Oppdaterte tall i statistikken over gjennomføring i videregående opplæring, viser at omtrent 65 600 elever startet for første gang i videregående opplæring i 2016, 400 flere enn året før. 68,8 prosent av elevene fullførte innen Tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift). Enkelte programområder kan avvike fra dette. for programområdet de startet på, tar vi også med de som Elever som har fått vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av de fem (studieforberedende)/seks (yrkesfag) første årene etter de begynte i videregående opplæring for første gang, men som ikke fullførte på normert tid, inngår i denne fullføringskategorien. For å få «all fullføring» innenfor tidshorisonten til statistikken, legger man sammen «fullføring på normert tid» og «fullføring innen 5/6 år» Elever som har oppnådd grunnkompetanse inngår ikke i disse tallene. øker gjennomføringen til 81 prosent til sammen. Les mer om hvordan gjennomføring defineres her (artikkel om endringer på statistikken fra 2020).
Det har vært en forbedring fra år til år på gjennomføring på normert tid på 1,5 til 1,9 prosentpoeng når vi ser på de tre siste publiseringene (startkull 2012-2015, artikkel fra fjorårets publisering av statistikken). Nå ser det ut til å ha stagnert noe. Endringen i fullføring på normert tid for startkullene fra 2015 til 2016 viser en økning på 1,1 prosentpoeng, fra 67,7 prosent til 68,8 prosent.
Ser vi kun på elever som begynte på yrkesfag, har gjennomføringsandelen gått noe ned når vi sammenligner kullene som startet i 2015 mot 2016.
- Dette kan delvis forklares ved at medier og kommunikasjon gikk fra å være yrkesfaglig til studieforberedende fra og med startkullet i 2016. De rundt 3000 elevene på Medier og kommunikasjon trakk gjennomføringen opp for yrkesfag for de som startet i 2015, da de hadde 69.9 prosent gjennomføring. Nå trekker de ned gjennomføringen blant de som startet på studieforberedende i 2016, med 73.3 prosent gjennomføring, forklarer Carl F. Corneil som er ansvarlig for statistikken.
Fra og med høsten 2016 ble utdanningsprogrammet «Kunst, design og arkitektur» tilbudt på første år videregående (ca. 1000 elever startet i 2016), og «Medier og kommunikasjon» ble omgjort fra å være et yrkesfaglig, til å bli et studieforberedende utdanningsprogram.
En del av bakgrunnen til at fullføringsgraden på normert tid ikke øker like mye som tidligere år, er at store utdanningsprogram som «Studiespesialiserende», «Idrettsfag», og «Helse- og oppvekstfag» økte mindre fra startkullet i 2015 til 2016, enn tidligere år. Samtidig er det en tydelig økning i mindre utdanningsprogram som «Naturbruk», «Bygg- og anlegg», og «Medier og kommunikasjon», hvor økningen er på henholdsvis 5,9, 4,4, og 3,4 prosentpoeng sammenlignet med kullet som startet året før. Se tabell 12965 i statistikkbanktabellen for gjennomføring fordelt på programområde.
Vi begynner også å nærme oss Korona-årene i statistikken for Gjennomføring i videregående opplæring. Elever som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram, og gikk i lære, hadde den avsluttende perioden av sin normerte tid innenfor de første korona-nedstengingene (fra 12. mars 2020). Til tross for dette har andelen beståtte fag-/svenneprøver økt tilsvarende tidligere årganger, med om lag ett prosentpoeng sammenlignet med året før. Men dette er noe det er verdt å følge med på i årene fremover.
En større andel av elevene som starter på yrkesfag oppnår yrkeskompetanse enn tidligere
Elever som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogram endte i større grad opp med yrkeskompetanse enn tidligere, 48,5 prosent i 2016 mot 43,9 prosent av de som begynte i 2015. En av fem elever som begynte på en yrkesfaglig utdanning i 2016 fullførte med studiekompetanse isteden (for eksempel via «påbygg»). Det var flere som gjorde dette blant startkullet fra 2015, hvor en av fire av de som startet på yrkesfag fullførte med studiekompetanse.
En tungtveiende bakgrunn i dette er, som tidligere nevnt, flyttingen av medier- og kommunikasjon fra yrkesfag til studieforberedende. Elever i medier- og kommunikasjon utgjorde 9,1 prosent av elevene i yrkesfag for 2015-kullet, og tilnærmet 76 prosent av disse fullførte med studiekompetanse, som trakk andelen som avsluttet med studiekompetanse oppover.
Økningen i andelen fullføringer med yrkeskompetanse stammer ikke utelukkende fra denne endringen. Alle yrkesfaglige utdanningsprogram hadde en økning i andelen som fullførte med yrkeskompetanse med oppnådd fagbrev, sammenlignet med i fjor. Som vil si at de som velger yrkesfag oftere fullfører med yrkesfaglig kompetanse enn tidligere.
