Om lag 584 000 seniorer var lønnstakere i 2023, noe som utgjorde 34 prosent av aldersgruppen. Det er en liten økning på 0,6 prosentpoeng fra 2021.

Det er store forskjeller innad i seniorbefolkningen når det kommer til hvor mange som jobber. Tall for 2023 viser følgende aldersforskjeller i andelen i jobb:

  • 55–61 år: 73 prosent
  • 62–66 år: 49 prosent
  • 67–74 år: 14 prosent
  • 75–79 år: 3 prosent
  • 80 år eller eldre: 1 prosent

I perioden 2015–2023 var det en jevn økning i andelen lønnstakere både i aldersgruppen 55–61 år og 62–66 år. I 2022 og 2023 var det også en økning i aldersgruppen 67–74 år sammenlignet med årene før.

Andelen som kombinerer jobben med pensjon har vært synkende blant 62–66-åringene, fra om lag 46 prosent av lønnstakerne i 2015 til 40 prosent av lønnstakerne i 2023. Det skyldes at antall lønnstakere som tar ut tidlig alderspensjon og/eller AFP ikke har holdt tritt med økningen i antall lønnstakere totalt. Antall lønnstakere som tar ut tidlig alderspensjon har gått ned i perioden, mens antallet som tar ut AFP har økt noe.

Både blant menn og kvinner var det å like å jobbe den viktigste grunnen til at de fortsatte å jobbe mens de tok ut pensjon, ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Samtidig var det flere av kvinnene enn mennene som viste til økonomiske grunner, ønske om sosialt samvær og andre årsaker.

Kjønnsforskjellene var enda større blant de som sluttet å jobbe da de mottok pensjon for første gang. Hovedgrunnen til å slutte for menn var at de måtte, fordi de hadde nådd seneste pensjonsalder. For kvinnene var det fordi de kunne, etter å ha oppnådd retten til å ta ut pensjon.

Til sammen utgjør lønnstakere og selvstendig næringsdrivende de sysselsatte.

Lønnstakere er de som mottar lønn som kompensasjon for arbeid fra en arbeidsgiver, og inkluderer ordinære ansatte (skatteetaten.no), maritime arbeidsforhold (skatteetaten.no), frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere (skatteetaten.no) slik som styreverv.

Selvstendig næringsdrivende driver bedrift for egen regning og risiko og er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemeldingen.

Informasjon om hvem som var selvstendig næringsdrivende gjelder her for året før statistikkåret på grunn av lang produksjonstid av skattemeldingsregisteret. Det betyr at de som regnes som selvstendig næringsdrivende og dermed sysselsatt i 2023, egentlig var selvstendig næringsdrivende i 2022. Det gjør at vi overvurderer sysselsettingsandelen i de eldste aldersgruppene, der mange i statistikkåret har gått over til å motta pensjon istedenfor å være selvstendig næringsdrivende.

Hovedfokuset i denne artikkelen er derfor tall for lønnstakere som kan dateres til en spesifikk referanseuke i november. Selvstendig næringsdrivende som også har et lønnstakerforhold vil da regnes med.

Helt til slutt i artikkelen vil imidlertid selvstendig næringsdrivende inngå når vi bruker Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) som datakilde for å se på grunnene til hvorfor folk enten fortsetter eller slutter å være sysselsatt når de mottar alderspensjon for første gang.

«Seniorer i Norge 2024» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Artikkelserien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». Formålet med artikkelserien er å belyse viktige områder i seniorers liv gjennom å presentere statistikk over seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi blant annet. Dette er den sjette artikkelen i denne serien. Arbeidet med artikkelserien er finansiert av «Senteret for et aldersvennlig Norge».

Figur 1. Hvor stor andel av seniorbefolkningen er i arbeid?

To stolpediagram viser sysselsatte og lønnstakere i prosent av befolkningen i samme aldersgruppe i 4. kvartal 2023, for aldersgruppene 55–61 år, 62–66 år, 67–74 år, 75–79 år og 80 år og eldre. To linjediagram viser endring over tid fra 2015 til 2023. For personer 55 år og eldre er andelen sysselsatte 39,1 prosent, mens tilsvarende andel for lønnstakere er 34,0 prosent.

