Større økonomisk ulikhet blant seniorer

Seniorer i Norge, som vi her definerer som personer som er 55 år og eldre, har i stor grad god økonomi og høy inntekt. Det er få som rapporterer om økonomiske problemer og andelene med lavinntekt er generelt relativt små. Mange i seniorbefolkningen er alderspensjonister og disse blir ofte trukket frem som en gruppe som har hatt sterk inntektsvekst siden slutten av 1990-tallet, mens mange unge og barnefamilier har hatt svakere inntekstvekst. Det kan likevel se ut til at den gode veksten eldre har opplevd på 2000-tallet har bremset opp de siste årene, mens yngre har forbedret sine økonomiske levekår på starten av 2020-tallet (Statistisk sentralbyrå, 2024a).

I denne artikkelen skal vi se på inntekt og formue blant seniorer i Norge, med fokus på utviklingen mellom 2012 og 2022, og videre se nærmere på endringer i inntektsfordelingen og andelene med lavinntekt i seniorbefolkningen.

Høyest inntekt blant 55-61-åringer

I 2022 var median inntekt etter skattInntekt etter skatt er beregnet som summen av en persons lønns- og næringsinntekter, kapitalinntekter og skattepliktige og skattefrie overføringer, fratrukket fastsatt skatt og negative overføringer i løpet av et kalenderår. Medianen er verdien som befinner seg i midten av fordelingen, når vi sorterer alle personer i en gruppe etter stigende eller synkende rekkefølge. Lukk for alle personer som var 25 år og eldre 393 000 kroner. Inntektsnivået er høyest blant personer i slutten av 40-årene, på rundt 465 000 kroner. Men også blant de yngste seniorene (55-61 år) er inntektsnivået forholdsvis høyt. I 2022 var medianinntekten i denne aldersgruppen 10 prosent høyere enn blant alle personer 25 år og over, på 433 000 kroner. Dette skyldes i hovedsak at mange blant 55-61-åringene fremdeles har relativt høye yrkesinntekter, selv om de er noe lavere enn blant personer i slutten av 40- og starten av 50-årene.  

Blant personer mellom 62 og 66 år var median inntekt etter skatt på omtrent samme nivå som for alle 25 år og eldre. Selv om disse er i en alder der mange kan begynne å ta ut alderspensjon, er fremdeles yrkesinntekt den viktigste inntektsposten for denne gruppen samlet sett. Dette gjelder særlig for dem mellom 62 og 64 år, der yrkesinntekter i snitt utgjør over halvparten av samlet inntekt. For 65- og 66-åringene er yrkesinntekter fremdeles viktig, men blant disse personene utgjør overføringer som alderspensjon og uføretrygd stadig større andeler av samlet inntekt.

Inntektsnivået økte moderat for eldre mellom 75 og 84 år mellom 2017 og 2020, men har falt litt de siste par årene. Blant de som var 85 år og eldre økte også inntektsnivåene frem til 2020 og holdt seg nokså uendret i 2021 og 2022. I de eldste gruppene er det alderspensjon som er den desidert viktigste inntektsposten, og de gjennomsnittlige realinntektene fra alderspensjon økte med 4 prosent for personer 85 år og eldre mellom 2017 og 2022. Dette kan henge sammen med at det ennå ikke er noen i denne aldersgruppen som var unge nok til å ta ut tidlig alderspensjon i 2011. Videre har flere med høyere pensjonsopptjening kommet inn i denne aldersgruppen de siste årene, samtidig som andelen med minstepensjon har falt.

Større inntektsulikhet blant yngre seniorer enn eldre

Hittil har vi sett på forskjeller i median inntekt og formue mellom ulike aldersgrupper, men i dette avsnittet skal vi se nærmere på hvordan inntektene fordeler seg innad i ulike aldersgrupper. 

