at studenter befinner seg i en spesiell og tidsavgrenset økonomisk situasjon. I tillegg regnes ikke studielån, men kun studiestipend, som inntekt, noe som gjør at det blir vanskeligere å sammenligne studenters økonomi med resten av befolkningen. For å kunne sammenligne inntektsnivået mellom personer som tilhører ulike typer husholdninger, er det vanlig å forbruksjustere husholdningenes samlede inntekt etter skatt. En slik forbruksjustering skal både ta hensyn til at større husholdninger med flere personer trenger høyere inntekt enn én person, samtidig som større husholdninger kan dra nytte av stordriftsfordeler en aleneboende ikke har. Det er flere metoder for å gjøre dette, men her brukes den som kalles for EU-skala. Den gir første voksne i husholdningen vekten 1, andre voksne vekten 0,5 og barn under 17 år vekt 0,3. Det vil si at det er 2,1 vekter i en husholdning bestående av to voksne og to barn. Deler vi denne husholdningens samlede inntekt etter skatt på 2,1, får vi det vi kaller inntekt etter skatt per forbruksenhet, og den er da sammenlignbar med tilsvarende mål for personer i andre typer husholdninger. Når vi sammenligner inntekt mellom ulike grupper, er det vanlig å ta utgangspunkt i medianinntekten. Medianen er det beløpet som befinner seg i midten av fordelingen, når vi sorterer alles inntekt fra lavest til høyest. Dette betyr at like mange har inntekt over, som under medianen. Medianinntekten gir ofte er mer «typisk» bilde av inntekten for de fleste i en gruppe, da den ikke påvirkes i like stor grad av svært høye inntekter i toppen av fordelingen, slik som gjennomsnittet.
Innvandrerhusholdninger skiller seg fra resten av befolkningen ved at de i gjennomsnitt består av litt flere personer og har yngre hovedinntektstakere (Statistisk sentralbyrå, 2023a). Særlig gjelder dette for husholdninger med bakgrunn fra land i Afrika, Asia etc. Husholdninger der hovedinntektstaker er norskfødt med innvandrerforeldre karakteriseres også i stor grad av å være yngre enn snittet blant resten av befolkningen, og de fleste hovedinntektstakere er under 40 år. Videre skiller personer med innvandrerbakgrunn seg ut fra resten av befolkningen med tanke på utdanningsnivå (Statistisk sentralbyrå, 2023b), yrkessammensetning (Taha & Villund, 2023) og bosted (Steinkellner, Krokedal, & Andersen, 2023). Alt dette kan virke inn på å forklare forskjeller i husholdningenes økonomi mellom innvandrere og resten av befolkningen.
Høy inntekt blant norskfødte med innvandrerforeldre fra India
Inntektsnivået blant personer med innvandrerbakgrunn varierer etter landbakgrunn og innvandringskategori. I 2021 var median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) blant alle personer som tilhørte en husholdning der hovedinntektstaker var innvandrer på 340 600 kroner. Det er en god del lavere enn blant I denne artikkelen defineres den øvrige befolkningen som befolkningen ekskludert personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, der medianinntekten var 442 000 kroner. Innvandreres inntektsnivå utgjorde dermed 77 prosent av inntekten blant personer uten innvandrerbakgrunn. Blant personer som tilhørte en husholdning der hovedinntektstaker var norskfødt med innvandrerforeldre, var inntektsnivået høyere enn blant innvandrere, og utgjorde 89 prosent av inntekten til den øvrige befolkningen, eller 395 000 kroner.
I figur 1 kan vi se inntektsnivåene i 2015 og 2021 blant innvandrere fra de største enkeltlandene, samt for norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Sri Lanka, Vietnam, Tyrkia, Pakistan, Marokko og Somalia. For de andre landgruppene er det fremdeles så få personer der hovedinntektstaker er norskfødt med innvandrerforeldre, at vi ikke viser tall for dem i figuren.
Her ser vi at innvandrere fra Storbritannia og Sverige hadde høyere medianinntekt enn den øvrige befolkningen i 2021. Innvandrere fra Danmark, Tyskland og India hadde litt lavere inntekt enn den øvrige befolkningen, men sammenlignet med innvandrere i alt hadde de relativt høy inntekt.