Kilde: Sysselsetting, registerbasert, Statistisk sentralbyrå

Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyrå

39 prosent av seniorene var sysselsatte…

I 2023 var 39 prosent av seniorbefolkningen sysselsatte. Sysselsettingsandelen blant seniorbefolkningen har vært nokså jevn på rundt 39 prosent i perioden 2015–2023, utenom en nedgang i koronaåret 2020. Til sammenligning har sysselsettingsandelen i befolkningen i yrkesaktiv alder (20–66 år) økt gradvis fra i overkant av 75 prosent i 2015 til over 77 prosent i 2023 (Statistisk sentralbyrå, 2024c), og det er spesielt blant de yngste vi ser en økning i perioden (Statistisk sentralbyrå, 2024a).

I de eldste aldersgruppene 75–79 år og 80 år og eldre, var henholdsvis rundt 9 prosent og 3 prosent sysselsatte i 2023. Dette utgjorde om lag 8 000 sysselsatte i aldersgruppen 80 år og eldre. Ser vi bort fra de selvstendig næringsdrivende var lønnstakerandelen bare rundt 3 prosent blant 75–79-åringene, og under 1 prosent blant de 80 år og eldre.

I likhet med sysselsettingsandelen har også lønnstakerandelen blant seniorbefolkningen vært nokså jevn i perioden 2015–2023, bortsett fra en ikke uventet, tydelig nedgang for koronaåret 2020, men så etterfulgt av en liten økning i årene etterpå.

…hvorav 34 prosent av seniorene var lønnstakere

I 2023 var 34 prosent av seniorene å regne som lønnstakere. Dette tilsvarte 584 000 personer.

Splitter vi seniorbefolkningen opp i finere alderskategorier, ser vi at andelen som er i jobb naturlig nok går nedover med økende alder og etter hvert som flere begynner å motta pensjon. Tall for 2023 viser følgende aldersforskjeller i andelen i jobb:

  • 55–61 år: 73 prosent
  • 62–66 år: 49 prosent
  • 67–74 år: 14 prosent
  • 75–79 år: 3 prosent
  • 80 år eller eldre: 1 prosent

I perioden 2015–2023 var det en jevn økning i andelen lønnstakere både i aldersgruppen 55–61 år og 62–66 år – fra knappe 71 prosent til nesten 73 prosent blant 55–61-åringene, og fra 45 prosent til 49 prosent blant 62–66-åringene. I 2022 og 2023 var det også en økning i aldersgruppen 67–74 år sammenlignet med tidligere år til over 13 prosent i 2022 og 14 prosent i 2023.

Selv om årene 2015–2023 er en relativt kort periode i mange sammenhenger er perioden lang nok til at vi kan identifisere endringer i for eksempel utdanningsnivå (Nygård, 2021) – også blant seniorene (Kool & Svendsen, 2024).

Statistikken over befolkningens utdanningsnivå (Statistisk sentralbyrå, 2024b) viser at blant 60–66-åringene har andelen med utdanning på universitets- og høgskolenivå økt fra 29 prosent i 2015 til over 32 prosent i 2023. Blant de som er 67 år og eldre har økningen vært fra 20 prosent til nesten 27 prosent i samme periode. Dermed hadde nok 67-åringene i 2015, født få år etter andre verdenskrig, andre forutsetninger på arbeidsmarkedet enn 67-åringene i 2023, som ble født på midten av 50-tallet.

Seniorbefolkningen er i artikkelserien «Seniorer i Norge 2024» definert som alle personer 55 år og eldre. I denne artikkelen er følgende aldersinndeling brukt:

  • 55–61 år
  • 62–66 år
  • 67–74 år
  • 75–79 år
  • 80 år og eldre

Skillet ved 62 og 66 år er for å kunne se på aldersgruppen som etter pensjonsreformen i 2011 kunne begynne å ta ut tidlig alderspensjon fra folketrygden, så lenge de hadde høy nok opptjening. I store deler av artikkelen er aldersgruppene 75–79 år og 80 år og eldre slått sammen til 75 år og eldre, siden det er få i disse aldersgruppene som jobber. I tillegg er det i tråd med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som omfatter bosatte personer i alderen 15–74 år. I figurer og tabeller der vi sammenligner seniorbefolkningen med yngre aldersgrupper setter vi en nedre grense på 20 år.

