De fleste personer i Norge tilhører en husholdning som har noe i gjeld. Utviklingen de siste 15 årene viser at stadig flere personer tilhører en husholdning hvor gjelden er relativt stor. I 2022 tilhørte 21,4 prosent av alle personer en husholdning med en gjeld minst tre ganger så stor som årlig samlet inntekt før skatt. Tilsvarende andel i 2008 var 13,5 prosent.
Hvor mye det koster å ha gjeld, altså hvor mye man betaler i renter, påvirker dermed privatøkonomien for mange. Siden få norske husholdninger har lån med fast rente (Finanstilsynet, 2024), kan endringer i rentenivået få ganske rask betydning for husholdningenes utgifter.
Å ha stor gjeld og betale relativt mye i renter trenger ikke å være et problem i seg selv. For de fleste er muligheten til å ta opp gjeld veien inn på boligmarkedet. Ved å eie sin egen bolig og betale ned på gjelden, øker mange sin egen formue over tid. Så lenge man har råd til å betjene kostnadene, altså rentene, ved lånet, kan det ses som et økonomisk gode å ha tilgang på lån. Hvis renteutgiftene derimot blir så store at man sliter med å betale dem, kan stor renteutgiftsbelastning bety dårligere økonomiske levekår. Dette gjelder kanskje særlig for dem som har lavinntekt eller som har mye i usikret gjeld. Usikret gjeld er typisk gjeld fra kredittkort eller forbrukslån, som ikke er sikret ved pant i for eksempel bolig, og oftere har høyere rente enn boliglån.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på forekomsten av tyngende renteutgifter og tyngende gjeld i utsatte grupper i befolkningen. Vi vil da spesielt sette søkelys på usikret gjeld. Utsatte grupper er grupper der en relativt stor andel har Lavinntekt er her definert som å tilhøre en husholdning der inntekt etter skatt per forbruksenhet er mindre enn 60 prosent av median inntekt etter skatt i hele befolkningen, ved bruk av EU-skalaen. , og omfatter ofte mange småbarnsfamilier, personer med innvandrerbakgrunn og personer i husholdninger med svak yrkestilknytning.
Andelen med stor rentebelastning falt frem til 2021
Så hva betyr det å ha stor renteutgiftsbelastning? I Statistisk sentralbyrås økonomi- og levekårsrapporteringer (PDF) er «stor rentebelastning» definert som at en person tilhører en husholdning der samlede renteutgifter i løpet av et år utgjør minst 15 prosent av husholdningens samlede inntekt før skatt. En husholdning med 750 000 kroner i inntekt før skatt, vil da regnes som å ha stor rentebelastning hvis årlige renteutgifter er på 112 500 kroner eller mer.
Om en husholdning har stor rentebelastning eller ikke, avhenger av flere faktorer. Både størrelsen på gjelden og rentesatsen vil ha en betydning. Samtidig vil sammensetningen av gjelden og nivået på inntekten spille inn. For eksempel kan en husholdning ha relativt lite i gjeld, men hvis denne gjelden er dyr forbruksgjeld, vil likevel rentebelastningen kunne være stor.
Datagrunnlaget i denne artikkelen baserer seg på Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Statistikken henter data fra ulike administrative registre, som skattemelding og skatteoppgjør for personer, NAV, Lånekassen, og Gjeldsregisteret AS. Inntekt før skatt, eller samlet inntekt, måles som alle kontante inntekter en husholdning mottar i løpet av et år. Dette inkluderer både lønn, næringsinntekter, renteinntekter, inntekter fra aksjeutbytte, alderspensjon, uføretrygd, barnetrygd, og andre stønader en kan motta fra det offentlige. Siden inntekter av å eie egen bolig og andre boliginntekter ikke regnes med som inntekt her, blir renteutgifter heller ikke trukket fra, som en «grov korreksjon». Inntekt etter skatt er samlet inntekt fratrukket fastsatt skatt og andre negative overføringer (som pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning). Ettersom vi går ut ifra at alle personer som tilhører samme husholdning, har samme økonomisk levestandard, er det vanlig å måle en persons inntekt eller formue ut ifra størrelsen på inntekt og formue til den husholdningen man tilhører. For å kunne sammenligne inntektsnivået mellom personer som tilhører ulike typer husholdninger, er det vanlig å forbruksjustere husholdningenes samlede inntekt etter skatt. En slik forbruksjustering skal både ta hensyn til at større husholdninger med flere personer trenger høyere inntekt enn én person, samtidig som større husholdninger kan dra nytte av stordriftsfordeler en aleneboende ikke har. Det er flere metoder for å gjøre dette, men