Innvandrere fra Storbritannia, Sverige, Danmark og Tyskland har i stor grad lang botid i Norge og mottar de meste av inntektene sine fra arbeid eller som alderspensjon. Blant innvandrere fra India er det omtrent halvparten som har botid i Norge under 10 år, og yrkesinntekt utgjør en svært stor del av inntektsgrunnlaget deres. For dem med botid over 10 år er også yrkesinntekt en viktig inntektspost, og de mottar noen stønader i form av alderspensjon eller uføretrygd.
Blant norskfødte med innvandrerforeldre fra India, var medianinntekten svært høy – 525 000 kroner i 2021. Disse husholdningene har en relativt høy yrkesinntekt, og mottar en ganske stor andel av inntekten sin fra arbeid (77 prosent). Samtidig har de høye kapitalinntekter, og i 2021 utgjorde kapitalinntekter 10 prosent av samlet inntekt blant disse husholdningene.
Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala¹), 2015 og 2021 I faste 2021-kroner. Etter hovedinntektstakers² landbakgrunn og innvandrerkategori. Diagram med sirkulære plott som viser fordelingen av median inntekt for hele befolkningen, befolkningen unntatt personer med innvandrerbakgrunn, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og utvalgte land for hhv. 2015 og 2021. Hovedpunkter: Norskfødte med innvandrerforeldre fra India har 27 % høyere inntekt enn innvandrere fra India. Innvandrere fra Litauen hadde sterk inntektsvekst fra 2015 til 2021. For innvandrere fra Syria, utgjør medianinntekten i 2021 omtrent 50 prosent av medianinntekten blant befolkningen unntatt personer med innvandrerbakgrunn.
- 1Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) beregnes ved å dele husholdningens samlede inntekt etter skatt på antall forbruksenheter i husholdningen. I følge EU-skalaen, får første voksne vekt 1, andre voksne vekt 0,5 og barn under 17 år vekt 0,3. En husholdning med to voksne og to barn får dermed 2,1 forbruksenheter.
- 2Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er student, er utelatt.
Innvandrere fra Sri Lanka har lavere inntektsnivå enn den øvrige befolkningen, men høyere inntekt enn innvandrere i alt. Norskfødte med innvandrerforeldre fra Sri Lanka har derimot en inntekt som er på nivå med befolkningen uten innvandrerbakgrunn og høyere inntekt enn norskfødte med innvandrerforeldre generelt. Omtrent samme mønster finner vi blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Vietnam.
Ofte lavere inntektsnivå blant dem som mottar mer i stønader
Tall for 2021 viser at innvandrere fra Vietnam, Polen, Litauen og Iran har en medianinntekt omtrent på nivå med innvandrere i alt, mens innvandrere fra Tyrkia, Pakistan og Marokko har litt lavere inntekt enn innvandrere generelt, på rundt 300 000 kroner per forbruksenhet. Mens innvandrere fra Vietnam og Iran i stor grad har lang botid i Norge, og mottar mye av inntekten fra arbeid eller alderspensjon, er det flere med kortere botid fra Polen og Litauen, selv om stadig flere har lengre botid i Norge, og stort sett får inntekten sin fra arbeid.
Også i grupper med lavere inntekt enn hva vi finner blant innvandrere generelt, som de med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Marokko, har de fleste lang botid i Norge. Men disse har typisk større husholdninger og er i større grad avhengige av stønader som uføretrygd, alderspensjon og arbeidsavklaringspenger enn innvandrere fra Polen, Litauen, Iran og Vietnam.
Det er relativt mange norskfødte med foreldre fra Marokko, Tyrkia og Pakistan. Inntektsnivået blant disse er høyere enn blant innvandrere fra samme land, men litt under nivået blant norskfødte i alt og betydelig lavere enn blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Husholdninger der hovedinntektstaker er norskfødt med innvandrerforeldre med bakgrunn fra disse tre landene består av relativt sett ganske mange personer og har unge hovedinntektstakere, med en snittalder på rundt 30 år. I 2021 kom rundt 70 prosent av inntekten deres fra yrkesinntekt. For de med bakgrunn fra Tyrkia og Marokko kom nesten 30 prosent av inntekten fra ulike overføringer, som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger. For de med foreldre fra Pakistan utgjorde overføringer omtrent 24 prosent av samlet inntekt, der uføretrygd og sykepenger var de største postene.
