Tall fra rapporten Mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn viser at de med Innvandrere: personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre: personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet. Til sammen utgjør disse to gruppene personer med innvandrerbakgrunn.bruker nettaviser og sosiale medier mest for å følge med på nyheter en gjennomsnittsdag, med henholdsvis 53 og 56 prosent.
– Personer med innvandrerbakgrunn er generelt yngre enn befolkningen i snitt. Derfor bruker de i større grad de digitale mediene for nyheter og i mindre grad papiraviser, lineær TV og radio, sier Emma Schiro som er ansvarlig for rapporten om mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn.
85 prosent av personer med innvandrerbakgrunn får med seg nyheter i løpet av gjennomsnittsdag uavhengig av kilde.
– I likhet med hele befolkningen, er det i størst grad eldre med innvandrerbakgrunn som følger med på nyheter som sendes lineært på TV, og som leser papiraviser, sier Emma Schiro.
70 prosent av 67-åringer eller eldre med innvandrerbakgrunn ser nyheter på TV en gjennomsnittsdag, men for de mellom 16 og 24 år er det kun 8 prosent. Det samme gjelder for radio, hvor 35 prosent av eldre over 67 år lytter til nyheter, og kun 3 prosent blant unge voksne gjør det samme.
VG er den mest populære nettavisen blant personer med innvandrerbakgrunn
En tredjedel av personer med innvandrerbakgrunn leser to eller flere nettaviser en gjennomsnittsdag.
– Personer med innvandrerbakgrunn leser i like stor grad nettaviser som hele befolkningen og de mest populære nettavisene er VG, NRK og Dagbladet, sier Emma Schiro.
39 prosent av de over 12 år med innvandrerbakgrunn leser VG på nett daglig. Leserandelen er en del lavere for NRK og Dagbladet, med henholdsvis 14 og 12 prosent. Lokal- og distriktsaviser på nett ble lest av 11 prosent en gjennomsnittsdag i 2022. Dette er noe lavere enn blant hele befolkningen, hvor 28 prosent leser disse.
En av ti med innvandrerbakgrunn over 12 år leser nettaviser fra andre enkeltland, som for eksempel Svenska Dagbladet, og fem prosent leser internasjonale nettaviser, som CNN eller Al Jazeera.
En av tre med innvandrerbakgrunn følger redaktørstyrte kilder på sosiale medier
Blant personer med innvandrerbakgrunn er det 56 prosent som får med seg nyheter på sosiale medier daglig. I tillegg følger 29 prosent en eller flere Innhold som er produsert av en redaksjonell enhet som er underlagt journalistiske prinsipper og retningslinjer for nyhetsformidling, som f.eks. VG, NRK og Bergens Tidende. i sosiale medier.
I likhet med hele befolkningen er Facebook og Instagram de plattformene hvor flest personer med innvandrerbakgrunn får med seg nyheter. Snapchat er tjenesten hvor flest unge voksne får med seg nyheter på sosiale medier, med 53 prosent.
– Blant de mellom 16 og 24 år med innvandrerbakgrunn, er det 49 prosent som følger redaktørstyrte kilder for nyheter på sosiale medier, sier Emma Schiro.
Ni av ti avislesere leser avisen på norsk
– 93 prosent av avislesere med innvandrerbakgrunn leser papir- eller nettaviser på norsk, 15 prosent leser aviser på engelsk, og 20 prosent leser på andre språk, sier Emma Schiro.
Til sammenligning i hele befolkningen, leser 8 prosent på engelsk og 3 prosent på andre språk.
73 prosent av TV-seere med innvandrerbakgrunn ser på TV på norsk. Dette er noe lavere enn i hele befolkningen, hvor 87 prosent ser på TV på norsk. Like stor andel ser på innhold på engelsk, med 37 prosent, både blant personer med innvandrerbakgrunn og i befolkningen.
– 27 prosent av personer med innvandrerbakgrunn ser på TV på andre språk enn norsk og engelsk. Blant de med innvandrerbakgrunn er det gjennomgående slik at flere språk benyttes i mediehverdagen, sier Emma Schiro.