her brukes den som kalles for EU-skala. Den gir første voksne i husholdningen vekten 1, andre voksne vekten 0,5 og barn under 17 år vekt 0,3. Det vil si at det er 2,1 vekter i en husholdning bestående av to voksne og to barn. Deler vi denne husholdningens samlede inntekt etter skatt på 2,1, får vi det vi kaller inntekt etter skatt per forbruksenhet, og den er da sammenlignbar med tilsvarende mål for personer i andre typer husholdninger. Andelen med lavinntekt (EU60) måles ut ifra hvor mange personer som har en forbruksjustert inntekt etter skatt som er lavere enn 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkningen. Medianen er verdien i midten av fordelingen, når vi sorterer alle personer etter stigende eller synkende rekkefølge på inntekt. Statistisk sentralbyrå har siden 2002 jevnlig utgitt rapporter om Økonomi og levekår blant lavinntektsgrupper. Her brukes flere indikatorer for å måle økonomisk utsatthet, deriblant indikatorer for «stor gjeldsbelastning» og «stor rentebelastning». «Stor gjeldsbelastning» regnes her som at man tilhører en husholdning der samlet gjeld er minst tre ganger så stor som husholdningens samlede inntekt før skatt. «Stor rentebelastning» regnes som at man tilhører en husholdning der samlede renteutgifter utgjør minst 15 prosent av husholdningens samlede inntekt før skatt. Renteutgifter trekkes som nevnt ikke fra husholdningenes inntekter. Videre er det heller ikke tatt hensyn til at en del husholdninger kan få fradrag for gjeldsrenter i fastsetting av skatten, slik at de samlede renteutgiftene reelt kan være mindre. Indikatoren «stor rentebelastning» etter denne definisjonen sier dermed noe om hvor mye de totale renteutgiftene er i forhold til inntekt før skatt, og ikke direkte noe om hva husholdningene har tilgjengelig til forbruk etter at skatt, negative overføringer og renteutgifter er betalt.
Andelen med stor rentebelastning i befolkningen generelt har stort sett ligget mellom 5 og 10 prosent siden 2004, som vist i figur 1. I 2007 og 2008, rett før og under finanskrisen, steg bankenes utlånsrente relativt raskt, samtidig som andelen personer i alt med stor rentebelastning nådde et «toppunkt» på 24 prosent i 2008. Rentenivåene falt igjen i 2009, noe som sammenfalt med en nedgang i andelen med stor rentebelastning. Dette gjaldt også personer i lavinntektsgruppen, selv om andelen med stor rentebelastning var større enn i befolkningen generelt. Mellom 2009 og 2014 lå både bankenes utlånsrente og andelen i husholdninger med stor rentebelastning relativt stabilt.
Mellom 2014 og 2018 falt bankenes gjennomsnittlige utlånsrente noe. I samme periode ble andelen i befolkningen i alt med stor rentebelastning nesten halvert, fra 10 til drøyt 5 prosent. Andelen falt også i lavinntektsgruppen, men ikke like mye. Under koronapandemien i 2020 og 2021, falt nivåene på utlånsrentene igjen til det foreløpige «bunnåret» 2021, da bankenes gjennomsnittlige utlånsrente var på 2,7 prosent. Andelen personer i alt som tilhørte husholdninger med stor rentebelastning var i 2021 nede i under 3 prosent, mens det samme gjald drøyt 6 prosent av personer med lavinntekt.
I 2022 begynte rentenivået å stige raskere enn på lenge, og i perioden mai 2022 til desember 2022 økte Norges Bank styringsrenten fra 0,75 til 2,75 prosent – det høyeste nivået siden starten av 2009 (Norges Bank, 2024). Dette fikk også konsekvenser for bankenes utlånsrente, som i snitt steg fra 2,7 prosent til 3,6 prosent fra 2021 til 2022. I samme periode økte andelen med stor rentebelastning i hele befolkningen totalt sett og i lavinntektsgruppen, selv om andelene fremdeles var små.
Norges Banks styringsrente fortsatte å stige i 2023, til den foreløpig flatet ut på 4,5 prosent ved utgangen av året – det høyeste nivået siden høsten 2008. Samtidig steg bankenes gjennomsnittlige utlånsrente til 5,7 prosent i 2023. Fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger har vi ennå ikke nyere tall for andelen med stor rentebelastning enn fra 2022. Det er likevel interessant å se nærmere på hvilke grupper innad i lavinntektsgruppen som fikk det vi her definerer som tyngende renteutgifter i 2022, eller hadde mye i usikret gjeld. Vi vet at 2023 var et år med relativt høy prisvekst (Statistisk sentralbyrå, 2024a) og svak endring i husholdningenes disponible realinntekter (Lindstrøm & Soydan, 2024) og at rentenivået har holdt seg relativt høyt frem mot utgangen av 2024.
