Statistisk sentralbyrå publiserte i 2024 rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023, basert på Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023 bygger på resultater fra kulturbruksundersøkelsen, hvor et representativt utvalg av personer med innvandrerbakgrunn svarte på spørsmål om bruk av og tilgang til ulike kulturtilbud. Utvalget bestod av innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre som var 9 år eller eldre, som til sammen utgjør gruppen personer med innvandrerbakgrunn.. Rapporten belyser kulturbruken blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Per 1.1. 2023 utgjorde innvandrere 16 prosent av alle bosatte personer i Norge, mens nær 4 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. I alt utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 20 prosent av hele befolkningen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker begrepene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som til sammen utgjør personer med innvandrerbakgrunn. Resten er gruppert under den øvrige befolkningen. SSB grupperer befolkningen etter eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. Vi opererer med tre grupper i vår offisielle statistikk: Innvandrere: Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. Mer informasjon finnes i Statistisk sentralbyrås artikkel; Slik definerer SSB innvandrere.
Kulturbruksundersøkelsen 2023 blant personer med innvandrerbakgrunn danner grunnlaget for tallene brukt i denne artikkelen. Utvalget består av et tilfeldig, representativt landsomfattende utvalg på 3 000 personer som enten har innvandret til Norge eller er norskfødte med to innvandrerforeldre, i alderen 9 år og eldre. Bruttoutvalget i 2023 bestod av 2 986 personer og det ble oppnådd intervju med 1 551 personer, noe som gir en svarprosent på 51,9. For å kunne lage statistikk om personer født i Norge med innvandrerforeldre, ble denne gruppen oversamplet i utvalget. Det ble tilfeldig trukket 500 norskfødte med innvandrerforeldre og 1 000 personer født i utlandet med utenlandske foreldre, per kvartal. Personer født i Norge med innvandrerforeldre er overrepresentert fordi SSB ønsker å sammenligne de to ulike innvandrergruppene og publisere statistikk om dem. Undersøkelsen ble i hovedsak gjennomført ved bruk av selvadministrert webskjema. Personer som ikke svarte på web ble kontaktet av en intervjuer med forespørsel om å gjennomføre intervjuet over telefon. For å ikke bare dekke kulturbruken blant innvandrere som kan norsk, ble spørreskjemaet oversatt slik at det også var mulig å svare på engelsk, polsk og arabisk. Dataene i undersøkelsen kobles til ulike registeropplysninger, slik som inntekt og utdanning. For nærmere beskrivelse av utvalget og undersøkelsen, se Kulturbruksundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat (PDF). Medianalder Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør personer med innvandrerbakgrunn. Det er nyttig å ha i mente medianalder til personer med innvandrerbakgrunn når man sammenligner tall med den øvrige befolkningen. Medianalderen for alle innvandrere (9 år eller eldre) er 40 år, og for norskfødte med innvandrerforeldre er den langt lavere, kun 18 år.
Kulturbruk gir underholdning, tilstedeværelse og kontakt med andre mennesker, og det er derfor viktig å belyse befolkningens bruk av og tilgang til ulike områder innenfor kulturfeltet i Norge. Deltakelse i kulturlivet og bruk av kulturelle tilbud synes å bidra til samhold og interaksjon blant ulike samfunnsgrupper, og er en viktig del av hverdagsintegreringen.
I regjeringens integreringsstrategi for 2019-2022 var hverdagsintegrering ett av fire innsatsområder, med et mål om at innvandrere skulle oppleve økt tilhørighet og deltakelse i samfunnet. I strategien legges det frem at «sivilsamfunnet og kulturlivet legger til rette for fellesskap og mangfoldige møteplasser og utgjør viktige arenaer for å få bedre hverdagsintegrering» (Kunnskapsdepartementet, 2018, s.46). Begrepet hverdagsintegrering handler om integrering gjennom daglig kontakt på formelle og uformelle møteplasser, blant annet i kulturlivet og gjennom engasjement i frivillige organisasjoner (Kunnskapsdepartementet, 2018, s.43).
Mye av hverdagsintegreringen foregår på fritiden, gjennom deltakelse i kulturelle fritidsaktiviteter og ved å ta i bruk ulike kulturtilbud. Denne artikkelen vil se nærmere på bruk av kulturtilbud som en arena for hverdagsintegrering. Hovedområdene i artikkelen er bruk av fysiske og digitale kulturtilbud, kulturbruk blant ulike befolkningsgrupper og barrierer for besøk på kulturtilbud.
