Tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser en moderat økning i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb.fra 2. kvartal 2023 til samme kvartal i 2024. Antall jobber økte med litt over 27 000, som tilsvarer en økning på 0,9 prosent. Dette etterfølger kvartalet som hadde den hittil laveste jobbveksten etter pandemien, noe som tyder på at den jobbveksten vi har sett de siste årene har avtatt. Lønnsveksten har derimot fortsatt.
– Den gjennomsnittlige avtalte månedslønnen økte med 5,4 prosent, som er den høyeste veksten for 2. kvartal siden statistikkens begynnelse i 2016, sier seniorrådgiver Stine Bakke i Statistisk sentralbyrå.
Jobbveksten var høyest blant de under 25 år, med 1,6 prosent, og for de over 55 år, med 3,1 prosent. For de som ikke hadde en jobb i fjor, var det i gruppen under 25 år om lag 120 000 nyansettelser, der fordelingen mellom menn og kvinner nesten var helt lik. Samtidig var det 68 000 avsluttede ansettelser i denne gruppen. Dette er det samme mønsteret som i tallene fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).
– Jobbveksten er lav, og vi ser det særlig i privat sektor, hvor antall jobber kun økte med omtrent 13 000. Dette er den laveste registrerte jobbveksten i privat sektor for 2. kvartal om vi ser bort fra 2. kvartal 2020, som var sterkt preget av restriksjoner i forbindelse med pandemien, forteller Stine Bakke.
Høyest lønnsvekst blant de som har byttet jobb
Den samlede lønnsveksten påvirkes av bevegelsene på arbeidsmarkedet. I 2. kvartal 2024 var det de som var i jobb i 2. kvartal året før, og som har byttet jobb, som hadde den høyeste lønnsveksten på 6,9 prosent. For de som hadde jobb i den samme bedriften året før, var lønnsveksten på 6,2 prosent. De som først og fremst trekker ned den samlede lønnsveksten til 5,4 prosent, er de som kom inn på arbeidsmarkedet.
– Personer som er nye på arbeidsmarkedet har som regel lavere lønn enn de som har vært i jobb over en lengre periode, dette dreier seg ofte om yngre personer uten mye jobberfaring, forklarer Stine Bakke.
Personer under 25 år har den laveste gjennomsnittlige dette er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent. på 34 340 kroner, sammenlignet med 53 860 kroner for alle aldersgrupper. Dette gjør at lønnsveksten i arbeidsmarkedet totalt sett blir dempet noe, siden de yngste som kommer til tjener mindre enn de som pensjonerer seg.
Selv om de yngste har de laveste lønningene er de likevel de som opplever høyest lønnsvekst, med en økning på 5,8 prosent. Spesielt for dem med identiske jobber er lønnsøkningene markante, med henholdsvis 15 og 12 prosent for menn og kvinner. Denne trenden skyldes delvis at de starter med lavere lønn, som resulterer i større prosentvis vekst. Faktorer som lærlingeordninger og tariffavtaler, som spesifiserer lønnshopp ved visse aldersgrenser, spiller også en rolle i denne utviklingen.
For de som skifter jobb blant de unge, er det gruppen med høyere utdannelse som går mest opp i lønn.