Mange i lavinntektsgruppen som har tyngende renteutgiftsbelastning har en viss formue
Selv om rentene begynte å stige igjen i 2022, var det altså fremdeles en nokså liten andel av personene i lavinntektsgruppen som tilhørte en husholdning med stor rentebelastning dette året: 7,8 prosent. Dette utgjorde 45 300 personer. Det er store variasjoner mellom ulike lavinntektsgrupper i hvor mange som har stor rentebelastning. Å ha stor rentebelastning forutsetter at man har noe i gjeld, og mange i lavinntektsgruppen har såpass lave inntekter at de enten ikke har mulighet eller ønsker å ta opp lån for å kjøpe bolig eller bil. Det kan også variere mellom ulike lavinntektsgrupper hvor stor studiegjeld de har og om de har tatt opp usikret gjeld, som kredittkort eller forbrukslån.
Hvis vi definerer stor gjeldsbelastning som å ha samlet gjeld minst tre ganger husholdningens samlede inntekt, gjaldt dette 17,5 prosent av personer i lavinntektsgruppen i 2022, en liten nedgang fra 18,8 prosent i 2021. Det var særlig blant enslige forsørgere og par med barn under 18 år, samt aleneboende under 67 år med lavinntekt at det var relativt store andeler med stor gjeldsbelastning.
Indikatorene som vanligvis brukes for å måle om en person tilhører en husholdning som har stor rente- eller gjeldsbelastning er relative. Det vil si at de måler størrelsen på gjeld og renteutgifter opp mot husholdningens samlede inntekt. For personer i lavinntektsgruppen egner disse relative indikatorene seg likevel ikke alltid så godt. Det er nemlig en god del i lavinntektsgruppen som har svært lave, 0 eller negative inntekter (Hattrem, 2024a). I disse tilfellene vil personer i husholdninger som i absolutte kroner har liten gjeld og lave renteutgifter likevel kunne havne i kategoriene «stor gjeldsbelastning» eller «stor renteutgiftsbelastning». Grunnene til at noen har så lav inntekt, kan være at dette er personer som egentlig forsørges av personer i andre husholdninger, personer som tilhører husholdninger med store tap i næringsinntekt eller kapitalinntekt et år, eller personer med svært kort botid i landet. For mange av disse er det nok andre ting som gjør at de har en utsatt økonomi enn at de har tyngende gjeld. For andre kan det bety at selv om de har stor rentebelastning, er de ikke egentlig økonomisk utsatte, da de kan ha store formuer, og havne i lavinntektsgruppen fordi de betaler mye i formuesskatt i et år.
Vi kan se nærmere på dem i lavinntektsgruppen som har stor rentebelastning, ved å legge til en betingelse om at de må ha hatt renteutgifter på minst 10 000 kroner i løpet av året. På den måten unngår vi å ta med nettopp dem som får stor rentebelastning fordi de har veldig lav inntekt. Da finner vi at det var barnefamilier og aleneboende mellom 30 og 66 år, der hovedinntektstaker ikke var innvandrer, som var mest utsatt for høy renteutgiftsbelastning i 2022, og som opplevde en relativt stor økning i andelen med stor renteutgiftsbelastning fra 2021 til 2022. I antall er dette likevel ganske små grupper, og utgjør ikke en veldig stor andel av lavinntektsgruppen totalt sett.
Det er videre en god del i disse gruppene som nettopp hadde 0 eller negative inntekter, gjerne på grunn av store negative kapitalinntekter. Blant disse var det også relativt mange som hadde en viss formue, slik at de vel egentlig ikke kan betegnes som «økonomisk utsatte», selv om de har lavinntekt i et år.
Mange av dem som faktisk har en del i renteutgifter og som har stor renteutgiftsbelastning i lavinntektsgruppen eier egen bolig: rundt 80 prosent. Det vi antar er boliggjeld ser ut til å utgjøre mesteparten av gjelden, og vil dermed antakeligvis stå for en god del av renteutgiftene, selv om noen også peker seg ut med positive beløp på usikret gjeld. Sammenlignet med den totale gjelden, er likevel usikret gjeld liten.
På den annen side var det også noen av lavinntektsgruppene med stor rentebelastning som var mer økonomisk utsatt. For eksempel var det mellom 5 og 10 prosent av de aleneboende og de enslige forsørgerne med små barn i lavinntektsgruppen, og som hadde renteutgifter av en viss størrelse og stor renteutgiftsbelastning, som var langtids arbeidsledige i 2022. Blant de aleneboende i lavinntektsgruppene med stor rentebelastning var det også relativt mange, særlig de mellom 45 og 66 år, som var uføretrygdet: nesten 30 prosent. Det var videre en del av dem med lavinntekt og stor rentebelastning som mottok arbeidsavklaringspenger i løpet av året, særlig blant de enslige forsørgerne.
