Dette kommer frem i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som følger 2,9 millioner personer som var 18–66 år i 2015 og frem til og med 2020.
Over 34 400 personer var Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende., under utdanning eller på Dette inkluderer ordinære tiltaksdeltakere, mottakere av individstønad, deltakere på introduksjonsordningen for innvandrere, og personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak. i 2015, og falt Utenforskap er i rapporten definert som å være verken sysselsatt, under ordinær utdanning eller deltaker på arbeidsmarkedstiltak, og bygger på prioritert arbeidsstyrkestatus i System for persondata (SFP). i minst 4 sammenhengende år etterpå. Bare 10 prosent av disse var i aktivitet igjen i 2020.
9 av 10 uføretrygdede forble utenfor
Av de som var mottakere av uføretrygd i 2015, forble hele 88 prosent utenfor hele resten av perioden. Til sammenligning var om lag en tredjedel av de Registrerte arbeidsledige er personer som er i stand til og tilgjengelig for å jobbe, og som søker inntektsgivende arbeid gjennom Nav. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. i 2015 utenfor bare det året, mens 11 prosent var utenfor i alle 6 årene. Raske overganger fra utenforskap gjelder også for personer som vi ikke finner igjen verken i registre over arbeid, utdanning eller velferdsytelser og som dermed får ukjent status.
Figuren fremhever hvilke ordninger og statuser som er mer midlertidige og hvor de fleste beveger seg ut av utenforskap, og hvilke som er mer permanente. Blant de 148 400 som mottok uføretrygd i 2015, forble hele 88 prosent utenfor hele resten av perioden. De resterende kom innenfor minst én gang i perioden 2016–2020 når vi ser på statusen per november. En lignende tendens ser vi for de 64 800 mottakerne av AAP, hvor 55 prosent forble utenfor alle 6 årgangene. I denne gruppen hadde derimot en større andel på 27 prosent bevegelser inn og ut i perioden etterpå. 8 prosent var utenfor bare i 2015, men innenfor resten av perioden. I samlekategorien «Andre ordninger» finner vi mottakere av overgangsstønad, etterlattepensjon, sosialhjelp, sykepenger, dagpenger, kontantstøtte, og personer med nedsatt arbeidsevne som ikke var på tiltak. Til sammen utgjorde disse 38 700 personer i 2015. Samlet forble en tredjedel av gruppen utenfor hele perioden, mens 18 prosent bare var utenfor i 2015, og 34 prosent bevegde seg inn og ut i perioden etterpå. For de 124 300 personene med ukjent status var det omtrent like stor andel som kom innenfor resten av perioden (27 prosent) som forble utenfor alle 6 årgangene (29 prosent) og hadde bevegelser inn og ut av utenforskap i perioden (26 prosent). 8 prosent var utenfor både i 2015 og 2016. Til sammenligning var om lag en tredjedel av 62 400 registrerte ledige i 2015 bare utenfor det året, mens 11 prosent ble utenfor også i 2016, og 11 prosent var utenfor i alle 6 årene. Den største andelen på nesten 36 prosent hadde derimot bevegelser inn og ut av utenforskap i perioden.
- 1År utenfor er angitt med 1, mens ikke utenfor er angitt med 0. Posisjonen angir hvilket år det gjelder. Første siffer angir status i 2015, siste siffer i 2020. For eksempel betyr 111100 at personen var utenfor i 2015–2018, men innenfor i 2019 og 2020.
– De registrerte arbeidsledige beveger seg raskere over i aktivitet enn mottakere av uføretrygd. Det skyldes at uføretrygd er en ytelse til personer med varig nedsatt inntektsevne. Lengden på utenforskap henger derfor sammen med at noen statuser er mer midlertidige enn andre, sier Malin Pettersen i SSB.
222 200 personer, eller 8 prosent av personene fulgt i rapporten, var utenfor alle 6 årene i perioden 2015–2020. De hadde følgende typiske kjennetegn:
- Mottakere av uføretrygd
- Aldersgruppen 50–61 år i 2015
- Kvinner
- Grunnskole som høyeste oppnådde utdanningsnivå og lite utdanningsbevegelser i perioden
- Overrepresentasjon av innvandrere
De unge er kortere utenfor
Til sammen var 286 400 personer, eller 10 prosent av personene fulgt i rapporten, kun 1 år utenfor per november i perioden 2015–2020.
De yngste på vei inn i arbeidsmarkedet har særlig de to midlertidige statusene – arbeidsledighet og ukjent status. Aldersgruppen 18–24 år utgjorde derfor den største andelen av de som var utenfor i 1 år (26 prosent).
– Dette kan inkludere personer som har et friår etter fullført utdanning og videre jobb eller studier siden vi ikke finner dem igjen i registrene. Noen kan også ha opplevd korte perioder med arbeidsledighet uten å ha registrert seg hos Nav, forklarer Malin Pettersen i SSB.
Den yngste aldersgruppen utgjorde en mindre andel jo lengre utenforskapet varte. Knappe 5 prosent av de som var utenfor i 6 år var i alderen 18–24 år.
Aldersforskjellene gjelder også dersom vi sammenligner innenfor ulike statuser i utenforskap. For eksempel bevegde de yngre mottakerne av arbeidsavklaringspenger (AAP) og arbeidsledige seg raskere i aktivitet en de eldre med samme status. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser som også viser at de i 50-årene har en tyngre vei ut av arbeidsledighet enn de arbeidsledige i 30- og 40-årene. Eldre har dermed vanskeligere enn de unge å komme seg inn i jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak etter utenforskap.
Lavere inntekter og dårligere utvikling
Personer med 1 og 2 år utenfor hadde i 2020 henholdsvis 23 og 36 prosent lavere medianinntekt enn de med ingen år utenfor i perioden 2015–2020.
Den negative innvirkningen på inntekt ser ut til å avta etter hvert som utenforskapet varer over tid. Mange år i utenforskap resulterte likevel i inntekter som utgjorde bare 54–57 prosent av nivået blant dem som ikke har opplevd utenforskap. For dem som beveger seg inn og ut av utenforskap, ser det ut til at den første overgangen til utenforskapet har størst negativ effekt på inntekten.
– Mye av inntektsforskjellene kan forklares av at i takt med antall år utenfor er det færre som har yrkesinntekter. Nivået på yrkesinntektene er også lavere for de som opplever utenforskap. Ved langvarig utenforskap stopper derimot reduksjonen av inntekt etter skatt noe opp, fordi mange mottar helserelaterte ytelser som sikrer et visst nivå av inntekt, sier Malin Pettersen i SSB.
Disse forklaringene gjør også at forskjellene i medianinntekt mellom de yngste i ulikt antall år utenfor er mindre enn for de eldste aldersgruppene.
Oppdragsgiver: Arbeids- og velferdsdirektoratet