Lav inntekt blant innvandrere fra Syria og Somalia
Innvandrere fra Afghanistan, Irak og Eritrea har relativt lave inntekter, med en median på rundt 280 000 kroner i 2021. Mens innvandrere fra Irak stort sett har bodd i Norge i 10 år eller mer, er det flere med kortere botid (3-9 år) fra Afghanistan og særlig Eritrea. Innvandrere fra disse tre landene har relativt sett lavere yrkesinntekter enn andre grupper og er i større grad avhengige av ulike overføringer. De siste årene har likevel innvandrere fra Afghanistan og særlig Eritrea blitt mindre avhengige av overføringer og økt sine andeler yrkesinntekt av samlet inntekt. Innvandrere fra Irak har derimot hatt en nokså stabil andel overføringer av samlet inntekt på rundt 40 prosent de siste årene, der uføretrygd og sosialhjelp er de største postene.
Det laveste inntektsnivået blant de største innvandrergruppene er det blant innvandrere fra Somalia og Syria, med en median inntekt etter skatt per forbruksenhet på rundt 235 000 kroner i 2021, som tilsvarte kun litt over 50 prosent av inntekten blant den øvrige befolkningen og knapt 70 prosent av inntekten blant alle innvandrere. Blant syrere er det mange med botid mellom 3 og 9 år som får en god del av inntekten sin gjennom overføringer som sosialhjelp, introduksjonsstønad og arbeidsavklaringspenger. Blant syrere med lengre botid, utgjør derimot yrkesinntekt en større del av samlet inntekt enn blant dem med kortere botid.
Innvandrere fra Somalia har i stor grad lang botid i Norge (10 år eller mer). De bor ofte i relativt store husholdninger, og det er en vesentlig større andel som tilhører husholdninger med enslig forsørger med barn enn blant andre innvandrere. Selv om de fleste har lang botid, får de en relativt stor del av inntekten sin gjennom overføringer som uføretrygd, sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger (AAP). I 2021 hadde norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia et høyere inntektsnivå enn innvandrere fra samme land, men betydelig lavere enn blant andre norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Hovedårsaken til dette, er nok at disse i snitt er svært unge (rundt 25 år), og selv om de får mer av inntekten sin gjennom yrkesinntekter enn innvandrere fra samme land, har de fremdeles en ganske lav yrkesinntekt sammenlignet med husholdninger i alt. Sammenligner vi derimot disse husholdningene med andre husholdninger der hovedinntektstaker er i alderen 22-29 år, finner vi at norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia har et inntektsnivå som utgjør 75-80 prosent av inntekten for alle husholdninger i samme aldersgruppe.
Sterk inntektsvekst blant innvandrere...
Selv om innvandrere generelt har lavere inntekt enn befolkningen ellers, har innvandrere hatt en sterkere inntektsvekst de siste årene. Ser vi på utviklingen fra 2015, har median inntekt etter skatt per forbruksenhet, målt i faste 2021-kroner, økt med knappe 3 prosent blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn, mens den har økt med knappe 9 prosent blant innvandrere i alt. Det betyr at medianinntekten blant innvandrere steg fra å utgjøre 73 prosent av medianinntekten til den øvrige befolkningen i 2015 til 77 prosent i 2021. Det tyder på reduserte inntektsforskjeller mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn. Samtidig er det store forskjeller i veksten etter ulike landbakgrunner, som man kan se i figur 1.
Innvandrere fra Storbritannia har hatt en inntektsvekst på snaut 4 000 kroner mellom 2015 og 2021. De har fremdeles det høyeste inntektsnivået blant innvandrerne, men målt i prosent har medianinntekten vokst med knappe 1 prosent siden 2015. Dette er en svakere vekst enn i den øvrige befolkningen og mye svakere vekst enn blant andre innvandrergrupper. Også blant innvandrere fra Danmark har inntektsveksten vært nokså moderat, men selve inntektsnivået er fremdeles høyt.