Blant alle personer som var 25 år og eldre var median inntekt etter skatt på snaut 400 000 kroner i 2022. Ser vi på inntektsfordelingen i figur 4, finner vi at inntektssammensetningen blant hele befolkningen er ganske kompakt: nesten to tredjedeler har en inntekt etter skatt på mellom 200 000 og 500 000 kroner. For seniorer mellom 55 og 66 år, er inntektsfordelingen nokså lik som for alle voksne i befolkningen, men det er noe større spredning, med litt færre i bunnen og midten av fordelingen, og litt flere på toppen. Inntektsfordelingen er derimot mye mer sammenpresset blant personer 67 år og eldre, der over 70 prosent hadde et inntektsnivå på mellom 200 000 og 400 000 kroner i 2022. Det er færre på bunnen og få i toppen av inntektsfordelingen sammenlignet med befolkningen i alt. Dette henger nok i stor grad sammen med at alderspensjon er viktigste inntektspost i denne aldersgruppen. Den begrenses nedad av nivåene for minstepensjon samtidig som reglene for pensjonsopptjening gjør at det også er et tak for opptjening av alderspensjon (Halvorsen & Pedersen, 2022).

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Grafikken viser andel personer i ulike intervall for inntekt etter skatt per person, i faste 2022-kroner. I den øverste figuren kan du se hvordan personer i ulike aldersgrupper fordeler seg i inntektsfordelingen i 2022. I de mindre figurene under kan du sammenligne inntektsfordelingen for henholdsvis kvinner og menn i ulike aldersgrupper i 2012 og 2022 med fordelingen for alle 25 år og eldre i 2022. Inntekt etter skatt for personer er delt inn etter intervaller på 100 000 kroner (i 1000-kroner), og er i faste 2022-kroner, som betyr at tall for 2012 er justert for prisvekst frem til 2022. Nesten 38 prosent i aldersgruppen 67 år og eldre hadde inntekt mellom 200 og 300 000 kroner per person i 2022, og da særlig mange kvinner. Tallene i "Vis som tabell" er for 2022.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Fremdeles flere menn enn kvinner med høye inntekter

Blant seniorbefolkningen befinner kvinner seg oftere nederst eller i midten av inntektsfordelingen, mens menn i større grad befinner seg i midten eller i toppen. Dette er særlig tydelig for seniorer mellom 55 og 74 år. Blant personer som er 75 år og eldre, er det få som befinner seg øverst i inntektsfordelingen, både blant menn og kvinner.  

De siste ti årene er det blitt færre seniorer mellom 55 og 66 år i de tre laveste intervallene av inntektsfordelingen. Det skyldes at andelen kvinner i denne aldersgruppen som har en inntekt etter skatt på under 300 000 kroner (målt i faste 2022-kroner) falt fra 38 prosent i 2012 til 30 prosent i 2022. Andelen menn med lave inntekter er mindre, men har holdt seg stabil på 16 prosent. Samtidig er det blitt flere i toppen av fordelingen i denne aldersgruppen, både blant menn og kvinner, selv om det fremdeles er en større andel menn. Videre er det blitt større spredning i inntektsfordelingen i denne aldersgruppen, særlig blant menn, med færre i midten av fordelingen.

Blant seniorer mellom 67-74 år ser det ut til at inntektsfordelingen mellom menn og kvinner er blitt likere de siste 10 årene. Det skyldes i stor grad at det i 2022 var en god del færre kvinner på bunnen av fordelingen enn ti år tidligere, der en av grunnene er at det har blitt en langt mindre andel kvinner med minstepensjon i denne alderen. Det er fremdeles ganske sammenpresset inntektsfordeling blant begge kjønn, men det er tendenser til at mens det har blitt flere kvinner på midten av fordelingen, har det blitt færre menn på midten og noe flere på topp og bunn. 

Gruppen 75 år og eldre består stort sett av pensjonister, og her er inntektsfordelingen svært komprimert. Det gjelder særlig blant kvinner, der 52 prosent hadde inntekt etter skatt på mellom 200 000 og 300 000 kroner i 2022. Det er likevel 6 prosentpoeng mindre enn i 2012, og sammenlignet med ti år tidligere var det i 2022 flere kvinner 75 år og eldre på midten av fordelingen. Det samme gjelder også blant menn, selv om økningen i andelen med inntekter på mellom 300 000 og 500 000 kroner ikke er like sterk som for kvinner. Det er svært få på toppen av inntektsfordelingen i denne aldersgruppen, der nesten ingen er kvinner.

