Gjennomsnittlig Avtalt månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent. økte med 6,4 prosent, til 51 700 kroner, fra 3. kvartal 2022 til samme kvartal i år. Dette er den høyeste lønnsveksten målt mellom samme kvartal påfølgende år i statistikken. I de to første kvartalene av 2023 var lønnsveksten målt fra samme kvartal året før også høy, med 4,4 og 5,2 prosent vekst.
Likevel er utviklingen for lønnsveksten i 2023 sammensatt.
– Mye tyder på at mange har fått årets oppgjør tidligere enn normalt, som bidrar til en sterk lønnsvekst sammenlignet med fjoråret, da mange oppgjør kom sent. Samtidig er det flere av oppgjørene som ikke er med i statistikken for 3. kvartal. Vi vil derfor ha et bedre bilde av årets lønnsoppgjør på nyåret, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Tall for 4. kvartal publiseres 5. februar.
Figuren viser gjennomsnittlig avtalt månedslønn fra 1. kvartal 2016 til 3. kvartal 2023. I tillegg viser figuren prosentvis endring i gjennomsnittlig avtalt månedslønn sammenlignet med samme kvartal året før. Den prosentvise endringen i gjennomsnittlig avtalt månedslønn sammenlignet med samme kvartal året før er høyest i 3. kvartal 2023.
Kraftig vekst i kommunal sektor
Lønnsveksten var høy i alle sektorer, og aller høyest i kommuneforvaltningen der den avtalte månedslønnen økte med 3 270 kroner i 3. kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Dette tilsvarer en lønnsvekst på 7,4 prosent. Veksten for privat sektor og statsforvaltningen var 6,3 og 5,7 prosent.
– En av grunnene til at lønnsveksten økte så kraftig for kommuneforvaltningen i denne perioden er at undervisning ikke fikk fjorårets lønnsoppgjør før i mai i år, da saken ble avgjort i rikslønnsnemnden i februar. I tillegg tyder tallene på at de allerede har begynt å få utbetalt noe av årets oppgjør, sier Tonje Køber.
Forskyvningene fra fjorårets lønnsoppgjør i undervisningsnæringen vil dermed slå ut på årets lønnsvekst.
– For flere i undervisningsnæringen sammenligner vi lønnen i fjor, som var unormalt lav, med 2023 der nivået er påvirket av både fjoråret og årets lønnsoppgjør, og veksten fremstår dermed som unormal høy, sier Køber.
7,3 prosent lønnsvekst for personer i samme jobb
I 3. kvartal 2023 var det nær 2,27 millioner som hadde samme Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. som i 3. kvartal i fjor. De som har vært i samme jobb to år på rad hadde en lønnsvekst på 7,3 prosent, som tilsvarer 3 660 kroner. Det er 0,9 prosentpoeng mer enn for alle jobber.
Utviklingen i antall jobber og bevegelser på arbeidsmarkedet påvirker lønnsveksten samlet sett. Jobbveksten i årene etter pandemien har bidratt til svakere samlet lønnsvekst enn blant dem med samme jobb, fordi en del av de nye jobbene har kommet i lavere lønnede grupper. Utover i 2023 har nye jobber hatt mindre negativ betydning for lønnveksten enn foregående år.
– Mye av jobbveksten etter pandemien har kommet blant unge som har trukket ned lønnsnivået. Nå øker ikke antall jobber blant de yngste like mye som tidligere. Det bidrar også til at lønnsveksten vi måler blir noe høyere enn årene før, sier Tonje Køber.
De ulike mekanismene som påvirker lønnsveksten er forklart i mer detalj i artikkelen "Lønnsveksten påvirkes av at mange jobber skiftes ut".
Veksten i lønnstakere flatet ut
Det var 2,83 millioner Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. i 3. kvartal 2023. Det tilsvarer en vekst på 1,0 prosent fra samme kvartal i 2022, og drøyt 29 000 flere lønnstakere. Veksten gjennom det meste av 2022 var relativ høy sammenlignet med 2021, da koronapandemien påvirket mange deler av arbeidsmarkedet, og vi ser at veksten nå er tilbake på et mer moderat nivå.
– Hvis vi ser bort fra periodene fra 2. kvartal 2020 der vi så en nedgang i antall lønnstakere, er dette den svakeste prosentvise veksten i antall lønnstakere vi har sett i statistikken, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Selv om veksten er svak er det vekst i samtlige næringer bortsett fra forretningsmessig tjenesteyting, der vi blant annet finner Næringen utleie av arbeidskraft (nace-kode 78.2) omfatter virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft. Næringen omfatter formidling av arbeidstakere til kunders virksomheter i en begrenset tid med henblikk på å supplere kundens arbeidsstyrke og hvor arbeidstakerne er vikarbyråets ansatte. Byråer som grupperes her, fører imidlertid ikke direkte tilsyn med sine ansatte på kundens arbeidsplass.. I forretningsmessig tjenesteyting går antall lønnstakere ned med 8 600 (-5,5 prosent) sammenlignet med samme periode i fjor.
Figuren viser utviklingen i antall lønnstakere fra 1. kvartal 2016 til 3. kvartal 2023 og den prosentvise endringen i antall lønnstakere sammenlignet med samme kvartal året før. Her ser vi at den prosentvise endringen er mer dempet i 2023 sammenlignet med 2022, og tilbake på et nivå som er mer likt nivået før pandemien.
Kraftig nedgang i antall tømrere og snekkere i utleie av arbeidskraft
Det har vært en nedgang i antall lønnstakere i næringen utleie av arbeidskraft alle kvartaler hittil i 2023, sammenlignet med samme kvartal året før. Nedgangen på 9 400 lønnstakere i 3. kvartal er den kraftigste nedgangen siden koronapandemien.
Nedgangen kommer etter at innstramningene i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft (regjeringen.no) ble iverksatt 1. april 2023.
Bevegelsene av jobber på arbeidsmarkedet kalles også Arbeidskraftsstrømmer viser nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som eksisterer et gitt kvartal, men som ikke eksisterer samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er det motsatte, altså jobber (arbeidsforhold) som ikke eksisterer et gitt kvartal, men som eksisterte samme kvartal året før.. Disse strømmene viser nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. I næringen utleie av arbeidskraft er det kun i 3. kvartal 2020 at antall avsluttede ansettelser er høyere enn det vi nå observerer. I tillegg var antall nyansettelser lavere enn de fleste andre kvartaler. Det vil si at flere forsvinner ut av næringen og færre nye kommer inn.
En av de vanligste yrkesgruppene i utleienæringen er tømrere og snekkere. Fra 3. kvartal 2022 til samme kvartal i år var det en nedgang på over 47 prosent for denne gruppen. Artikkelen "Færre lønnstakere i utleie av arbeidskraft" ble publisert i dag og tar for seg hva som har skjedd med de som jobbet i utleienæringen i 1. kvartal 2023. Denne viser at blant de som skiftet næring fra utleie skiftet flest til bygge- og anleggsvirksomhet, der tømrere og snekkere er en vanlig yrkesgruppe.