Årsaken til den moderate inntektsveksten på toppen av fordelingen kan være at innvandrere fra disse landene i stor grad følger samme mønster når det kommer til arbeid og inntekt som den øvrige befolkingen, der inntektsveksten har vært relativt moderat de siste 6 årene.
Enkelte innvandrergrupper har opplevd svært sterk inntektsvekst de siste årene – i 2021 var medianinntekten blant syriske innvandrere 60 000 kroner høyere enn i 2015, noe som tilsvarer en vekst på nesten 35 prosent. Her er det verdt å merke seg at det har vært en stor endring i populasjonen i denne gruppen i årene mellom 2015 og 2021. I 2015 var det drøyt 10 000 bosatte personer som tilhørte en husholdning der hovedinntektstaker var innvandrer fra Syria. I årene etterpå ankom det mange nye flyktninger, slik at antall personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker er innvandrer fra Syria var på vel 36 000 ved utgangen av 2021. Inntektsveksten de siste årene, kan derfor peke mot at mange av syrerne som kom etter 2015 har gjort seg ferdig med introduksjonsprogrammet og begynt å komme ut i arbeid eller gått over på andre stønader enn introduksjonsstønad. Selv om syrerne har hatt sterk inntektsvekst, er de fremdeles på et lavt nivå.
Videre ser vi at innvandrere fra Eritrea og Litauen har hatt en rimelig sterk inntektsvekst, på rundt 20 prosent. For innvandrere fra Eritrea skyldes nok dette primært en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet, mange har fullført introduksjonsprogrammet, og at de er blitt mindre avhengige av ulike stønader. Innvandrere fra Litauen har hatt en sterk yrkestilknytning hele tiden, men har kanskje fått mer fotfeste og høyere lønn i Norge de siste årene. Innvandrere fra Afghanistan, Somalia og Irak har hatt en vekst i medianinntekt på 13-14 prosent i perioden 2015-2021. Selv om disse fremdeles mottar relativt mye i overføringer, har de til en viss grad gått mer over på stønader som uføretrygd og mottar i noe mindre grad introduksjonsstønad og sosialhjelp. Innvandrere fra Somalia har også økt sin andel yrkesinntekt av samlet inntekt, selv om den fremdeles er relativt liten.
...og blant norskfødte med innvandrerforeldre
Også blant norskfødte med innvandrerforeldre har det vært en relativt sterk inntektsvekst sammenlignet med den øvrige befolkningen, på 7 prosent mot knapt 3 prosent mellom 2015 og 2021. Det betyr at norskfødtes medianinntekt steg fra å utgjøre 86 prosent av medianinntekten til den øvrige befolkningen i 2015 til å utgjøre 89 prosent i 2021. Ser vi på de ulike landbakgrunnene i figur 1, ser vi også her at det var dem med lavest inntekt i 2015 som har hatt sterkest vekst. I 2021 var medianinntekten blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia 31 prosent høyere enn i 2015, noe som tilsvarte en vekst på 65 000 kroner. Som nevnt er dette en relativt ung gruppe, der medianalderen for hovedinntektstaker økte fra 22 år i 2015 til 25 år i 2021.
Norskfødte med innvandrerforeldre fra Sri Lanka har også hatt en sterk inntektsvekst mellom 2015 og 2021, på 14 prosent. Blant norskfødte med bakgrunn fra Vietnam var veksten svakere, på i underkant av 7 prosent, men fremdeles sterkere enn i den øvrige befolkingen.
Mange innvandrere med lavinntekt, men andelen faller
Mange innvandrere har lave inntektsnivåer, og dette reflekteres i andelen med relativ lavinntekt. I 2021 var det i alt 10,7 prosent av alle personer i Norge (unntatt personer i studenthusholdninger og de som bor på institusjon) som bodde i en lavinntektshusholdning, regnet etter EU-skala (60 prosent). Blant innvandrere var andelen en god del større, på 26 prosent.