Kino og folkebibliotek er de mest populære kulturtilbudene blant personer med innvandrerbakgrunn
Kino er, og har vært siden første kulturbruksundersøkelse i 1991, det mest populære kulturtilbudet blant Hele befolkningen brukes som betegnelse i rapportserien Norsk kulturbarometer. Her er utvalget trukket uavhengig av innvandrerbakgrunn og utvalget består av personer både med og uten innvandrerbakgrunn.. Kino er også det mest populære kulturtilbudet blant personer med innvandrerbakgrunn.
Kultur- og likestillingsdepartementet la 17. oktober 2024 frem en ny strategi; Mer film sammen – regjeringens strategi for kino og filmformidling, og skriver at kino som kulturtilbud er en arena for felleskap, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Samtidig er det et kulturtilbud som blir utfordret av digitaliseringen og tilgjengeligheten av strømmetjenester i hjemmet. 62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn var på kino i 2023, 2 prosentpoeng færre enn den øvrige befolkningen.
I likhet med kino er også folkebibliotek et populært kulturtilbud blant personer med innvandrerbakgrunn. 59 prosent besøkte folkebibliotek i 2023, sammenlignet med 41 prosent av den øvrige befolkningen. I gjennomsnitt besøkte de med innvandrerbakgrunn folkebibliotek 7,2 ganger i løpet av ett år.
Bibliotekene er en samlingsplass for mange i befolkningen. Kulturbruksundersøkelsen som ble gjennomført i 2021 viste også at folkebibliotekene hadde lavest andel nedgang fra tidligere år, selv om det var pandemi og nedstenging av kulturtilbud over hele landet. Mange oppsøkte fortsatt folkebibliotekene i denne perioden, og fortsetter å gjøre det etter pandemien.
Regjeringen skriver at «bibliotekene er demokratihus» i strategien Rom for demokrati og dannelse – Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 (2019, s.4) lagt frem av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. I strategien beskrives bibliotekene som kulturarenaer, læringsarenaer og møteplasser. I likhet med kino og andre kulturtilbud utfordres også litteraturen og lesing av andre underholdningsformer. Kunnskap som vi tidligere kun fikk tilgang til gjennom institusjoner som kinoer og bibliotek, er også nå mer tilgjengelig fra hjemmet. Tallene fra kulturbruksundersøkelsen viser at personer med innvandrerbakgrunn i stor grad bruker folkebibliotekets tjenester på internett. Les mer om digital kulturbruk lenger ned i artikkelen.
Høsten 2023 la Kultur- og likestillingsdepartementet frem en utvidet nasjonal bibliotekstrategi, med formål om å styrke arbeidet med leselyst og formidling i bibliotekene (Kultur- og likestillingsdepartementet, 2023). Strategien gjelder ut 2025. Kulturbruksundersøkelsen 2023 viste at barn og unge, uavhengig av innvandringskategori, leste mest papirbøker på fritiden. Størst andel papirbokbok-lesere finner vi blant unge jenter med innvandrerbakgrunn, i alderen 9-15 år, med 89 prosent. Det var også denne gruppen som besøkte folkebibliotekene mest i 2023. Statistisk sentralbyrå publiserte tidligere i år artikkelen Barn og unge med innvandrerbakgrunn leser mest bøker, i sammenheng med publisering av rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023.
Kino var det mest populære kulturtilbudet blant personer med innvandrerbakgrunn, men også blant den øvrige befolkningen i 2023. Det er også tilnærmet like andeler mellom disse gruppene for besøk på ballett- og danseforestillinger, museum og kunstutstilling. Kino, ballett- og danseforestilling, samt museum er derimot noe mer besøkt blant norskfødte med innvandrerforeldre enn innvandrere, som kan ha sammenheng med at dette er en betydelig yngre gruppe enn innvandrere, og at dette er kulturtilbud som er særlig populært blant barn og unge.
Tallene viser som nevnt at seks av ti personer med innvandrerbakgrunn besøkte folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene, til forskjell fra fire av ti blant den øvrige befolkningen. Det er også noe mer vanlig blant personer med innvandrerbakgrunn å delta på tros- og livssynsmøter, enn blant den øvrige befolkningen.