En liten del av lavinntektsgruppen tjente på økte renteinntekter
Tyngende gjeldsrenter var dermed ikke en veldig utbredt utfordring blant personer i lavinntektsgruppen i 2022, selv om rentenivåene økte. Videre skal vi se om det var mange i lavinntektshusholdninger som derimot opplevde økte inntekter ved høyere rentenivåer. Ettersom bankinnskudd utgjør mesteparten av Er her brutto finanskapital, som består av bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer. for de fleste husholdningene (Hattrem, 2024b), fokuserer vi her på husholdningenes Renteinntekter omfatter renter av bankinnskudd i norske banker. Beløpet omfatter også renteinntekter på norske ihendehaverobligasjoner, pantobligasjoner og andre gjeldsbrev. , som vi i stor grad antar kommer fra bankinnskudd.
I 2021 var medianverdien for husholdningens samlede bankinnskudd 40 000 kroner for dem med lavinntekt. Ettersom bankenes innskuddsrente var svært lave i 2021 (Statistisk sentralbyrå, 2024b), måtte man ha ganske store beløp i banken for å oppnå renteinntekter som var av en viss betydning. Andelen som tilhørte en husholdning med bankinnskudd på minst 500 000 kroner eller mer i lavinntektsgruppen i 2021, var på 12 prosent. Andelen som mottok noe betydelig i renteinntekter, som vi her har definert som renteinntekter på minst 25 000 kroner i løpet av året, var likevel svært liten: 0,6 prosent av alle personer med lavinntekt.
I 2022 var median bankinnskudd blant personer i lavinntektshusholdninger på 38 000 kroner, noe lavere enn i 2021. Andelen personer i husholdninger med bankinnskudd på 500 000 kroner eller mer økte marginalt fra året før, fra 12,0 til 12,2 prosent. For disse 12,2 prosentene igjen, var median bankinnskudd på drøyt 1 million kroner. Andelen av lavinntektsgruppen totalt som tilhørte en husholdning med minst 25 000 kroner i renteinntekter var fremdeles liten, på 1,8 prosent, men likevel omtrent 3 ganger så stor som i 2021. Noe av dette kan skyldes at bankenes innskuddsnivå steg fra det rekordlave nivået i 2021. Innskuddsrentenivåene steg videre i 2023 til de høyeste nivåene siden 2008, noe som kan ha ført til at flere i lavinntektshusholdninger fikk høyere renteinntekter i 2023 eller ble løftet over lavinntektsgrensen dette året.
Det som kjennetegner de lavinntektsgruppene der andelene med relativt høye renteinntekter var nokså store og økte en del mellom 2021 og 2022, var at de sjelden hadde innvandrerbakgrunn og ofte var godt voksne par uten hjemmeboende barn eller med voksne barn. Eldre par uten barn og par med voksne barn er likevel grupper som i liten grad generelt har lavinntekt.
En gruppe der andelen med lavinntekt er forholdsvis stor, er aleneboende 67 år og eldre. Det er få i denne gruppen som har noe betydelig i renteinntekter. Ser vi på alle i denne lavinntektsgruppen som ikke hadde innvandrerbakgrunn, var det kun 0,8 prosent som hadde renteinntekter på 25 000 kroner eller mer i 2021. I 2022 økte andelen til 2,8 prosent, fremdeles liten, men betydelig større enn i 2021. Samtidig hadde omtrent en tredjedel av denne gruppen bankinnskudd på minst 500 000 kroner i 2022, noe som kan skape høyere inntekter i 2023 da innskuddsrentene steg markant.
Blant eldre aleneboende innvandrere med lavinntekt var det 11 prosent som hadde bankinnskudd på 500 000 kroner eller mer i 2022, og andelen med renteinntekter på minst 25 000 kroner var på 1,1 prosent.
Blant andre typiske lavinntektsgrupper som unge aleneboende, enslige forsørgere og par med små barn var det få med renteinntekter på minst 25 000 kroner i 2022. Andelene med bankinnskudd på minst 500 000 kroner var også små. Dette gjaldt spesielt blant dem med innvandrerbakgrunn, som generelt utgjør en stor andel av disse lavinntektsgruppene. Blant par med små barn der hovedinntektstaker er norskfødt med innvandrerforeldre eller ikke har innvandrerbakgrunn, var det henholdsvis 9 og 16 prosent av personene i lavinntektshusholdninger som tilhørte et hushold med minst 500 000 kroner i bankinnskudd i 2022.