Så betyr dette at de «rikere» er blitt «rikere» eller at de «fattigere» har blitt «fattigere»? For alle personer som er 25 år og eldre økte avstanden mellom toppen og midten av fordelingen mer enn mellom midten og bunnen av fordelingen. Det betyr at de «rikeste» i 2022 hadde en relativt høyere inntekt enn de «rikeste» i 2012 målt mot dem i midten av fordelingen. De med lavest inntekt hadde også litt lavere inntekter i forhold til dem på midten enn ti år tidligere, men her var ikke forskjellene så store. Så blant alle 25 år og eldre tyder det på at den økte inntektsulikheten mest skyldes at de «rikeste» har dratt i fra resten, men også at de «fattigste» har falt litt fra.

Blant 55-66-åringene var det derimot en god del større vekst i avstanden fra bunnen til midten av fordelingen, som viser at de med laveste inntekter hadde enda lavere inntekter i forhold til dem på midten i 2022 enn i 2012. Avstanden mellom midten og toppen økte også, men ikke like mye. Dette tyder på at endringen i inntektsulikhet blant 55-66-åringene i hovedsak skyldes at de «fattigste» var «fattigere» i 2022 enn i 2012.

Endringer i inntektsulikhet i aldersgruppen 67-74 år skyldes i hovedsak at de på toppen økte sine inntekter mer enn de på midten, samtidig som de på bunnen hadde noe lavere inntekt i 2022 enn i 2012. Blant personer som er 75 år og eldre var ikke de «rikeste» noe særlig «rikere» i 2022 enn ti år tidligere, mens avstanden mellom bunnen og midten hadde økt noe.  

Flere eldre med lavinntekt i Sverige og Danmark enn i Norge

For å belyse fattigdomsproblemer i befolkingen, kan lavinntekt være en av flere indikatorer som kan brukes (Hattrem, 2024b). Ofte regnes personer som har lavinntekt som dem som tilhører husholdninger med en inntekt etter skatt per forbruksenhet under et visst nivå av den typiske inntekten blant husholdningene, der en vanlig metode er å sette grensen ved 60 prosent av medianen.

I Norge har det de siste årene være mest vanlig å ha lavinntekt blant grupper som sosialhjelpsmottakere, nyankomne flyktninger, personer med nedsatt arbeidsevne, aleneboende med minste pensjonsnivå på alderspensjon eller uføretrygd og enslige forsørgere med små barn. Blant seniorer og eldre har det generelt vært få som har havnet i lavinntektsgruppen de siste årene. I 2020 var for eksempel lavinntektsandelen i hele befolkningen, eksklusive studenter, på 11 prosent, mens personer i husholdninger der hovedinntektstaker var alderspensjonist hadde en lavinntektsandel på 9,5 prosent. Dette er en stor kontrast til situasjonen for nærmere 30 år siden: I 1996 var lavinntektsandelen blant alderspensjonister på 32 prosent (Hattrem (red.), 2022) (PDF). 

Ser vi på tall for utviklingen i andelen med lavinntekt i Skandinavia de siste ti årene fra Eurostats database, basert på Levekårsundersøkelsen EU SILC, finner vi en jevnt over større andel personer 65 år og eldre med lavinntekt i Sverige enn i Norge og Danmark (Eurostat, 2024). Disse tallene kan ikke si så mye om hvorfor andelen i Sverige er større enn i Norge og Danmark, men pensjonister med de laveste inntektene har ikke økt sine inntekter like mye som andre grupper i Sverige. Samtidig har det kommet flere innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia inn i de eldre aldersgruppene i Sverige, og disse har ofte ikke like stor pensjonsopptjening som den øvrige befolkningen (Pensionsmyndigheten, 2022).

Vi ser også at i alle de tre landene har andelen med lavinntekt vært større for dem som er 75 år og eldre enn for dem som er mellom 65 og 74 år. Men mens andelene med lavinntekt blant dem 75 år og eldre har falt i Sverige og særlig i Norge, og nærmer seg samme nivå som blant dem mellom 65 og 74 år, har andelen med lavinntekt blant de aller eldste i Danmark økt. Det er verdt å merke seg at andelene med lavinntekt kan være sensitive for svingninger i medianinntekten og dermed også i lavinntektsgrensen, fra år til år. Den relativt store økningen i andelen personer med lavinntekt som er 75 år og eldre i Danmark, kan skyldes at mange av disse, som i stor grad lever av pensjoner, akkurat havnet under i stedet for over lavinntektsgrensen i noen år. Dette igjen kan særlig skje for dem som i stor grad lever av offentlige pensjoner, som i Danmark justeres for lønnsveksten to år tidligere (Finansministeriet, 2023), og derfor kan «henge etter» lønnsveksten (Danmarks Statistik, 2024).