På den andre siden besøkte personer med innvandrerbakgrunn konserter i mye mindre grad enn den øvrige befolkningen i 2023. 61 prosent av den øvrige befolkningen var på konsert i løpet av ett år, mens tilsvarende andel blant personer med innvandrerbakgrunn var 44 prosent. Tilsvarende forskjeller vises ved teaterbesøk. 41 prosent av den øvrige befolkningen var på teaterforestilling i løpet av ett år, mens blant personer med innvandrerbakgrunn var det kun 27 prosent som benyttet seg av dette kulturtilbudet i 2023.
Barn og unge med innvandrerbakgrunn er aktive i kulturlivet
Barn og unge benytter seg i størst grad av kulturtilbud i Norge. Vi ser likevel forskjeller i kulturbruk blant 9-15 åringer med og uten innvandrerbakgrunn.
Blant alle med innvandrerbakgrunn var det 9-15 åringene som hadde størst andel besøk på kino, folkebibliotek, teater, danseforestillinger, museum, kunstutstilling, konsert og idrettsarrangement i 2023. De samme kulturtilbudene var også mest besøkt blant 9-15 åringene i den øvrige befolkningen, for utenom konsert og kunstutstillinger som var noe mer vanlig blant voksne i den øvrige befolkningen. Den største forskjellen blant 9-15 åringene med og uten innvandrerbakgrunn ser vi ved besøk på teater, konsert og folkebibliotek.
79 prosent av 9-15 åringene med innvandrerbakgrunn besøkte folkebibliotek i 2023, sammenlignet med 66 prosent av 9-15 åringene uten innvandrerbakgrunn. Det var også større andel av 9-15 åringene med innvandrerbakgrunn som besøkte opera, ballett- og danseforestillinger og kunstutstillinger, samt festivaler. Det er derimot andre kulturtilbud som barn og unge uten innvandrerbakgrunn besøkte mer i 2023, enn barn og unge med innvandrerbakgrunn.
92 prosent av de mellom 9 og 15 år i den øvrige befolkningen var på kino i 2023, sammenlignet med 82 prosent av 9-15 åringene med innvandrerbakgrunn. Barn og unge i denne aldersgruppen uten innvandrerbakgrunn besøkte også i mye større grad konserter, idrettsarrangement og teater i løpet av året, sammenlignet med de med innvandrerbakgrunn. 9-15 åringenes besøksmønster gjenspeiler det som vises blant disse befolkningsgruppene samlet sett. For alle med innvandrerbakgrunn er det en større besøksandel på folkebibliotek, dans og opera, mens personer i den øvrige befolkningen i større grad besøkte konserter, idrettsarrangement og teaterforestillinger.
For de øvrige aldersgruppene er besøksmønstre etter innvandringskategori i stor grad lik det vi finner for barn og unge, men det er enkelte ulikheter. Museum er et kulturtilbud som benyttes i tilnærmet like stor grad av personer med og uten innvandrerbakgrunn. Den største forskjellen for museumsbesøk ser man blant 25-44 åringene. 50 prosent av de mellom 25 og 44 år med innvandrerbakgrunn var på museum i 2023, sammenlignet med 42 prosent blant samme aldersgruppe i den øvrige befolkningen.
I tillegg til museum er festival et kulturtilbud som både personer med innvandrerbakgrunn og personer i den øvrige befolkningen besøker i like stor grad. Også blant de ulike aldersgruppene er besøksandelene tilnærmet jevne, utenom blant 16-24 åringene. 43 prosent av denne aldersgruppen i den øvrige befolkningen var på festival i 2023, mot 31 prosent av 16-24 åringene med innvandrerbakgrunn.
Kvinner bruker kulturtilbud mer enn menn. Kvinner med innvandrerbakgrunn bruker nær alle kulturtilbudene i mye større grad enn menn, utenom idrettsarrangement som har en høyere besøksandel blant menn og festival hvor det er likt mellom kjønnene. Dette er en trend som er tilnærmet lik blant både personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen.
66 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn besøkte folkebibliotek minst én gang i 2023, mot 52 prosent av menn med innvandrerbakgrunn. Blant personer uten innvandrerbakgrunn besøkte 48 prosent av kvinnene og 33 prosent av mennene folkebibliotek i løpet av året. Andel besøk på folkebibliotek er altså lavere blant den øvrige befolkningen, men differansen mellom kvinner og menn er tilnærmet lik for de to gruppene.