Få som ble «løftet over» lavinntektsgrensen av store renteinntekter i 2022
Videre ser vi på personer som i 2022 tilhørte en husholdning som hadde litt høyere inntektsnivå enn å havne i lavinntektsgruppen, det vil si at de hadde en forbruksjustert inntekt etter skatt på mellom 60 og 65 prosent av medianinntekten. Relativt få av disse, rundt 1,6 prosent, hadde renteinntekter på minst 25 000 kroner i 2022. Det virker derfor ikke som det var et stort omfang av at mange personer ble «løftet over» lavinntektsgrensen av høyere renteinntekter dette året. Unntaket var i hovedsak noen eldre aleneboende og eldre par uten hjemmeboende barn, som hadde relativt høye bankinnskudd, med en median på over 3 millioner kroner i 2022. Så selv om de hadde ganske lave inntekter, hadde disse betydelig formue de kan tære på.
1 av 3 lavinntektshusholdninger har usikret gjeld
Endringer i rentenivåene ser derfor ut til å ha begrenset effekt på personer i lavinntektshusholdninger, ettersom relativt få har tyngende gjeld eller store bankinnskudd. I en tid med økt prisvekst kan det likevel være at flere i lavinntektsgruppen finner det vanskelig å få endene til å møtes basert på den inntekten de har. Tall fra levekårsundersøkelsen EU SILC, viser at rundt 20 prosent av alle i lavinntektsgruppen oppgir at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes: en andel som har holdt seg ganske stabil de siste årene. I hele befolkningen har denne andelen ligget på 7-8 prosent til og med 2023. Det er også en større andel i lavinntektsgruppen som rapporterer om at kredittkortgjeld og forbrukslån er tyngende (Statistisk sentralbyrå, 2024c). I årene 2021-2023 lå denne andelen på rundt 20 prosent, mot 10-14 prosent i 2018-2020.
Siden 2019 har SSB kunnet hente opplysninger om usikret gjeld fra Gjeldsregisteret AS. Usikret gjeld er gjeld som ikke er sikret gjennom pant i en eiendel som lånehaver eier, som bolig eller bil. De vanligste typene usikret gjeld er kredittkortgjeld eller forbrukslån.
Ved utgangen av 2022 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en usikret gjeld på til sammen 142 milliarder kroner. I alt var det 61 prosent av alle husholdninger som hadde noe i usikret gjeld, der gjennomsnittlig beløp var på 91 000 kroner. Det er en nedgang fra 2019, da 64 prosent av alle husholdninger hadde usikret gjeld, med et snittbeløp på 108 000 kroner. Tall fra Gjeldsregisteret AS viser at den samlede usikrede gjelden økte fra totalt 151 milliarder kroner i desember 2022 til 171 milliarder kroner i oktober 2024 (Gjeldsregisteret AS, 2024). Det kan tyde på at norske husholdninger har økt sin usikrede gjeld de siste årene samtidig som prisene har økt.
Det er mindre vanlig at lavinntektshusholdninger har usikret gjeld enn husholdninger uten lavinntekt. I 2022 var det 34 prosent som hadde noe i usikret gjeld blant lavinntektshusholdningene, mot 66 prosent blant husholdningene uten lavinntekt. Disse andelene var nokså uforandret fra 2021. Her teller både rentebærende og ikke-rentebærende gjeld med. Det kan se ut som at lavinntektshusholdninger som hadde usikret gjeld hadde noe større beløp enn andre husholdninger med slik gjeld, da median blant lavinntektshusholdningene med beløp var på 21 600 kroner, mot 16 000 kroner blant andre husholdninger med usikret gjeld. Dette var omtrent på samme nivå som i 2021.
9 prosent i lavinntektsgruppen har «tyngende» usikret gjeld
Å ha usikret gjeld i seg selv trenger ikke nødvendigvis være noe problem. Mange har nok ett eller flere kredittkort de bruker innimellom, og så lenge man betaler tilbake før det begynner å løpe renter på lånet, koster slike kortsiktige lån lite. For likevel å bedre kunne studere forekomsten av «tyngende» usikret gjeld, altså kreditt- og forbrukslån som det er begynt å løpe renter på, kan vi avgrense den usikrede gjelden til kun den som er rentebærende. Rentenivået på slik gjeld kan variere en god del, men er ofte betydelig høyere enn rente på lån med sikkerhet. Ifølge Gjeldsregisteret var median nominell rente for nedbetalingslån, eller forbrukslån, 12,9 prosent i desember 2022, mens median rente på rammekreditt, typisk kredittkort, var på 20,5 prosent (Gjeldsregisteret AS, 2024).