Lavinntekt er et av flere mål som kan belyse husholdningenes økonomiske levekår. Ofte regnes personer som har lavinntekt som dem som tilhører husholdninger med en inntekt etter skatt per forbruksenhet under et visst nivå av den typiske inntekten blant husholdningene (medianen), så man kan se hvor stor andel av husholdningene som har en relativt lav inntekt. Det er flere måter å beregne dette på, men en mye benyttet måte er å bruke EU-skalaen for å beregne forbruksenheter og sette lavinntektsgrensen til 60 prosent av medianinntekten i hele befolkingen. I 2021 var medianinntekten etter skatt per forbruksenhet på omtrent 420 000 kroner (EU-skala). For en enslig person var grensen for å ha lavinntekt da 60 prosent av dette, det vil si 252 000 kroner etter skatt. For en husholdning bestående av to voksne og to barn var lavinntektsgrensen på 528 000 kroner etter skatt. Man kan også måle andelen personer som har tilhørt en husholdning med lavinntekt over flere år, kalt vedvarende lavinntekt. Dette kan beregnes på flere måter. I denne artikkelen har vi målt det som personer som har hatt en gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under snittet av lavinntektsgrensene i tre år på rad.
Deler vi innvandrere inn i to hovedlandgrupper, finner vi at andelen med lavinntekt blant innvandrere fra Norden, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand var på knappe 19 prosent i 2021, mens andelen blant innvandrere fra land i Europa utenom EU/EFTA og Storbritannina, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand var større, på 33 prosent. Særlig er andelen stor blant personer i husholdninger der hovedinntektstaker har Personer som selv er innvandret med flukt som første innvandringsgrunn, eller familieinnvandrere til disse – 38 prosent hadde lavinntekt i 2021.
Andelen med lavinntekt er klart mindre blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant innvandrere, men fortsatt noe større enn i befolkningen som helhet. 15 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre hadde lavinntekt i 2021. Også her er det forskjeller etter landbakgrunn, der andelen var på 12 prosent for dem med bakgrunn fra EU/EFTA etc. og 16 prosent for dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
Ser vi i et lengre tidsperspektiv, som i figur 2, finner vi at andelen med lavinntekt blant den øvrige befolkningen har ligget stabilt rundt 7 prosent i perioden 2008-2021. Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. lå andelen på 35 prosent i 2008, og etter å ha falt litt, steg den til opp mot 40 prosent i 2017. Mange flyktninger fra Somalia, Eritrea, Irak og etter hvert Syria, kom til Norge i disse årene, og de har ofte svak arbeidstilknytning og lav inntekt de første årene, da mange går på introduksjonsprogram. Etter 2017 har dermed andelen med lavinntekt falt, og var på snaue 33 prosent i 2021. De siste årene fram til og med 2021 har det vært færre nye ankommende flyktninger til landet (Kirkeberg, 2022), og flere av dem som kom tidligere har økt sine inntekter. Likevel er andelen med lavinntekt fremdeles stor i forhold til andre grupper (PDF) (Hattrem red., 2022).
Blant innvandrere fra EU/EFTA etc. var andelen med lavinntekt på «topp» i 2011, på 25 prosent. I årene før kom det mange arbeidsinnvandrere fra da nye EU-land som Polen og Litauen. De hadde ofte mer beskjedne inntekter de første årene i Norge, men har etter hvert økt inntektsnivåene sine, samtidig som det har kommet færre nye arbeidsinnvandrere de siste årene. Siden 2011 har andelen med lavinntekt blant denne innvandrergruppen falt, og var på 19 prosent i 2021 (Hattrem red., 2022).
Andelen med lavinntekt blant norskfødte fra Afrika, Asia, etc. har falt fra 25 prosent i 2008 til 16 prosent i 2021. Dette henger nok sammen med at denne gruppen har blitt flere og fått eldre hovedinntektstakere. For norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. har andelen med lavinntekt ligget ganske stabilt på 10-11 prosent i perioden.