I siste del av artikkelen med tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) brukes informasjon om personer i aldersgruppen 62–74 år som var minst 62 år ved første uttak av alderspensjon.

Flere menn enn kvinner i jobb, også blant seniorene

Blant seniorene var 38 prosent av mennene i jobb i 2023, sammenlignet med 31 prosent av kvinnene. Kjønnsforskjellen er større i seniorbefolkningen enn i de yngre aldersgruppene 20–29 år og 30–54 år.

I de eldste aldersgruppene er det få i jobb, særlig blant kvinnene. Bare rundt 2 prosent av kvinnene i alderen 75–79 år var i jobb (2 800 lønnstakere), mot nesten 5 prosent av mennene (5 000 lønnstakere).

I den aller eldste gruppa med personer på 80 år og eldre, var 0,5 prosent av kvinnene og 1,4 prosent av mennene i jobb. Dette utgjorde bare henholdsvis rundt 700 og 1 400 lønnstakere. I resten av artikkelen slår vi derfor sammen aldersgruppene 75–79 år og 80 år og eldre til 75 år og eldre når vi ikke ser på ettårige alderstrinn.

Figur 2. Lønnstakere etter alder og kjønn. Antall og prosent av befolkningen i samme aldersgruppe. Bosatte 20 år og eldre. 4. kvartal 2023

Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyrå

Kjønnsforskjellene er tydeligst etter fylte 62 år

Fra slutten av 20-årene stabiliserer lønnstakerandelen seg på i underkant av 80 prosent. Samtidig øker kjønnsforskjellene. Blant 35-åringene var over 81 prosent av mennene og mer enn 77 prosent av kvinnene i jobb.

Kjønnsforskjellene er imidlertid størst i de ettårige aldersgruppene 62–72-år, og særlig blant 65–69-åringene. Blant 66-åringene var kjønnsforskjellen på over 10 prosentpoeng med nesten 41 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene i jobb.

Figur 3. Lønnstakere etter alder og kjønn. Prosent av befolkningen i samme ettårige aldersgruppe og kjønnsforskjell oppgitt i prosentpoeng. Bosatte 20–79 år. 4. kvartal 2023

Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyrå

Tydelig nedgang i andelen lønnstakere ved viktige pensjonsaldersgrenser

Blant de over 50 år ser vi en gradvis nedgang i andelen som er i jobb, med et markant dropp etter 61 år. Av 61-åringene var over 69 prosent i jobb mot i underkant av 62 prosent av 62-åringene. Nedgangen fortsetter i de eldre aldersgruppene, og er tydeligst fra 64 til 65 år og fra 66 til 67 år med en nedgang på over 9 prosentpoeng fra det ene alderstrinnet til det neste.

De markante skillene vi ser for 62- og 67-åringene har sammenheng med viktige pensjonsaldersgrenser. Dersom man har høy nok opptjening kan man tidligst etter fylte 62 år ta ut avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon. Ved 67 års alder har (nesten) alle ubetinget rett til å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden.

I perioden 2015–2023 var det en økning i andelen lønnstakere i hver ettårig aldersgruppe blant 20–79-åringene, men mest blant de yngste i 20-årene og tidlig 30-årene, og de i 60-årene. Andelen lønnstakere blant 62-åringene økte i denne perioden fra 57 prosent til nesten 62 prosent. Vi ser en nedgang fra 2019 til koronaåret 2020, men en økning igjen i årene etter.

Den største delen av alderspensjonen er (1) alderspensjon fra folketrygden (Nav), etterfulgt av (2) offentlige og private tjenestepensjoner (inklusive avtalefestet pensjon). I tillegg kommer (3) egen pensjonssparing (Nav, 2024).

Med pensjonsreformen i 2011 ble alderspensjonen fra folketrygden fleksibel med hensyn til alder, uttaksgrad og muligheten til å kombinere med arbeid uten avkortning i pensjonen. I tillegg ble det innført levealdersjustering, slik at utbetalingen av den opptjente pensjonskapitalen fordeles over forventet antall gjenstående leveår etter uttaksstart. Dermed ble det mulig å starte uttak av alderspensjon fra 62 år, gitt at man har tilstrekkelig opptjening. Ved 67 års alder har (nesten) alle ubetinget rett til å starte uttak av alderspensjon, mens alle med rett til pensjon automatisk mottar fra fylte 75 år. Ved å ta ut tidlig alderspensjon får man mindre utbetalt hver måned fordi man fordeler pensjonen over flere år.