Personer med innvandrerbakgrunn oppsøker fortsatt mye kultur på internett
Bruk av digitale kulturtilbud ble inkludert i kulturbruksundersøkelsen i 2021, og har blitt videreført i 2023. Tallene for 2021 viste at mange benyttet seg av digitale tilbud, som naturligvis kan ha sammenheng med stengte fysiske kulturtilbud og av at tilbudene i større grad ble tilgjengelig på internett. I 2023 har befolkningen som helhet og personer med innvandrerbakgrunn benyttet seg mest av fysiske kulturtilbud, da tilbudene er gjenåpnet og restriksjoner som følge av pandemien er borte eller redusert. Det er allikevel større andel besøk på alle de digitale kulturtilbud blant personer med innvandrerbakgrunn i 2023, enn blant den øvrige befolkningen.
I regjeringens rapport Hverdagsintegrering - strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021-2024 presenteres det at svake digitale ferdigheter er en utfordring for integrering og deltakelse i samfunnet, og at innvandrere er overrepresentert i gruppen med lav digital kompetanse (2021, s.34). Likevel viser tallene fra kulturbruksundersøkelsen at personer med innvandrerbakgrunn i mye større grad enn den øvrige befolkningen benytter seg av digitale kulturtilbud. Tall fra Statistisk sentralbyrås mediebruksundersøkelse i 2022 presentert i rapporten Mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2022 viser også at mediebruken blant personer med innvandrerbakgrunn i stor grad gjenspeiler den øvrige befolkningens mediebruk.
Bruk av medier og digitale kulturtilbud blant personer med innvandrerbakgrunn kan ses i sammenheng med at personer med innvandrerbakgrunn har en lavere medianalder enn den øvrige befolkningen. Likevel viser tallene fra kulturbruksundersøkelsen 2023 at de 67 år og eldre med innvandrerbakgrunn benyttet seg av digitale kulturtilbud på lik linje som de yngre.
22 prosent av personer med innvandrerbakgrunn benyttet seg av folkebibliotekenes digitale tjenester i 2023. Dette kan være lån/reservasjon av bøker på nett, lytting til lydbøker og podkast, lesing av bøker på nett, eller å søke opp informasjon, bøker eller lignende. Blant personer uten innvandrerbakgrunn var andelen noe lavere med 15 prosent.
Det var i 2023 også en stor andel personer med innvandrerbakgrunn som så konsert digitalt, med 35 prosent, en økning fra 32 prosent i 2021. Blant den øvrige befolkningen benyttet 25 prosent seg av dette tilbudet i 2023. Digitale konserter ble særlig vanlig under pandemiårene, og dette kan være arrangementer på egen nettside, konserter på sosiale medier, strømmetjenester, arkiv eller andre nettsider for videodeling.
Overordnet benyttet personer med innvandrerbakgrunn de digitale kulturtilbudene i større grad enn personer uten innvandrerbakgrunn, i 2023. Kulturbruken blant kvinner og menn, samt blant de ulike aldersgruppene, gjenspeiler bruksmønsteret som kommer frem ved besøk på de fysiske kulturtilbudene.
Kvinner med innvandrerbakgrunn deltok generelt sett i større grad på digitale kulturtilbud i løpet av ett år, enn kvinner i den øvrige befolkningen. Felles for de to gruppene er at en større andel kvinner enn menn benytter seg av digitale kulturtilbud.
Nær fire av ti kvinner med innvandrerbakgrunn så konsert digitalt i 2023, sammenlignet med to av ti kvinner uten innvandrerbakgrunn. Blant både personer med og uten innvandrerbakgrunn er det en større andel kvinner som deltok på digitale tros- og livssynsmøter, og særlig vanlig blant kvinner med innvandrerbakgrunn, med 22 prosent.
Geografiske forskjeller i kulturbruk
Sammenlignet med den øvrige befolkningen besøkte personer med innvandrerbakgrunn folkebibliotekene i mye større grad i 2023, det gjenspeiler seg også hvis man fordeler det på landsdeler. 64 prosent av personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Innlandet besøkte folkebibliotek minst én gang i løpet av de siste 12 månedene, og er den gruppen med høyest andel besøk på folkebibliotekene. Til sammenligning besøkte 35 prosent av de uten innvandrerbakgrunn fra Innlandet folkebibliotekene i 2023.