6 av 10 barn innvandret fra Afrika, Asia etc. har vedvarende lavinntekt
Barn som vokser opp i husholdninger med lave inntekter, opplever i større grad flere levekårsproblemer enn andre barn. Det er en større andel innvandrerbarn som vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt enn barn uten innvandrerbakgrunn (Normann & Epland, 2023). 61 prosent av barn som selv er innvandret fra land i Afrika, Asia etc. hadde Her definert som personer som har hatt en gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig median inntekt etter skatt i hele befolkningen i en treårsperiode. i 2019-2021. Andelen med vedvarende lavinntekt blant barn som var født i Norge av innvandrerforeldre med samme landbakgrunn var på 37 prosent. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt er mindre for dem med bakgrunn fra EU/EFTA etc., men likevel betydelig større enn blant barn uten innvandrerbakgrunn, som vist i figur 3.
Det er særlig barn med bakgrunn fra Syria og Somalia som har vedvarende lavinntekt – over 7 av 10 av disse barna tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i perioden 2019-2021 (Statistisk sentralbyrå, 2023c). Selv om andelen har gått noe ned de siste årene, er den fremdeles svært stor. Videre hadde omtrent 5 av 10 barn med innvandrerbakgrunn fra Eritrea og Irak vedvarende lavinntekt i 2019-2021. Også for disse har andelen falt de siste årene, særlig for dem fra Irak, hvor opp mot 6 av 10 hadde lavinntekt i årene rundt 2015. For barn med bakgrunn fra Afghanistan, Etiopia, Marokko og Pakistan hadde rundt 4 av 10 barn vedvarende lavinntekt i 2021. For barn med bakgrunn fra Pakistan og Afghanistan er dette en noe mindre andel enn tidligere, mens andelen blant barn fra Marokko ikke har endret seg så mye. Blant barn fra Polen og Litauen var det knappe 2 av 10 som tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2021 – en betydelig nedgang fra 5 år tidligere. Det samme gjaldt mindre enn 1 av 10 barn med bakgrunn fra India, der andelen har ligget stabilt de siste årene.
Innvandrere mer utsatt for lavinntekt selv om de er yrkestilknyttet
Ser vi på alle lavinntektshusholdninger i Norge under ett, kjennetegnes de ofte av å ha en relativt svak tilknytning til arbeidsmarkedet. De fleste lever av ulike stønader, som for eksempel alderspensjon eller uføretrygd, og har dermed ikke yrkesinntekt som hovedinntektskilde. Blant dem med innvandrerbakgrunn og lavinntekt, er derimot yrkesinntekt en viktigere inntektskilde enn for andre lavinntektshusholdninger.
I 2021 var det 33 prosent av personer med lavinntekt i den øvrige befolkningen som tilhørte en husholdning der yrkesinntekt var den viktigste inntektskilden. Samtidig var andelen litt større blant innvandrere med lavinntekt fra Afrika, Asia etc. (36 prosent), og vesentlig større blant innvandrere med lavinntekt fra EU/EFTA etc. (54 prosent).
En grunn til at det er flere innvandrere med lavinntekt som har yrkesinntekt som hovedinntektskilde enn i resten av befolkningen, kan være at innvandrere er yngre og flere er i arbeidsfør alder og at de generelt sjeldnere har rett på stønader som alderspensjon og uføretrygd. For å se nærmere på om innvandrere har en større risiko for å havne i lavinntektsgruppen selv om de har en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet, kan vi måle andelen med lavinntekt for personer i husholdninger der hovedinntekstaker har en yrkesinntekt, altså lønn eller næringsinntekt, på minst 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I 2021 var gjennomsnittlig grunnbeløp, altså 1G, på 104 716 kroner (www.nav.no) (NAV, 2023).
I 2021 var andelen med lavinntekt i alt blant personer i husholdninger der hovedinntektstaker hadde en yrkesinntekt tilsvarende 3G eller mer på kun 2,7 prosent. Tilsvarende andel er mye større for innvandrere fra Afrika, Asia etc.; her har nesten 11 prosent av dem som har en yrkestilknyttet hovedinntektstaker lavinntekt. Årsakene til dette kan være at disse husholdningene ofte er store og har flere å forsørge og at det er flere barnefamilier som kun har én yrkestilknyttet voksen (Omholt, 2019). Videre er det flere innvandrere som ikke har heltids stilling (Pettersen, 2023), og oftere er ansatt i yrker med lavere lønnsnivåer enn det som er vanlig blant resten av befolkningen (Taha & Villund, 2023). Også blant norskfødte med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. med yrkestilknyttet hovedinntektstaker er det en noe større andel med lavinntekt, på 4,6 prosent.