Alle arbeidsgivere er i tillegg pålagt å ha tjenestepensjon for sine ansatte, både i offentlig og privat sektor. Som del av tjenestepensjonene kan vi også regne avtalefestet pensjon (AFP). I offentlig sektor er AFP en førtidspensjonsordning hvor de som er født før 1963 tidligst kan ta ut AFP ved fylte 62 år med utbetaling til 67 år. I privat sektor er AFP derimot fra og med 2011 en tilleggspensjon som kan utbetales livsvarig fra fylte 62 år. Det samme vil gjelde i offentlig sektor for de som er født i 1963 eller senere.

Utover de ulike aldersgrensene for tidligst uttak av pensjon, finnes det regler for hvor lenge man får lov til å jobbe. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven(2005, § 15-13 a) er en alminnelig aldersgrense på 72 år. Det betyr at arbeidsforholdet kan avsluttes når den ansatte fyller 72 år. I privat sektor (NHO, u.å.) gjelder denne hovedregelen, men enkeltbedrifter kan imidlertid senke aldersgrensen med en nedre grense på 70 år. Lavere grense er også mulig dersom det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet. I staten og private virksomheter med pensjonsordning i Statens pensjonskasse (Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl., 1956, § 2) er den alminnelige aldersgrensen på 70 år. Det samme er tariffestet for både ansatte i kommune og fylke (KS, 2022).

Det finnes imidlertid særaldersgrenser som gjør at personer i stillinger med fysisk og psykisk krevende arbeidsforhold kan gå av med alderspensjon tidligere uten å tape pensjon. Dette gjelder for eksempel for politi, brannfolk og forsvarsansatte (60 år), kriminalomsorgen (63 år) og helsepersonell (65 år) (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2023).

Flest seniorer jobber innenfor helse- og sosialtjenester

Fordeler vi de 584 000 seniorlønnstakerne etter hvilken næring (Statistisk sentralbyrå, 2023) de jobbet i, ser vi at helse- og sosialtjenester utgjorde det største næringshovedområdet med nesten 22 prosent av lønnstakerne, etterfulgt av varehandel og reparasjon av motorvogner, med i underkant av 11 prosent. Dette var også de to største næringene i de yngre aldersgruppene.

Figur 4. Lønnstakere etter alder og næring. Bosatte 20 år og eldre. 4. kvartal 2023. Prosent

Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyrå

De over 67 år jobber oftere innenfor eiendom og i medlemsorganisasjoner

55–61 åringene og 62–66 åringene, som begge inngår i seniorbefolkningen, hadde forholdsvis lik fordeling på ulike næringer som den yngre aldersgruppen 30–54 år. De om lag 60 800 i alderen 67–74 år skiller seg ut med en høyere andel lønnstakere innenfor næringshovedområdene

  • helse- og sosial (25 prosent)
  • teknisk tjenesteyting inkludert eiendomsdrift (10 prosent)
  • transport og lagring (10 prosent)
  • personlig tjenesteyting (6 prosent)

Det var kjøp, salg og utleie av egen eller fast eiendom (næring 68) som sto for 3 av de 10 prosentene med lønnstakere innenfor teknisk tjenesteyting. Innenfor personlig tjenesteyting var det sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesparker (næring 93), og særlig aktiviteter i medlemsorganisasjoner (næring 94), som trakk opp andelen lønnstakere.

Blant de rundt 10 000 lønnstakerne som var 75 år eller eldre, jobbet litt færre innenfor helse- og sosialtjenester (19 prosent) og transport og lagring (6 prosent), mens det var en enda høyere andel innenfor teknisk tjenesteyting inkludert eiendomsdrift (16 prosent) og personlig tjenesteyting (9 prosent). Her sto eiendomsdrift for halvparten av lønnstakerne innenfor teknisk tjenesteyting, og aktiviteter i medlemsorganisasjoner for halvparten av lønnstakerne innenfor personlig tjenesteyting.