Mens lavinntektsandelene fra Eurostat er beregnet på utvalgsdata, kan vi se nærmere på andelen lavinntekt blant seniorer i Norge ved å gå tilbake igjen til å bruke inntektsstatistikken for husholdninger, som baserer seg på fulltelling av alle bosatte personer. I 2022 var det 10 prosent av den voksne befolkningen 25 år og eldre som tilhørte en lavinntektshusholdning – en økning på 1 prosentpoeng fra 2012. Andelen med lavinntekt blant unge seniorer mellom 55 og 61 år var på 7,2 prosent i 2022, mens andelen blant seniorer mellom 62 og 66 år var på 7,6 prosent. Dette var betydelig mindre enn blant hele den voksne befolkningen, men siden 2012 har andelene med lavinntekt økt markant mer, og da særlig blant 62-66-åringer. Andelen med lavinntekt har likevel økt mest blant dem i aldersgruppen 67-69 år: en økning fra 4,6 prosent i 2012 til 7,4 prosent i 2022 tilsvarer en vekst i andelen med lavinntekt på 60 prosent. Det er særlig de siste årene i perioden at andelen med lavinntekt økte.

Lavinntektsandelen blant 70-74-åringene falt frem til 2017, for deretter å øke til 7,8 prosent i 2022. I de aller eldste aldersgruppene er det langt vanligere å ha lavinntekt enn blant yngre, men i motsetning til de yngre, har lavinntektsandelene blant de eldste falt de siste 10 årene. For 75-84-åringene falt andelen med lavinntekt fra 13 prosent i 2012 til 10 prosent i 2020 og har deretter holdt seg nokså stabil. Andelen blant personer 85 år og eldre gikk fra snaut 29 prosent i 2012 til 25 prosent i 2022.

Størst andel med lavinntekt blant kvinner 85 år og eldre

Kvinner er overrepresentert blant seniorer og eldre med lavinntekt, men kjønnsforskjellene har utjevnet seg noe. I 2012 var andelen kvinner blant alle 60 år og eldre med lavinntekt på 75 prosent. Denne andelen sank til 71 prosent i 2017 (Normann, 2019) og videre til 67 prosent i 2022. I aldersgruppen 55-59 år har det derimot vært en liten overvekt av menn med lavinntekt i samme tidsrom.

Ser vi videre på tall fra 2022, så er det først sent i 60-årene, rundt «normert» pensjonsalder, at det blir noen vesentlige forskjeller mellom andelene menn og kvinner med lavinntekt. I aldersgruppen 67-69 år var det henholdsvis 6,8 prosent av mennene og 7,9 prosent av kvinnene som tilhørte en lavinntektshusholdning. Mens andelen med lavinntekt er stadig mindre blant menn frem til 85 år og eldre, er andelen med lavinntekt større og større for kvinner jo eldre de blir. I aldersgruppen 75-84 år var andelen lavinntekt blant menn 5,5 prosent, mens andelen blant kvinner var på 14,5 prosent i 2022. Kjønnsforskjellene er svært store blant de aller eldste. Mens snaut 10 prosent av menn 85 år og eldre hadde lavinntekt i 2022, gjaldt det samme 34 prosent av kvinnene.

Sammenlignet med ti år tidligere, i 2012, har andelen personer med lavinntekt i aldersgruppene mellom 55 og 69 år økt, både blant menn og kvinner, men mest blant menn, fra 4-6 prosent til 7-8 prosent. Samtidig har andelen med lavinntekt blant kvinner over 75 år falt en god del, mens andelen menn med lavinntekt 75 år og eldre har holdt seg nokså uendret.

Mange av seniorene med lavinntekt bor alene

Ettersom menn og kvinner som bor i samme husholdning har samme inntektsnivå når vi måler ut ifra husholdningsinntekt, gjenspeiler forskjellene i andelen med lavinntekt i stor grad ulikheter i husholdningssammensetning mellom kjønnene. Aleneboende er særlig utsatt for lavinntekt, da de jo bare har én inntekt å klare seg på og ikke kan dra nytte av stordriftsfordeler i husholdningen. Andelen personer med lavinntekt er generelt større blant aleneboende enn i befolkningen som helhet (Statistisk sentralbyrå, 2024e).

