I 2020 slapp transport ut 15,6 millioner tonn Utslipp fra alle klimagassene regnes om til CO2-ekvivalenter vha. GWP-verdier (global warming potential). Verdiene er basert på deres påvirkning på drivhuseffekten sammenlignet mot CO2. CO2 har verdi lik 1, og oppvarmingseffekten til de andre klimagassene er i ulik grad sterkere enn CO2. Ekvivalentene kan aggregeres og presenteres samlet., og stod dermed for 32 prosent av klimagassutslippene på norsk territorium. Denne andelen har vært stabil de siste årene, selv om koronapandemien, elkjøretøy og biodrivstoff har redusert utslippene.
Hva påvirket utslippet fra veitrafikk mest i 2020?
Av transportkildene bidro veitrafikk mest med 54 prosent av utslippene. De siste årene har utslippene fra veitrafikk vært påvirket av økt antall elkjøretøy og mengden biodrivstoff i drivstoffblandingen. I 2020 førte i tillegg koronapandemien til mindre veitrafikk som ga et utslipp på 8,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter mot 8,7 millioner tonn året før.
CO2-utslippet fra bensin og diesel står for mesteparten av klimagassutslippene fra veitrafikk. Andre klimagasser fra kilden er metan og lystgass, men de utgjør en liten del, også omregnet til CO2-ekvivalenter. Naturgass, LPG og CNG brukes i veitrafikk, men utgjør også en veldig liten andel av utslippene. For å se på hva som påvirker utslippsnedgangen mest, er artikkelen derfor avgrenset til CO2-utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy.
Nedgangen i CO2-utslippet fra bensin og diesel i veitrafikk var på 3,8 prosent fra 2019, og endte på 8,2 millioner tonn i 2020. Hvis det ikke hadde kjørt elkjøretøy på norske veier eller blandet inn biodrivstoff, hadde utslippet i 2020 vært 26 prosent høyere. Kjøring på bare bensin og diesel hadde altså medført et utslipp på 10,3 millioner tonn CO2. I 2019 ville kun fossil veitrafikk gitt nesten 10,8 millioner tonn CO2. CO2-nedgangen fra 2019 til 2020 ville vært på 4 prosent, noe som hovedsakelig kan forklares av mindre kjøring under koronapandemien.
Uten innblanding av biodrivstoff ville CO2-utslippet vært 16 prosent høyere i 2020. Politiske tiltak med hensikt å erstatte konvensjonelle med avanserte biodrivstoff (miljodirektoratet.no), i tillegg til utfasing av palmeolje, medfører at andelen biodrivstoff varierer fra år til år. Andelen var høyest i 2017 og 2019, men da inneholdt også drivstoffet mer Konvensjonelle biodrivstoff fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster). Dette kalles av noen også 1. generasjons biodrivstoff.. Biodrivstoff har tidligere inneholdt mye palmeolje, som nå nesten er helt utfaset. Avanserte biodrivstoff framstilles i hovedsak av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan utnyttes som mat eller dyrefôr. Dette kalles av andre også 2. generasjons biodrivstoff. sto for to tredeler i 2020.
54 prosent av førstegangsregistrerte personbiler i Norge var elbiler i 2020, og sammen med hybridbiler utgjør de henholdsvis 12 og 10 prosent av personbilparken. Det kjøres også mer med andre elkjøretøy, som varebiler og busser, men foreløpig i lite omfang sammenlignet med personbiler.
Hvis all kjøring på elektrisitet i veitrafikken erstattes med kjøretøy med bensin- eller dieseltanker, ville CO2-utslippet i 2020 vært omtrent 10 prosent høyere.
For å beregne hvor mye elektrisitet i veitrafikk påvirker CO2-utslippet, gjør vi en antagelse om at kjørte kilometer av elektriske og ladbare kjøretøy har erstattet kjøring med andre bensin- og dieselkjøretøy. Videre antar vi at ladbare kjøretøy kjører 50 prosent på elektrisitet og 50 prosent på fossilt. Fordeling på bensin og diesel er basert på andel kjørte kilometer på hver av kjøretøyene. CO2-utslippet fra disse kjøretøyene antas å være lik gjennomsnittet for samme kjøretøykategorier og drivstoff i den norske bilparken. Kilden til CO2-utslippet (gram per km) er veimodellen HBEFA 4.1.
Koronaåret gir luftfart bedre plassering
I 2019 var klimagassutslippene fra flygninger mellom norske lufthavner på nesten 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Etter nedgangen i reiseaktiviteten i 2020 var dette redusert til 0,8 millioner tonn, altså en nedgang på 32 prosent. Med dette passerer utslippet fra fiskebåter så vidt luftfart, og kildene utgjør henholdsvis 5,4 og 5,2 prosent av transportutslippet. Fra 2020 er det omsetningskrav i luftfart (miljodirektoratet.no), som sier at 0,5 prosent av alt drivstoff som selges til luftfart i Norge skal være avansert biodrivstoff. Dette er foreløpig ikke inkludert i statistikken Utslipp til luft, og dermed ikke inkludert i beregningen.
Med 3,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, sto innenriks sjøfart og fiskebåter samlet for 24 prosent av transportutslippene i Norge i 2020. Av dette utgjør innenriks sjøfart 77 prosent. På grunn av fortsatt mye frakt av gods, ble ikke innenriks sjøfart like berørt av koronapandemien med nedgang på 1 prosent.
For å redusere utslippene fra innenriks sjøfart innen 2030, er Miljødirektoratet i gang med en konsekvensutredning av et mulig omsetningskrav for flytende biodrivstoff og biogass solgt til innenriks sjøfart.
Mesteparten av jernbanenettet er elektrifisert, og jernbane utgjør bare 0,2 prosent av transportutslippet. Mindre passasjertrafikk i 2020 reduserte utslippet fra den fossile delen av jernbanen med 42 prosent.
Transportutslippene går nedover
Siden 1990 har klimagassutslippet fra transport økt med 24 prosent. Etter økning stort sett hvert år, var utslippet i 2014 på det høyeste og 41 prosent høyere sammenlignet med 1990. Med unntak av Utslippet fra veitrafikken økte dette året på grunn av mindre innblanding av biodrivstoff. Se tidligere avsnitt., har særlig tiltak i veitrafikken redusert utslippene i årene etter.
Utslippet fra veitrafikk og innenriks sjøfart har økt med henholdsvis 13 og 57 prosent fra 1990, og har hele tidsserien bidratt med mest utslipp av transportkildene. I tillegg har det samlet vært 78 prosent økning fra anleggsmaskiner, traktorer og andre dieseldrevne motorredskaper.