Seniorene har kortere arbeidsuke

Seniorene samlet, hadde i 2023 en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på litt over 32 timer per uke. Det var lavere enn blant lønnstakerne i aldersgruppene 30–54 år som hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på rundt 35 timer i uka, men høyere enn 20–29-åringene med i overkant av 29 timer.

Det er imidlertid store forskjeller innad blant seniorene. 55–61-åringene hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på i underkant av 35 timer, sammenlignet med rett over 15 timer blant lønnstakerne som var 75 år eller eldre.

Om vi ser på den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden etter ettårige aldersgrupper, ser vi at arbeidstiden stabiliserer seg på rundt 35 timer i uka for de som er over 30 år. Blant lønnstakerne i slutten av 50-årene begynner arbeidstiden gradvis å gå nedover, og særlig etter fylte 62 år. Blant 62-åringene var den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden på litt over 33 timer i uka, mens den var på i underkant av 27 timer for 67-åringene og 20 timer for 70-åringene.

Figur 5. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke (timer) etter ettårige aldersgrupper og kjønn. Bosatte lønnstakere 20–79 år. 4. kvartal 2023

Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyrå

Kvinner jobber færre timer enn menn, særlig fra slutten av 60-årene

I hele aldersgruppen 20–79 år har kvinnene kortere avtalt arbeidstid enn mennene. Forskjellene er størst i de yngste og eldste aldersgruppene. Det skjer en gradvis økning i kjønnsforskjellen etter fylte 62 år, før en topp blant 68–70-åringene. Da jobbet kvinnene i underkant av 8 timer mindre enn mennene. De 70 år gamle kvinnene hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på rundt 15 timer i uka, mot 23 timer for mennene.

2 av 5 i alderen 62–66 år kombinerer jobben med AFP og/eller alderspensjon

Det at arbeidstiden reduseres med økende alder, kan sees i sammenheng med at flere kombinerer jobben med pensjon jo eldre de blir. I 2023 kombinerte 40 prosent av lønnstakerne i alderen 62–66 år jobben med AFP og/eller alderspensjon, mot hele 92 prosent av lønnstakerne i alderen 67–74 år.

Andelen som kombinerer jobben med pensjon har vært synkende blant 62–66-åringene, fra om lag 46 prosent av lønnstakerne i 2015 til 40 prosent av lønnstakerne i 2023. Det skyldes at antall lønnstakere som tar ut tidlig alderspensjon og/eller AFP ikke har holdt tritt med økningen i antall lønnstakere totalt. Antall lønnstakere som tar ut tidlig alderspensjon har gått ned i perioden, mens antallet som tar ut AFP har økt noe.

Det er tydelige kjønnsforskjeller med hensyn til hvordan jobb kombineres med AFP og/eller alderspensjon. Hele 48 prosent av mennene i jobb i aldersgruppen 62–66 år, og bare 30 prosent av kvinnene, kombinerte jobben med AFP og/eller alderspensjon i 2023. Andelen øker med stigende alder, fra 29 prosent blant 62-åringene til 53 prosent blant 66-åringene. Også blant 66-åringene er det kjønnsforskjeller, hvor nesten 61 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene kombinerte jobb og pensjon.

I artikkelen «Lettere å kombinere arbeid og tidlig pensjon i privat sektor» presenterer Fedoryshyn (2018) to av flere mulige grunner til kjønnsforskjellene:

  • Færre kvinner har rett til å ta ut pensjon tidlig, for eksempel fordi de har gjennomsnittlig dårligere opptjening av rettigheter enn menn.
  • Kvinner er overrepresentert i virksomheter i privat sektor som ikke har tariffestet AFP.

Vi finner også at flest kombinerer jobb og pensjon i privat sektor hvor dette gjaldt nesten 49 prosent av lønnstakerne, sammenlignet med over 26 prosent i kommunal sektor og 25 prosent i statlig sektor. Det er i privat sektor vi finner de største kjønnsforskjellene. Blant mennene var det 53 prosent som kombinerte jobben med AFP/alderspensjon, mens det samme gjaldt for 38 prosent av kvinnene.

Blant lønnstakerne i alderen 67–74 år var det som nevnt tidligere hele 92 prosent som kombinerte jobb og pensjon. Her er andelene forholdsvis like mellom menn og kvinner. Andelen som kombinerer har også gått ned fra rundt 95 prosent i 2015 til om lag 92 prosent i 2023, både for kvinner og menn. Det skyldes at antallet lønnstakere i denne aldersgruppen har økt mer enn antallet som tar ut AFP og/eller alderspensjon.