Husholdningenes usikrede gjeld er hentet fra situasjonsuttrekk fra Gjeldsregisteret AS ved utgangen av inntektsåret. Data ble samlet inn første gang ved utgangen av 2019. Usikret gjeld defineres som gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker. Det omfatter dermed gjeld fra kredittkort, faktureringskort og nedbetalingslån som er typisk forbrukslån. Usikret gjeld omfatter gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo. I denne artikkelen har vi i noen deler avgrenset den usikrede gjelden til kun å omfatte den som har rentebærende saldo, altså at det er påløpt renter på gjelden før den er nedbetalt. Videre har vi ekskludert nedbetalingslån med en rentesats på under 5 prosent. Dette er en vurdering som også er gjort av Gjeldsregisteret AS, for å utelate gjeld som ikke er registrert med sikkerhet/pant, men som mest sannsynlig er sikret gjennom en tredjepart, som en kausjonist (Gjeldsregisteret AS, 2024). Akkurat hvor man skal sette grensen er skjønnsmessig en vurdering, men vi har her valgt å sette den ved 5 prosent, slik som Gjeldsregisteret AS, da bankenes gjennomsnittlige utlånsrente lå godt under dette fra 2019 og frem til utgangen av 2022. Fra 2023 og videre fremover vil det antakeligvis være hensiktsmessig å sette renteavgrensningen høyere, som for eksempel ved 8 prosent, som brukes av Gjeldsregisteret AS fra utgangen av 2023. I analyser fra fagansatte i Norges Bank på bloggen «Bankplassen», er usikret gjeld med rente under 8 prosent utelatt fra analyser (Solheim og Vatne, 2024).
I 2022 var det 31,6 prosent av alle personer i lavinntektsgruppen som tilhørte en husholdning med rentebærende usikret gjeld, en liten nedgang fra 34,4 prosent i 2021. Tilsvarende andel blant dem uten lavinntekt var 40 prosent – denne andelen var omtrent lik i 2021 og 2022.
Det var ikke noe særlig forskjell i median husholdningsbeløp for dem som hadde slik gjeld: 31 500 kroner i lavinntektsgruppen mot 30 000 kroner blant dem uten lavinntekt i 2022. Sammenlignet med 2021, økte medianen litt i nominelle kroner, da median usikret gjeld for dem med beløp i lavinntektsgruppen var 30 000 kroner i 2021 og 27 600 kroner for dem uten lavinntekt. Men selv om medianbeløpet er nokså likt, vil denne gjelden relativt sett være mer utfordrende å betjene for husholdninger med lav inntekt.
Det kan være flere ulike metoder for å prøve å måle hvor mange personer som tilhører husholdninger med stor belastning eller «tyngende» rentebærende usikret gjeld. I figur 2 har vi beregnet andelen personer i husholdninger etter ulik størrelse på den rentebærende usikrede gjelden, både etter størrelse i absolutte kroner og etter hvor stor den rentebærende usikrede gjelden er i forhold til samlet inntekt.
Tar vi beløpene i rene kroner, ser vi at det er flere av dem uten lavinntekt enn med lavinntekt som har stor rentebærende usikret gjeld. For eksempel tilhørte 11,1 prosent av alle personer uten lavinntekt en husholdning med minst 100 000 kroner i rentebærende usikret gjeld i 2022, mot 8,7 prosent i lavinntektsgruppen.
Det kan være utfordrende å lage en indikator på hva som menes med å ha tyngende usikret gjeld. Fordelen med en indikator som måler størrelse på gjelden i forhold til samlet inntekt, er at den både tar hensyn til at det koster noe å betjene gjelden, og at denne kostnaden er relativt større for husholdninger med lav inntekt. Samtidig er en slik indikator lettere å sammenligne over år, da rene kronebeløp mister sin verdi i takt med prisendringer. Fra statistikkgrunnlaget vet vi ikke hvor mye de ulike husholdningene faktisk betaler på gjelden, altså de faktiske renteutgiftene knyttet til den usikrede gjelden i et år. Vi vet likevel at slik gjeld er dyrere å betjene enn annen gjeld, og at renteutgiftene på sikt skal betales. En indikator som sier noe om hvor mange som har en rentebærende usikret gjeld over en viss andel av samlet inntekt, kan derfor fungere ganske godt for å måle hvor mange det er som har økonomiske utfordringer med å betjene usikret gjeld eller er i faresonen for å få det.