60 prosent av personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Oslo og Viken var på fysiske folkebibliotek i 2023, sammenlignet med 44 prosent av Oslo og Viken borgere uten innvandrerbakgrunn. Lavest andel blant de med innvandrerbakgrunn finner vi blant de bosatt i Trøndelag, men også her var 50 prosent på folkebibliotek i løpet av året.
Besøk på museum, kunstutstillinger og kino er tilnærmet likt blant personer med og uten innvandrerbakgrunn. Derimot er det større forskjeller ved konsert og teaterbesøk.
Personer uten innvandrerbakgrunn var mer på konsert i 2023 enn personer med innvandrerbakgrunn, og i alle landsdeler er det en lavere andel besøk blant de med innvandrerbakgrunn enn blant personer uten innvandrerbakgrunn. Det er derimot en noe høyere andel personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Innlandet, Vestlandet, Oslo og Viken, enn blant den øvrige befolkningen, som besøkte festivaler i 2023.
Den øvrige befolkningen oppgir å ha besøkt teater i større grad enn personer med innvandrerbakgrunn, men det er også noen geografiske forskjeller. De med innvandrerbakgrunn bosatt i Nord-Norge oppsøkte teater i minst grad, med 19 prosent, etterfulgt av de bosatt i Oslo og Viken med 25 prosent.
Variasjoner i kulturbruk etter personers landbakgrunn
For å gi et helhetlig bilde av kulturbruk som arena for hverdagsintegrering er det nyttig å se nærmere på ulike bakgrunnsvariabler og hvorvidt det er forskjeller i kulturbruken. Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har forskjellig bakgrunn, både med tanke på hvor de innvandret fra, innvandringsgrunn og hvor lenge de har bodd i landet. Her ser vi nærmere på kulturbruken blant personer med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn fordelt på enkeltland.
Kulturbruksundersøkelsen 2023 gikk ut til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som til sammen danner gruppen personer med innvandrerbakgrunn. Mer informasjon om denne befolkningsgruppen finnes i Statistisk sentralbyrås artikkel Slik definerer SSB innvandrere. Kulturbruksundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, men utvalget er ikke trukket på bakgrunn av enkeltland. Det er likevel nyttig å belyse kulturbruken blant personer med innvandrerbakgrunn fra ulike enkeltland. Enkeltland presentert i denne artikkelen er valgt ut på bakgrunn av antall respondenter i aktuelt land som deltok i undersøkelsen. Det er likevel få respondenter for enkelte av landene, og man skal derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om forskjeller mellom landene.
I Statistisk sentralbyrås artikkel om Innvandrere og deres barn - en mangfoldig gruppe presenterer Figur 3 hvor innvandrere og deres norskfødte barn kommer fra. Figuren viser at det er flest innvandrere fra Polen, etterfulgt av Litauen og Ukraina i 2023. Det er stor andel norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan og Somalia, samt Polen. Norskfødte med innvandrerforeldre er en betydelig yngre gruppe enn innvandrere, og dette må sees i sammenheng med at barn og unge er aktive brukere av kulturtilbud i Norge. Kulturbruken for et enkeltland kan derfor ha sammenheng med at det er et flertall innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre fra det aktuelle landet.
Denne artikkelen ser nærmere på kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn fra enkelte land og med ulike landbakgrunner. Enkeltland presentert i denne artikkelen er valgt ut på bakgrunn av antall respondenter fra aktuelt land som deltok i undersøkelsen. For mer informasjon om antall respondenter i utvalgte enkeltland og landgrupperinger se tabell 10 nederst i artikkelen. Landbakgrunn kan ha sammenheng med innvandringsgrunn. De fire viktigste innvandringsgrunnene er arbeid, familie, flukt og utdanning, som lagt frem i Statistisk sentralbyrås statistikk Innvandrere etter innvandrergrunn. Innvandringsgrunn vil variere blant de ulike enkeltlandene, og det må derfor tas hensyn til at enkeltlandene vil ha noen variasjoner ved de ulike bakgrunnsvariablene som for eksempel kjønn, alder og utdanning.
Denne artikkelen legger frem enkeltland basert på antall respondenter som deltok i undersøkelsen. Det er likevel få respondenter for enkelte av landene, og man skal derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om forskjeller mellom landene.