Figur 6. Lønnstakere 62–66 år som kombinerer jobb og pensjon etter type pensjon, sektor og kjønn. 4. kvartal 2023

Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyrå

Hvorfor kombinerer noen jobb med pensjon?

Registerdata kan ikke si noe om hva som ligger bak valgene til en person, men det kan spørreundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) blant annet bidra med. Fra AKU har vi informasjon om den viktigste selvoppgitte årsaken til at noen personer velger å

  • fortsette å jobbe etter at de har mottatt sin første pensjonsutbetaling
  • slutte i jobb ved overgangen til pensjon

Til sammen kan disse svarene hjelpe oss å forstå hvorfor noen kombinerer jobb og pensjon, selv om de ikke blir spurt direkte om hvorfor de kombinerer eller hvorfor de begynner å ta ut pensjon istedenfor å bare jobbe. Her brukes samlebetegnelsen pensjon om alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon (inkludert AFP) og individuell pensjonssparing (IPS). I AKU betegnes alle disse til sammen som alderspensjon.

Ifølge AKU-tall for 2023 var det 526 000 personer i aldersgruppen 62–74 år og som var minst 62 år gamle ved første uttak av pensjon. 396 000 av disse personene, altså 3 av 4, oppga å være i arbeid rett før første pensjonsutbetaling. Merk at tallene fra AKU omfatter alle sysselsatte. Det betyr at de selvstendig næringsdrivende er inkludert i tillegg til lønnsmottakere når vi her beskriver de som er i jobb.

49 prosent av de som jobbet rett før pensjonsutbetalingen svarte at de fortsatte i jobb, altså at de kombinerte jobb og pensjon. Dette utgjorde 195 000 personer. På den andre siden oppga 51 prosent, altså 201 000 personer, å slutte å jobbe ved mottak av første pensjon. Andelen som fortsatte å jobbe var større blant mennene med 57 prosent enn blant kvinnene med 40 prosent.

Figur 7. Hvorfor kombinerer noen jobb med pensjon?

Sankeydiagrammet fordeler personer i aldersgruppen 62–74 år i 2023 som var minst 62 år ved første uttak av pensjon. 396 000 var i arbeid før første uttak av pensjon. 195 000 (49,2 prosent) fortsatte i arbeid etter første uttak av pensjon. Å like å jobbe er den viktigste grunnen til at personer fortsetter å jobbe mens de tar ut pensjon. 201 000 (50,8 prosent) sluttet i arbeid etter første uttak av pensjon. Hovedgrunnen til å slutte for menn var at de måtte, fordi de hadde nådd seneste pensjonsalder. For kvinnene var det fordi de kunne, etter å ha oppnådd retten til å ta ut pensjon.

  • 1Samlebetegnelsen pensjon brukes her om alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon (inkludert avtalefestet pensjon (AFP)) og individuell pensjonssparing (IPS).
  • 2Denne samlegrupperingen inneholder kategoriene «Andre årsaker», «Svarte blankt» og «Partner/ektefelle var i arbeid». Det er få personer i de to sistnevnte gruppene.
  • 3Denne samlegrupperingen inneholder kategoriene «Andre årsaker» og «Svarte blankt».

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), Statistisk sentralbyrå

Å like å jobbe er den viktigste grunnen til å fortsette i arbeid etter uttak av pensjon

Den viktigste selvoppgitte årsaken for de som fortsatte å jobbe mens de tok ut pensjon var at de likte å jobbe. Hele 62 prosent svarte dette, mens rundt 20 prosent, hvorav 10 prosent i hver svarkategori, svarte henholdsvis (1) økonomisk gunstig og (2) økonomisk nødvendig. Forskjellen i disse to økonomiske grunnene ligger i om man trenger den ekstra inntekten fra jobb til levekostnader fordi pensjonen er for lav (nødvendig), eller om det er ekstra penger som ikke er absolutt nødvendig for å leve (gunstig).

67 prosent av mennene og 54 prosent av kvinnene oppga det at de likte å jobbe som den viktigste grunnen til at de fortsatte å jobbe mens de tok ut pensjon.