Frem til midten av 70-årene, da det er vanligst for både menn og kvinner å tilhøre en parhusholdning, er derfor forskjellene i andelene med lavinntekt relativt små. Mens mange eldre menn lever i parhusholdninger, også blant dem over 80 år, øker imidlertid andelen aleneboende blant kvinner etter «normert pensjonsalder», og særlig etter fylte 80 år (Statistisk sentralbyrå, 2024f).

I forrige avsnitt så vi på andelene med lavinntekt i ulike aldersgrupper og etter kjønn. Nå skal vi gå over til å se på sammensetningen innad i lavinntektsgruppen blant seniorbefolkningen. I 2022 var omtrent 60 prosent av personer med lavinntekt mellom 55 og 66 år aleneboende, og denne andelen var ganske lik mellom kvinner og menn. Likevel kan det være interessant å merke seg at mens andelen aleneboende blant menn med lavinntekt mellom 55 og 66 år økte fra 2012 til 2022, holdt andelen aleneboende blant kvinner mellom 55 og 61 år med lavinntekt seg stabil på 58 prosent, mens andelen aleneboende blant kvinner med lavinntekt mellom 62 og 66 år falt. 

Mellom 67 og 85 års alder er kjønnsforskjellene større, der over 75-90 prosent av kvinnene med lavinntekt er aleneboende, mens det samme gjelder for rundt 65 prosent av mennene med lavinntekt i denne alderen. Blant de eldste over 85 år er kjønnsforskjellene mindre igjen, der over 80 prosent av mennene og nærmere 100 prosent av kvinnene med lavinntekt bor alene.

Fra 2012 til 2022 har det likevel vært en nedgang i andelen som aleneboende utgjør blant personer 75 år og eldre med lavinntekt, særlig gjelder dette for menn. For kvinner har andelen aleneboende blant lavinntektsgruppen falt for alle aldersgrupper 55 år og eldre fra 2012 til 2022. Blant menn med lavinntekt har dermed andelen aleneboende av dem mellom 55 og 70 år økt.

Uføretrygdede med minsteytelse utgjør en større del av lavinntektsgruppen blant aleneboende 55-66 år

Andelen med lavinntekt blant aleneboende minstepensjonister er svært stor. I 2022 hadde 77 prosent av alle aleneboende minstepensjonister lavinntekt, en økning fra 68 prosent i 2012 (Statistisk sentralbyrå, 2024g). Som vi har sett, er mange av de eldre som har lavinntekt aleneboende, og mange av disse igjen er minstepensjonister, enten med minste ytelse for uføretrygd (under 67 år) eller alderspensjon (67 år og eldre).

Fra 2012 til 2022 økte antallet aleneboende med minste uføreytelse i alderen 55-66 år i Norge, og disse utgjør også en større andel av de aleneboende med lavinntekt i denne alderen enn for ti år siden. Blant aleneboende kvinner med lavinntekt mellom 55 og 66 år var rundt 40 prosent uføretrygdet med minsteytelse i 2022 – en andel som har holdt seg nokså stabil siden 2012. Blant aleneboende menn med lavinntekt i samme aldersgruppe var rundt 27 prosent uføre med minsteytelse i 2022, en økning på omtrent 9 prosentpoeng fra 2012.

Antallet aleneboende minstepensjonister med alderspensjon falt mellom 2012 og 2022 og utgjør også færre av de aleneboende med lavinntekt blant de eldre. I 2012 var mellom 40 og 50 prosent av alle aleneboende menn 67 år og eldre med lavinntekt minstepensjonister, mot mellom 30 og 40 prosent i 2022. Også blant aleneboende kvinner 67 år og eldre med lavinntekt har andelen minstepensjonister gått noe ned, selv om den fremdeles er svært stor, særlig blant de aller eldste, på nærmere 70 prosent.