Utvalget til kulturbruksundersøkelsen er ikke trukket på bakgrunn av enkeltland. Enkeltland som belyses i denne artikkelen er valgt ut på bakgrunn av antall respondenter, og de fire samlegrupperingene «Andre land i Europa», «Andre land i Asia», «Andre land Afrika» og «Amerika, Australia, New Zealand og Oseania» inkluderer resterende land.
Kino er et kulturtilbud som i stor grad er besøkt av personer med innvandrerbakgrunn fra alle enkeltlandene vi ser på, men noe mindre blant de i utvalget med landbakgrunn fra Sverige og Afghanistan. Dette kan ha sammenheng med at de yngste med innvandrerbakgrunn besøker kinoene i mye større grad enn eldre, og blant personer som deltok i undersøkelsen fra Sverige er det en større del eldre enn yngre. Blant personer fra Afghanistan er det derimot noe jevnere fordeling mellom ulike aldersgrupper som deltok i undersøkelsen. Personer med landbakgrunn fra Sverige er også de som i størst grad oppgir å ha vært på konsert i løpet av ett år, med 63 prosent. Lavest andel besøk på konsert ser vi blant personer i utvalget fra India, Irak og Eritrea.
Høyest andel besøk på folkebibliotek, med hele 80 prosent, finner vi blant personer med landbakgrunn fra Afghanistan. Over halvparten av respondentene fra Afghanistan var på museum i 2023, og i samme gruppe er den laveste andelen for deltakelse på tros- og livssynsmøter med 18 prosent.
Besøk på folkebibliotek er en vanlig aktivitet blant personer med innvandrerbakgrunn, og i likhet med kino er dette et populært tilbud blant nesten alle de ulike enkeltlandene. Som nevnt er det i 2023 høyest andel besøk på folkebibliotek blant personer fra Afghanistan, tett etterfulgt av de med landbakgrunn fra India, Eritrea, Vietnam og Pakistan. Det er derimot enkelte land som skiller seg ut med noe lavere andel besøk på folkebibliotek; Polen, Litauen og Russland.
Det er i 2023 særlig personer i utvalget med landbakgrunn fra Filippinene og Somalia som deltok på fysiske tros- og livssynsmøter, med henholdsvis 76 og 71 prosent. På den andre siden av skalaen er personer fra Afghanistan, men det er også lave andeler blant de fra Tyrkia, Irak, Litauen og Sverige.
Besøk på teaterforestillinger i 2023 varierer med landbakgrunn. Størst andel besøk er det for personer med innvandrerbakgrunn fra Tyskland, med 40 prosent, mens lavest andel besøk er blant de fra Pakistan med 16 prosent. Personer i utvalget med innvandrerbakgrunn fra Russland har vært mer på operaforestillinger, sammenlignet med andre enkeltland, med en besøksandel på 21 prosent i 2023.
Kun 9 prosent av de som har landbakgrunn fra Irak i utvalget var på kunstutstilling i 2023, som er den laveste besøksandelen blant enkeltland presentert i tabell 10. Det er også lav besøksprosent på kunstutstilling blant de med landbakgrunn fra Polen, med 12 prosent. Derimot er det betydelig høyere andel blant de med landbakgrunn fra land i Amerika, Australia, New Zealand og Oseania, med 44 prosent.
4 av 10 med innvandrerbakgrunn vil gå oftere på bibliotek
Kulturbruksundersøkelsen spør respondentene om de ønsker å besøke ulike kulturtilbud oftere, og hva som er årsaker til at de ikke drar oftere på det aktuelle kulturtilbudet. Gjennomgående oppgir både den øvrige befolkningen og personer med innvandrerbakgrunn mangel på tid, økonomi og mangel på interessant utvalg som årsaker for færre besøk på kulturtilbud i 2023.
To av tre ønsker å besøke kino oftere, og det gjelder både personer med innvandrerbakgrunn og personer uten innvandrerbakgrunn. Det varierer derimot noe mer ved de andre kulturtilbudene mellom befolkningsgruppene. Nær fire av ti med innvandrerbakgrunn ønsker å besøke bibliotek oftere enn de gjorde i 2023, mot to av ti blant den øvrige befolkningen.