Dermed var det flere av kvinnene som viste til økonomiske grunner, sosialt samvær og andre årsaker, enn blant mennene. Dobbelt så stor andel av kvinnene oppga ønske om sosialt samvær som en hovedgrunn til å fortsette i arbeid – 8 prosent av kvinnene mot 4 prosent av mennene.

Hovedgrunnen for menn til å slutte å jobbe er at de må, mens for kvinner at de kan

Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder årsaker til å slutte å jobbe når man mottar pensjon for første gang. Blant mennene svarte 47 prosent at de hadde nådd seneste pensjoneringsalder og dermed sluttet å jobbe da de begynte å motta pensjon. Det samme gjaldt bare rundt 7 prosent av kvinnene.

Blant kvinnene var det å ha rett til å ta ut pensjon, altså å være pensjonsberettiget, den viktigste oppgitte årsaken (39 prosent), mens kun 22 prosent av mennene svarte det samme.

18 prosent av kvinnene, mot 4 prosent av mennene, svarte at sluttpakke eller andre jobbrelaterte årsaker var grunnen til at de sluttet. Dette innebærer for eksempel oppsigelse, stressende jobb eller manglende kundegrunnlag.

Nesten 12 prosent av kvinnene oppga egen sykdom eller funksjonsnedsettelse, pleieansvar eller andre familiære årsaker som viktigste årsak til å slutte å jobbe, mot om lag 5 prosent av mennene.

Økonomiske grunner var motivasjonen for å starte å jobbe igjen

AKU-undersøkelsen fra 2023 forsøkte også å tallfeste hvor mange som hadde startet opp igjen å jobbe etter å tidligere ha avsluttet et arbeidsforhold i forbindelse med pensjonsutbetaling. Ifølge AKU gjaldt dette kun om lag 21 000 personer hvorav nesten alle var menn. Blant de 18 000 mennene som startet å jobbe igjen, svarte 2 av 3 at det var fordi det var økonomisk gunstig for dem.

Oppsummering

39 prosent av seniorbefolkningen på 55 år og eldre var sysselsatt i 2023. Det betyr at de var lønnstakere og/eller selvstendig næringsdrivende.

Det har vært en jevn økning de siste åtte årene i andelen lønnstakere både i aldersgruppen 55–61 år og 62–66 år. I 2022 og 2023 var det også en økning i aldersgruppen 67–74 år sammenlignet med årene før.

Alderne 62 og 67 år er viktige grenser når det kommer til uttak av avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon, noe vi ser tydelig i endringene i lønnstakerandelen ved disse alderstrinnene.

Flere menn enn kvinner er i jobb, og kjønnsforskjellen er større i seniorbefolkningen enn i de yngre aldersgruppene, og aller tydeligst etter fylte 62 år. Det er også da den gjennomsnittlige arbeidstiden, både for menn og kvinner, reduseres for de som fortsatt er i jobb. Kjønnsforskjellen når det kommer til arbeidstid er størst blant de som er i slutten av 60-årene, med kortere arbeidstid blant kvinnene.

Andelen som kombinerer jobben med pensjon blant 62–66-åringene har sunket i perioden 2015–2023. Det skyldes at antall lønnstakere som tar ut tidlig alderspensjon og/eller AFP ikke har holdt tritt med økningen i antall lønnstakere totalt. Antall lønnstakere som tar ut tidlig alderspensjon har gått ned i perioden, mens antallet som tar ut AFP har økt noe.

Både blant menn og kvinner var det å like å jobbe den viktigste grunnen til at de fortsatte å jobbe mens de tok ut pensjon, ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Samtidig var det flere av kvinnene enn mennene som viste til økonomiske grunner, ønske om sosialt samvær og andre årsaker.

Kjønnsforskjellene var enda større blant de som sluttet å jobbe da de mottok pensjon for første gang. Hovedgrunnen til å slutte for menn var at de måtte, fordi de hadde nådd seneste pensjonsalder. For kvinnene var det fordi de kunne, etter å ha oppnådd retten til å ta ut pensjon.

Artikkelen omhandler bare bosatte, altså personer registrert i folkeregisteret og midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer. Personopplysninger som alder og kjønn er hentet fra folkeregisteret.