Flere innvandrere blant seniorene med lavinntekt

Innvandrere utgjør en stadig større del av befolkningen i Norge, også blant seniorer. Mens 6 prosent av alle personer 55 år og eldre var innvandrere i 2012, hadde andelen økt til 10 prosent i 2022. Her telles kun de som selv er innvandret til landet, og ikke norskfødte med innvandrerforeldre. Andelen er størst blant 55-61-åringene, på 15 prosent i 2022, mot 8,3 prosent i 2012. Blant personer 85 år og eldre er andelen innvandrere fremdeles ganske liten: 4,4 prosent i 2022 mot 2,9 prosent i 2012.

Det er generelt en større andel personer med lavinntekt blant innvandrere enn i befolkingen ellers, og innvandrere utgjør dermed en større andel av lavinntektsgruppen enn de gjør av befolkningen totalt (Hattrem (red.), 2022). Ser vi kun på den voksne befolkningen 25 år og eldre, utgjorde innvandrerne 45 prosent av alle med lavinntekt i 2022, mot 40 prosent ti år tidligere. Andelen er størst blant dem under 55 år (56 prosent), men også blant 55-66-åringene er det rundt 40 prosent av alle med lavinntekt som var innvandrere i 2022 mot 20-30 prosent i 2012. Innvandrere utgjør med andre ord også en stadig større andel av lavinntektsgruppen blant de eldre aldersgruppene, selv om de fremdeles utgjør en svært liten del av lavinntektsgruppen blant de aller eldste.

En av grunnene til at innvandrere utgjør en stadig større gruppe av seniorer med lavinntekt, er at de generelt sett oftere har svakere yrkestilknytning enn befolkingen ellers, som gjør at mange blir minstepensjonister når de blir eldre (Normann, 2019).

Mange eier bolig eller har formue de kan tære på

Å tilhøre en lavinntektshusholdning kan være alvorlig for den det gjelder, da mange i denne gruppen vil kunne slite økonomisk og streve med å dekke sine materielle og sosiale behov. Lavinntekt er ofte forbundet med dårligere levekår enn ellers i befolkningen, men dette varierer en del mellom ulike lavinntektsgrupper. Selv om det er en relativt stor andel seniorer, særlig blant de eldste, som tilhører en husholdning med lavinntekt, rapporterer personer 67 år og eldre i relativt liten grad om fattigdomsproblemer, som å ikke å kunne betale en uforutsett utgift (Statistisk sentralbyrå, 2024h).

Én grunn til at mange eldre ikke opplever økonomien som like trang sammenlignet med yngre, kan være at flere eier bolig eller har annen formue de kan tære på. Dette gjelder også i lavinntektsgruppen. Det er generelt mye mindre vanlig blant personer i lavinntektsgruppen å tilhøre en husholdning som eier egen primærbolig. I 2022 var det 81 prosent av alle personer uten lavinntekt som eide primærbolig, en andel som var nokså lik på tvers av aldersgrupper. I lavinntektsgruppen varierer boligeierskap derimot mer mellom aldersgruppene. Mens det i 2022 var rundt 25 prosent blant alle personer under 55 år med lavinntekt som tilhørte en husholdning som eide egen primærbolig, var andelene rundt 40 prosent for personer mellom 55 og 66 år og særlig for dem med lavinntekt som var 70 år og eldre var andelen med egen bolig relativt stor, på over 50 prosent.

Videre er det mange seniorer med lavinntekt som har noe finansformue, som bankinnskudd eller aksjer og andre verdipapirer, som mulig kan selges for å spe på en lav inntekt. For bedre å måle økonomisk sårbarhet blant ulike grupper, kan vi for eksempel se på andelene som både har lavinntekt og lav finansformueLav finansformue betyr her at den husholdningen man tilhører har en forbruksjustert bruttofinanskapital, det vil si bankinnskudd og andre verdipapirer, på under 25 prosent av lavinntektsgrensen. Hypotetisk sett betyr da altså å ha lav finansformue at selv om man tok ut alt av bankinnskudd og solgte alle verdipapirer, så ville man likevel ikke kunne omsette dette til et beløp som ville tilsvare å ha en inntekt på nivå med lavinntektsgrensen i 3 måneder (25 prosent) av et år. I 2022 var lavinntektsgrensen på 264 800 kroner per forbruksenhet, og 25 prosent av dette utgjorde 66 200 kroner. Lukk. Å ha lav finansformue betyr her at den husholdningen man tilhører ikke har nok penger i banken eller verdipapirer som kan selges til at man i en periode kunne levd nøkternt av dette.