63 prosent av den øvrige befolkningen ønsker å besøke konserter oftere, mot 57 prosent blant personer med innvandrerbakgrunn. Dette er det eneste kulturtilbudet hvor de uten innvandrerbakgrunn ønsker å gå oftere enn personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppgir i mye større grad et ønske om å besøke bibliotek og museums- eller kunstutstillinger oftere, enn den øvrige befolkningen.
Personer med innvandrerbakgrunn oppgir i noe større grad enn den øvrige befolkningen økonomi som barriere, ved alle kulturtilbudene. I likhet med den øvrige befolkningen ser vi også at personer med innvandrerbakgrunn i størst grad oppgir økonomi som årsak for færre besøk på konsert, etterfulgt av teater og kino. Andre vanlige årsaker for færre besøk på konsert, teater og kino i 2023 er mangel på tid og at det ikke er noe interessant utvalg av forestillinger.
Bibliotek er et av kulturtilbudene hvor personer med innvandrerbakgrunn har en høyere andel besøk i 2023 enn den øvrige befolkningen. Samtidig ønsker 38 prosent av de med innvandrerbakgrunn å dra oftere på bibliotek, og av disse oppgir 56 prosent at de ikke har tid. Blant de uten innvandrerbakgrunn som ønsker å besøke bibliotek oftere, oppgir 45 prosent at det er mangel på tid som barriere.
Den øvrige befolkningen oppgir i noe større grad enn personer med innvandrerbakgrunn avstand som barriere. Nær dobbelt så stor andel i den øvrige befolkningen oppgir avstand som barriere for færre besøk på idrettsarrangement, sammenlignet med personer med innvandrerbakgrunn. Over halvparten av de med innvandrerbakgrunn oppgir også mangel på tid som årsak for færre besøk på idrettsarrangement.
Personer med innvandrerbakgrunn oppgir derimot oftere at språk er en barriere, for flere av kulturtilbudene, mens nær ingen i den øvrige befolkningen ser på det som et hinder. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er det innvandrere som i størst grad oppgir språk som barriere for besøk på kulturtilbud.
7 av 10 innvandrerbarn drev med organisert idrett i 2023
23 prosent av personer med innvandrerbakgrunn drev med organisert idrett i 2023, og tilsvarende andel ser vi blant den øvrige befolkningen. Det er en noe større andel menn med innvandrerbakgrunn som drev med organisert idrett, enn kvinner med innvandrerbakgrunn. Både kjønnsforskjellene og aldersforskjellene er tilnærmet like for den øvrige befolkningen og personer med innvandrerbakgrunn.
9-15 åringene er mest aktive med organisert idrett. 71 prosent av 9-15 åringene med innvandrerbakgrunn drev med organisert idrett i 2023. For de eldre aldersgruppene synker andelene med stigende alder. 27 prosent av 16-24 åringene oppgir å ha drevet med organisert idrett på fritiden, mens kun 9 prosent av de 67 år eller eldre gjorde tilsvarende.
I tråd med at de yngre i størst grad drev med organisert idrett er også andelene blant norskfødte med innvandrerforeldre (medianalder 18 år) betydelig høyere enn blant innvandrere (medianalder 40 år). Sammenligner man derimot innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre innenfor aldersgruppene fordeler andelene seg tilnærmet likt. 69 prosent av 9-15 åringene som er norskfødte med innvandrerforeldre drev med organisert idrett i 2023, og 73 prosent av innvandrere mellom 9 og 15 år gjorde det samme. Blant 16-24 åringene er det en noe større andel norskfødte med innvandrerforeldre som drev med organisert idrett på fritiden, enn blant innvandrere mellom 16 og 24 år.
66 prosent av 9-15 åringer med innvandrerbakgrunn er medlem i et idrettslag i 2023. Dette er noe lavere enn blant 9-15 åringer uten innvandrerbakgrunn, hvor 74 prosent er medlem i idrettslag. Andel medlem av idrettslag synker med stigende alder, for både den øvrige befolkningen og personer med innvandrerbakgrunn. Forskjellene mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn er også like for de eldre aldersgruppene, ved at personer i den øvrige befolkningen har større andel som er medlem av idrettslag enn personer med innvandrerbakgrunn.
På bakgrunn av at de yngre med innvandrerbakgrunn har mye høyere andel som er medlem i idrettslag, enn de eldre, er også andelen betydelig høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant innvandrere.