Et mål som kan peke seg ut som en god indikasjon på om man tilhører en husholdning med tyngende rentebærende usikret gjeld, er om husholdningen man tilhører har minst 3000 kroner i rentebærende usikret gjeld og samlet rentebærende usikret gjeld på minst 0,25 ganger husholdningens samlede inntekt før skatt. Betingelsen om at man må ha minst 3000 kroner i rentebærende usikret gjeld er satt for å unngå at personer med svært lave inntekter og noen få hundre eller tusen kroner i usikret gjeld blir betegnet som å ha «tyngende rentebærende usikret gjeld».
For å illustrere hva dette målet viser, kan vi tenke oss en person som har samlet inntekt før skatt på 290 000 kroner. Dette er nært gjennomsnittet for en uføretrygdet med minsteytelse mellom 60 og 66 år. I dette tenkte eksempelet ville denne personen ha «tyngende usikret gjeld» hvis den rentebærende usikrede gjelden var på minst 72 500 kroner. Hvis vi antar at renten på den usikrede gjelden ligger på 18 prosent, tilsvarer det renteutgifter på 13 000 kroner i året, altså en drøy tusenlapp i måneden. Hvorvidt det å håndtere en rentebærende usikret gjeld på denne størrelsen er tyngende eller ikke, kommer også an på andre faktorer ved husholdningens økonomiske situasjon.
I 2022 var det i alt 9,3 prosent av alle i lavinntektsgruppen som tilhørte en husholdning der den rentebærende usikrede gjelden var på minst 3000 kroner og utgjorde 25 prosent av samlet inntekt eller mer, mot 5,3 prosent av alle dem uten lavinntekt. Det var en liten nedgang fra 2021, da tilsvarende andel var 10,1 prosent i lavinntektsgruppen og 5,6 prosent blant dem uten lavinntekt.
Det kan være flere grunner til at andelen med tyngende usikret gjeld gikk noe ned fra 2021 til 2022. Det var i perioden 2019-2022 en generell nedgang i andelen husholdninger med usikret gjeld og beløp for disse, som kan skyldes at det ved innføringen av Gjeldsregisteret AS har blitt vanskeligere å ta opp forbrukslån og annen usikret gjeld. Under pandemien i 2020 og 2021 var veksten i rentenivåene og prisveksten relativt svak (Statistisk sentralbyrå, 2024d, Statistisk sentralbyrå, 2024e), og det var først litt utpå høsten 2022 at prisene for alvor begynte å stige. Det kan være at en del først brukte oppsparte midler for å møte de økte prisene før de eventuelt begynte å ta opp forbruksgjeld. Fra Gjeldsregisteret AS, ser vi at den totale rentebærende usikrede gjelden sank frem til juni 2022, før den begynte å stige igjen utover i 2023 og særlig i 2024. Hvordan dette vil slå ut for personer i lavinntektsgruppen i disse årene, vet vi ikke ennå.
Øker vi grensen til minst 0,5 ganger samlet inntekt, gjaldt dette for 6 prosent av lavinntektsgruppen i 2022, mot 6,6 prosent i 2021. Blant dem uten lavinntekt gjaldt dette en svært liten andel i 2022: 2,4 prosent, ned fra 2,7 prosent året før.
Fra figur 2 ser vi også at det er en liten del av lavinntektsgruppen som har rentebærende usikret gjeld på minst 1,5 ganger samlet inntekt, på 2,7 prosent. Blant dem uten lavinntekt er denne andelen tilnærmet 0.
Aleneboende og langtidsledige har større risiko for å ha tyngende usikret gjeld
I figur 3 har vi illustrert andelen med tyngende rentebærende usikret gjeld for noen utvalgte grupper. Her ser vi at aleneboende mellom 30 og 66 år skiller seg ut som grupper som har relativt store andeler med tyngende usikret gjeld, både blant dem uten og med lavinntekt. Blant de yngste og eldste aleneboende er det få med stor rentebærende usikret gjeld. Også blant par med barn under 18 år med lavinntekt er det litt større andeler med tyngende usikret gjeld enn i lavinntektsgruppen totalt. Ser vi nærmere på denne gruppen, er det blant dem som enten er norskfødt med innvandrerforeldre eller ikke har innvandringsbakgrunn at det er særlig store andeler med tyngende usikret gjeld, på 12-18 prosent. Men også par med barn i lavinntektsgruppen der hovedinntektstaker er innvandrer, har en viss andel med tyngende usikret gjeld; rundt 10 prosent.