Informasjon om lønnstakere og arbeidstid kommer fra A-ordningen. Arbeidsgivere rapporterer jobber og lønninger til Skatteetaten, Nav og SSB i et felles system. Nav og pensjonsselskaper rapporterer også utbetalinger av avtalefestet pensjon (AFP), alderspensjon og uføretrygd til A-ordningen, så informasjon om dette hentes også derfra.

Lønnstakertallene samsvarer med de bosatte i statistikken over antall arbeidsforhold og lønn (Statistisk sentralbyrå, 2024a, 26. september). For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som den viktigste (hovedjobben).

Kjennemerkene sektor og næring er innhentet fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og gjelder her bedriften hvor personen har sin hovedjobb. Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og i artikkelen benyttes følgende tredeling:

  • Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  • Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomhet som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  • Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person). Når vi i denne artikkelen beskriver arbeidstid, slår vi sammen den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden per uke i alle jobbene en person har.

Selvstendig næringsdrivende inngår sammen med lønnstakere i samlebetegnelsen sysselsatte. Informasjon om antall og andel sysselsatte i første del av artikkelen er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (Statistisk sentralbyrå, 2024, 23. februar).

I siste del av artikkelen brukes Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) (Statistisk sentralbyrå, 2024b, 26. september) for å si noe om viktigste selvoppgitte årsak til å (1) stoppe eller (2) fortsette å jobbe ved mottak av alderspensjon, eller (3) å gå tilbake til jobb etter at man har valgt å pensjonere seg.

Kilder

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2023, 25. august). Enighet om særaldersgrenser. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/enighet-om-saraldersgrenser/id2992097/?expand=factbox2992100

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-17-62). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62

Fedoryshyn, N. (2018, 1. mars). Lettere å kombinere arbeid og tidlig pensjon i privat sektor. SSB analyse, 2018/05. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lettere-a-kombinere-arbeid-og-tidlig-pensjon-i-privat-sektor-2018-5

Kool, I. & Svendsen, T. (2024, 15. oktober). Seniorenes utdanningsnivå har økt markant. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/seniorenes-utdanningsniva-har-okt-markant

KS. (2022, 3. februar). Oppdatert om opphør av arbeidsforhold grunnet alder. https://www.ks.no/ks-advokatene/nyheter/opphor-av-arbeidsforhold-grunnet-alder/

Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. (1956). Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. (LOV-1956-12-21-1). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1956-12-21-1

Nav. (2024, 17. oktober). Planlegger pensjon. https://www.nav.no/planlegger-pensjon

NHO. (u.å.). Aldersgrenser. Hentet 21. oktober 2024 fra https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/oppsigelse/aldersgrenser/

Nygård, G. (2021, 11. august). 35 prosent har høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/statistikk/befolkningens-utdanningsniva/artikler/35-prosent-har-hoyere-utdanning

Skatteetaten (2021, 9. desember). Frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer. https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/arbeidsforholdet/type-arbeidsforhold/frilanser-oppdragstaker-og-personer-som-mottar-honorarer/

Skatteetaten. (2023, 15. februar). Ordinært arbeidsforhold. https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/arbeidsforholdet/type-arbeidsforhold/ordinart-arbeidsforhold/

Skatteetaten. (2024, 11. januar). Maritimt arbeidsforhold. https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/arbeidsforholdet/type-arbeidsforhold/maritimt-arbeidsforhold/

Statistisk sentralbyrå. (2024, 23. februar). Sysselsetting, registerbasert. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-registerbasert

Statistisk sentralbyrå. (2024a, 26. september). Antall arbeidsforhold og lønn. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn

Statistisk sentralbyrå. (2024b, 26. september). Arbeidskraftsundersøkelsen. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen

Statistisk sentralbyrå. (2024a). Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen per 4. kvartal (prosent), etter alder, statistikkvariabel og år [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/sq/10101808

Statistisk sentralbyrå. (2024b). Tabell 08921: Personer 16 år og over, etter statistikkvariabel, alder, utdanningsnivå og år [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/sq/10102184

Statistisk sentralbyrå. (2024c). Tabell 11930: Andel sysselsatte i befolkningen per 4. kvartal (prosent), etter alder, statistikkvariabel og år [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/sq/10101807

Statistisk sentralbyrå. (2023, 3. oktober). Standard for næringsgruppering (SN). https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6