For personer både med og uten innvandrerbakgrunn er det en høyere andel menn enn kvinner som er medlem av idrettslag. 26 prosent av menn med innvandrerbakgrunn er medlem i idrettslag, mot 16 prosent av kvinnene med innvandrerbakgrunn.
Oppsummering
Kulturlivet legger til rette for møteplasser og felleskap, og er en del av det regjeringen la frem i sin integreringsstrategi under hverdagsintegrering. I denne artikkelen har vi sett nærmere på kulturbruken til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som til sammen danner gruppen personer med innvandrerbakgrunn. I tillegg er kulturbruken til den øvrige befolkningen (personer uten innvandrerbakgrunn) brukt som sammenligningsgrunnlag.
Tallene fra kulturbruksundersøkelsen 2023 viser at personer med innvandrerbakgrunn i særlig stor grad benytter seg av folkebibliotekene, samtidig som en stor andel oppgir å ha vært på kino.
De største forskjellene fra den øvrige befolkningen ser vi ved besøk på teater og konserter. Der 41 prosent av den øvrige befolkningen besøkte teater i 2023, var det kun 27 prosent blant de med innvandrerbakgrunn som var på teater i løpet av året. For konsertbesøk var andelen 61 prosent blant den øvrige befolkningen, og 44 prosent blant personer med innvandrerbakgrunn.
Dette gjenspeiler seg også hvis man ser nærmere på kjønn og aldersgrupper. I likhet med den øvrige befolkningen, er barn og unge med innvandrerbakgrunn aktive brukere av kulturtilbud i Norge. 79 prosent av 9-15 åringene med innvandrerbakgrunn var på folkebibliotek minst en gang i 2023, og 82 prosent besøkte kino i løpet av året. 9-15 åringene med innvandrerbakgrunn har noe lavere andel besøk på kino, teater, museum, konsert og idrettsarrangement enn 9-15 åringene uten innvandrerbakgrunn.
I likhet med den øvrige befolkningen ønsker personer med innvandrerbakgrunn å besøke kulturtilbud oftere. Størst andel oppgir et ønske om å besøke kino oftere, etterfulgt av konsert. Det er gjennomgående for alle kulturtilbudene at personer med innvandrerbakgrunn gjerne skulle besøkt de ulike kulturtilbudene mer. Den største forskjellen blant personer med og uten innvandrerbakgrunn ser vi ved museumsbesøk, hvor 53 prosent av de med innvandrerbakgrunn ønsker å besøke museum oftere, mot 36 prosent blant den øvrige befolkningen.
Personer med innvandrerbakgrunn oppgir i noe større grad enn den øvrige befolkningen økonomi som barriere, ved alle tilbudene. Andre årsaker for færre besøk enn ønskelig i 2023 er mangel på tid og at det mangler interessant utvalg.
Når det gjelder kulturelle fritidsaktiviteter og kulturbruk man selv utøver, viser tallene at syv av ti barn med innvandrerbakgrunn (9-15 år) drev med organisert idrett i 2023. Organisert idrett er i stor grad vanlig blant både barn med innvandrerbakgrunn og barn uten innvandrerbakgrunn. I tillegg ser vi at personer med innvandrerbakgrunn i noe mindre grad er medlem av et idrettslag enn den øvrige befolkningen.
Vedleggstabeller
Litteraturliste
Departementene. (2021). Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021-2024. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/b6ae799c27fb4455a1e5c6d8d06f6c7d/hverdagsintegrering.pdf
Kultur- og likestillingsdepartementet. (29.09.2023). Utvidet nasjonal bibliotekstrategi – ut 2025: Rom for demokrati og dannelse. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utvidet-nasjonal-bibliotekstrategi-ut-2025-rom-for-demokrati-og-dannelse/id2995881/
Kultur- og likestillingsdepartementet. (17.10.2024). Mer film sammen – regjeringens strategi for kino og filmformidling. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/mer-film-sammen-regjeringens-strategi-for-kino-og-filmformidling/id3059657/
Kunnskapsdepartementet. (29.10.2018). Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/b98e1d0bbe9248cb94e00d1e935f2137/regjeringens-integreringsstrategi-20192022.pdf
Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. (2019). Rom for demokrati og dannelse - Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/18da5840678046c1ba74fe565f72be3d/nasjonal-biblioteksstrategi-endelig-uu.pdf