Vi ser videre at blant dem uten lavinntekt har innvandrere i alt oftere tyngende usikret gjeld enn befolkningen generelt. I lavinntektsgruppen er det en mindre andel innvandrere med tyngende usikret gjeld blant dem fra Hovedinntektstaker har landbakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia og Oseania utenom Australia og New Zealand., men litt større andel blant dem fra Hovedinntektstaker har landbakgrunn fra EU/EFTA/Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. enn i hele lavinntektsgruppen. Blant norskfødte med innvandrerforeldre med lavinntekt, er det derimot større andeler med stor belastning fra usikret gjeld blant dem med bakgrunn fra Afrika, Asia, etc. enn fra EU, etc. Det er verdt å huske på at norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia, etc. er en ganske ung gruppe.
Videre ser vi på andelen personer i husholdninger med tyngende usikret gjeld etter hva som kjennetegner inntekten til hovedinntektstaker i den husholdningen de tilhører. Fra figur 3 ser vi at uføretrygdede og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) oftere har tyngende rentebærende usikret gjeld enn andre, både blant dem med og uten lavinntekt. Det er særlig blant personer i husholdninger der hovedinntektstaker er langtidsledig, at det er en stor andel med tyngende usikret gjeld: 15 prosent blant dem uten lavinntekt og 19 prosent blant dem med lavinntekt. Langtidsledige er en lavinntektsgruppe som endrer seg ganske mye fra år til år. Mens det var relativt mange langtidsledige under pandemien i 2020 og 2021, falt antallet i 2022. Samtidig økte andelen med lavinntekt i denne gruppen i 2022, noe som kan komme av at de med sterkest tilknytning til arbeidsmarkedet kom seg lettest ut i jobb igjen etter pandemien, mens det var de mer «utsatte» som befant seg i denne gruppen i 2022.
Blant langtidsmottakere av sosialhjelp (minst 6 måneder i et år), var det 8,3 prosent av dem med lavinntekt som hadde tyngende usikret gjeld i 2022, mot 16,6 prosent av dem uten lavinntekt. Andelen med tyngende usikret gjeld var mindre for dem som mottok kvalifiseringsstønad (KVP): 6,3 prosent for dem med lavinntekt og 8,3 for dem uten lavinntekt.
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Referanser
Finanstilsynet (2024,): Finansielt utsyn, juni 2024, side 9. Hentet fra https://www.finanstilsynet.no/49c37c/contentassets/2beca8bc0958478e893c2fa28369911a/finansielt-utsyn-juni-2024.pdf
Gjeldsregisteret AS (2024, 25.november): Nøkkeltall. Hentet fra https://www.gjeldsregisteret.com/pages/nokkeltall
Hattrem, A. (2024a). Hvor mange er fattige i Norge? Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hvor-mange-er-fattige-i-norge
Hattrem, A. (2024b). Hvor er vanlig formue? Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hva-er-vanlig-formue
Lindstrøm, L. E. & H. B. Soydan (2024): Fortsatt økt nasjonalinntekt. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap-inntekts-og-kapitalregnskapet/artikler/fortsatt-okt-nasjonalinntekt
Norges Bank (2024, 22.november): Endringer i styringsrenten. Hentet fra: https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/Styringsrenten-Oversikt-over-rentemoter-og-endringer-i-styringsrenten-/
Solheim, H. og B. H. Vatne (2024): Ny vekst i forbruksgjelden. Hentet fra: https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2024/ny-vekst-i-forbruksgjelden/
Statistisk sentralbyrå (2024a, 26.november). Konsumprisindeksen. Statistikkbanktabell 03014: Konsumprisindeks, etter konsumgruppe (2015=100) (årlig). Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/statbank/table/03014/
Statistisk sentralbyrå (2024b, 26.november) Renter i banker og kredittforetak. Statistikkbanktabell 08175: Bankenes utlåns- og innskuddsrenter. Totaltelling (prosent). Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/statbank/table/08175/
Statistisk sentralbyrå (2024c, 26.november) Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen. Statistikkbanktabell 12128: Økonomisk romslighet og betalingsvansker, etter inntektsgruppe. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/statbank/table/12128/tableViewLayout1/?loadedQueryId=10103850&timeType=from&timeValue=2011
Statistisk sentralbyrå (2024d, 26.november) Renter i banker og kredittforetak. Statistikkbanktabell 07200: Renter på utestående lån, etter långiver, utlånstype og sektor. Totaltelling (prosent). Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/statbank/table/07200/tableViewLayout1/?loadedQueryId=10104196&timeType=from&timeValue=2017K4
Statistisk sentralbyrå, (2024e, 26.november). Konsumprisindeksen. Statistikkbanktabell 03013: Konsumprisindeks, etter konsumgruppe (2015=100) (månedlig). Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/statbank/table/03013/tableViewLayout1/?loadedQueryId=10104195&timeType=from&timeValue=2017M01
