Korleis røystar dei unge ved kommunestyre- og fylkestingsvala?

Valdeltakinga blant dei yngre veljarane i aldersgruppene 18–19 år og 20–24 år er lågare enn for dei andre aldersgruppene i statistikken. Vi ser også at dei aller yngste veljarane (18–19 år) i større grad røystar enn dei i aldersgruppa 20–24 år.

Det at valdeltakinga er lågare for dei i alderen 20–24 år, slik tabell 2 viser, kan kome av at veljarar i 20-åra i større grad er i ein overgangsfase i livet. Dei kan ha flytta heimanfrå for å ta utdanning eller gjennomføre militærteneste. Slike overgangsfasar er gjerne knytte til mindre interesse for politikk og då lågare valdeltaking. Når dei unge seinare byrjar å arbeide, stiftar familie og blir integrerte i eit lokalmiljø, stig deltakinga igjen (Kleven, 2019).

For dei siste vala ser tala slik ut:

Kleven og Segaard (2024) seier at Høgre og Framstegspartiet (Frp) var dei partia som gjekk mest fram i 2023-valet. Desse partia mobiliserte blant anna ein relativt stor andel blant heimesittarane i 2019. Blant veljarane som først fekk røysterett i 2023 – førstegongsveljarar – oppgav mange at dei stemte Frp, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne eller Venstre. I andre enden ser vi at førstegongsveljarane i mindre grad røysta på Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Blant dei unge, som det er mange av blant førstegongsveljarane, auka Høgre og Frp si oppslutning samanlikna med valet i 2019. Frp auka spesielt mykje blant unge menn.   

Etter valet i 2023 var 4,3 prosent av dei mannlege kommunestyremedlemmene i Noreg i aldersgruppa 18–29 år. Andelen for kvinner var også 4,3 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2024, 11. januar).

Gjer no oppgåvene B og C som du finn nedst på sida.