Andelen med lavinntekt er også relativt stor blant innvandrere fra EU/EFTA etc. med en yrkestilknyttet hovedinntektstaker, på 5,1 prosent. Norskfødte med foreldre fra EU/EFTA etc. har derimot sjelden lavinntekt hvis de har en hovedinntektstaker med yrkesinntekt over 3G – kun 1,8 prosent, omtrent på nivå med den øvrige befolkningen.
Innvandrere med lavinntekt er mer avhengig av sosialstønader og har mindre formue å tære på
Mens det er færre innvandrere med lavinntekt fra EU/EFTA etc. som mottar sosialhjelp og bostøtte enn det er i lavinntektshusholdninger uten innvandrerbakgrunn, er lavinntektshusholdninger fra Afrika, Asia etc. i stor grad avhengig av disse stønadene. I 2021 mottok 40 prosent av sistnevnte gruppe sosialhjelp og 45 prosent mottok bostøtte, mens 32 prosent mottok begge deler.
Videre har innvandrere med lavinntekt mindre likvid formue som de kan trekke på i økonomisk vanskelige tider. Likvid formue betyr her at husholdningens brutto finansformue, altså formue i form av bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer, er rimelig enkel å omsette til kontanter, og kan dekke en levestandard tilsvarende det å leve på lavinntektsgrensen i 3 måneder i løpet av et år. Ved å legge til denne betingelsen reduseres andelen personer med lavinntekt fra 7,1 til 3,1 prosent blant den øvrige befolkningen i 2021. Det tilsvarer en reduksjon på 56 prosent. Blant innvandrere fra EU/EFTA etc., faller andelen med lavinntekt med 24 prosent når vi inkluderer finansformuebetingelsen, fra 18,5 til 14 prosent. For innvandrere fra Afrika, Asia, etc. reduseres andelen med lavinntekt med 20 prosent, og er fremdeles relativt stor: i alt 26,1 prosent har både lavinntekt og lav likvid formue.
Innvandrere med lavinntekt har i noe mindre grad stor gjeld i forhold til inntekt, sammenlignet med andre lavinntektshusholdninger. En del av grunnen er nok at innvandrere med lavinntekt sjeldnere eier egen bolig og dermed har tatt opp boliglån. I 2021 var det 12 prosent av alle husholdninger der hovedinntektstaker var innvandrer og som hadde lavinntekt som eide en primærbolig, mot 40 prosent av lavinntektshusholdningene i den øvrige befolkningen. Andelen boligeiere blant norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntektsgruppen var på 20 prosent.
Mange innvandrere ville ikke klart en uforutsett utgift
For å vite mer om hvordan folk selv opplever sin økonomiske situasjon, kan vi se på statistikk fra Levekårsundersøkelsen EU SILC. Her ser vi kun på personer som selv er innvandrere, uavhengig av hvilken husholdning de tilhører. Tall fra 2022 viser at det er en større andel innvandrere som opplever en trang økonomi enn i resten av befolkningen. Andelen som svarte at de synes det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes var på 23 prosent for innvandrere fra Afrika, Asia etc. og 12 prosent for innvandrere fra EU/EFTA etc. I den øvrige befolkningen var tilsvarende andel på 4 prosent. Nesten halvparten av innvandrerne fra Afrika, Asia etc. oppga også at de ikke ville hatt muligheten for å klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner, mot 24 prosent blant innvandrere fra EU/EFTA etc. og 17 prosent i den øvrige befolkningen (Statistisk sentralbyrå, 2023d). Innvandrere - og da særlig dem fra Afrika, Asia etc. - svarte også at de i større grad enn befolkningen ellers mangler materielle og sosiale goder, som at de oftere ikke har råd til å eie bil, bytte ut utslitte møbler og klær eller reise på en ukes ferie eller delta i fritidsaktiviteter (Statistisk sentralbyrå, 2023e) (Statistisk sentralbyrå, 2023f).
Oppsummering
Mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har lavere inntekt enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn. En god del har likevel opplevd en relativt sterk inntektsvekst mellom 2015 og 2021, som gjør at inntektsforskjellene mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn har blitt mindre. Norskfødte med innvandrerforeldre, som fremdeles er en nokså ung gruppe, har jevnt over høyere inntekt enn innvandrere med samme landbakgrunn. Noen innvandrergrupper, som for eksempel innvandrere fra Storbritannia og Sverige, og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn fra India og Sri Lanka, har et inntektsnivå som er høyere enn i den øvrige befolkningen.
Selv om andelen har falt de siste årene, er det en relativt stor andel innvandrere som tilhører en lavinntektshusholdning, særlig blant mange av dem med flyktningbakgrunn fra land som Somalia, Syria, Afghanistan og Irak. Her kan kort botid spille inn, særlig for dem fra Syria. 6 av 10 barn som selv har innvandret fra land i Afrika, Asia etc. hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2019-2021. Det samme gjaldt for nesten 4 av 10 norskfødte barn med innvandrerforeldre med samme landbakgrunn.
Lavinntektshusholdninger der hovedinntektstaker er innvandrer skiller seg fra lavinntektshusholdninger i den øvrige befolkningen ved at de har en større risiko for å havne i lavinntektsgruppen selv om de har en relativt sterk tilknytning til arbeidsmarkedet. De har videre mindre gjeld enn andre lavinntektshusholdninger, men også mindre formue å kunne tære på i økonomisk vanskelige tider og eier sjeldnere sin egen bolig. Det er også en større andel innvandrere, særlig dem fra Afrika, Asia etc. som selv opplever å ha en trang økonomi enn i den øvrige befolkningen.
Referanser
Hattrem (red.), A. (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. (Rapporter 2022/45) Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022/_/attachment/inline/4540b19c-5970-459f-90c5-87303795d7ad:9a49f11a05b66f7672557598b1ec60d746c4b6aa/RAPP2022-45.pdf
Kirkeberg, M.I. (2022) Innvandringen tilbake på samme nivå som før pandemien. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/innvandringen-tilbake-pa-samme-niva-som-for-pandemien
NAV. (2023, mai 27). Grunnbeløpet i folketrygden. https://www.nav.no/grunnbelopet
Normann, T. M., & Epland, J. (2023). Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021
Omholt, E. L. (2019). 11 prosent av enslige forsørgere i jobb har lavinntekt. Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/11-prosent-av-enslige-forsorgere-i-jobb-har-lavinntekt
Pettersen, M. (2023). Hvor mye jobber innvandrere i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mye-jobber-innvandrere-i-norge
Statistisk sentralbyrå. (2023a, juni 27). Statistikkbanktabell 13351 Formuesregnskap for innvandrerhusholdninger, etter formuesregnskap, statistikkvariabel, botid, år og landbakgrunn. https://www.ssb.no/statbank/sq/10084178
Statistisk sentralbyrå. (2023b, Juni 27). Statistikkbanktabell 09430 Utdanningsnivå, etter innvandringskategori, fagfelt, alder og kjønn. https://www.ssb.no/statbank/sq/10084179
Statistisk sentralbyrå. (2023c, September 11). Statistikkbanktabell 09572 Personer under 18 år i husholdninger med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt (EU- og OECD-skala), etter landbakgrunn. Treårsperiode. Prosent 2006-2008 - 2019-2021 https://www.ssb.no/statbank/sq/10086387
Statistisk sentralbyrå. (2023d, juni 27). Statistikkbanktabell 13645 Økonomisk romslighet og betalingsvansker, etter landbakgrunn. https://www.ssb.no/statbank/sq/10084190
Statistisk sentralbyrå. (2023e, juni 27). Statistikkbanktabell 13637 Materielle goder, etter landbakgrunn. https://www.ssb.no/statbank/sq/10084188
Statistisk sentralbyrå. (2023f, juni 27). Statistikkbanktabell 13641 Sosiale goder, etter landbakgrunn. https://www.ssb.no/statbank/sq/10084189
Steinkellner, A., Krokedal, L., & Andersen, E. (2023). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Taha, S., & Villund, O. (2023). Innvandrere blir lengre i yrker med lave lønninger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/innvandrere-blir-lengre-i-yrker-med-lave-lonninger
