SSB analyse: 2017

SSB analyse skal gi kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Rekordmange har kommet fra Syria siste par år

    Norge har tatt imot rekordmange overføringsflyktninger de siste to årene, de fleste av disse er syrere. Blant overføringsflyktningene som kom i årene 2008–2015 blir andelen sysselsatte større for hvert år de bor her.

  • Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vedvarer

    I 2016 utgjorde kvinners gjennomsnittlige månedslønn bare 86 prosent av menns lønn. Lønnsforskjellene er størst for heltidsansatte og for dem med høyere utdanning.

  • Aldring og sysselsetting i by og bygd

    Eldrebølgen er ikke bare en nasjonal statsfinansiell utfordring. Den vil også føre til store regionale utfordringer i det norske arbeidsmarkedet.

  • Lavere eierandel blant innvandrerne

    Relativt få innvandrere eier boligen sin. Dette gjelder også blant dem med svært lang botid i Norge.

  • Innvandrere mindre overrepresentert blant siktede enn før

    Andelen som blir siktet for kriminalitet er generelt høyere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen, men overrepresentasjonen har blitt mindre siden år 2002.

  • Mange innvandret til arbeid og familie

    Hvorfor kommer innvandrere til Norge? Siden 1990 har det kommet 1 275 000 personer til Norge, hvor flukt og familiegjenforening er de viktigste årsakene. I 2016 kom det rekordmange flyktninger, men likevel kom det enda flere familieinnvandrere.

  • Innvandrermenns helse svekket blant de eldste

    Innvandrerkvinners helse er generelt dårligere enn helsen hos innvandrermenn. Men helsen er betydelig dårligere hos de eldste enn de yngste innvandrermennene.

  • Dårligere levekår, men likevel høy tillit og sterk tilhørighet

    Innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen sett under ett. Samtidig har de høy tillit til institusjoner og sterk tilhørighet til Norge.

  • 4 prosent muslimer i Norge?

    I denne artikkelen gir SSB et begrunnet anslag for antall muslimer i Norge og viser hvor i landet muslimene bor.

  • Stor variasjon i innvandreres husholdningssammensetning

    Hvordan skiller husholdningene med innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn seg fra den øvrige befolkningens husholdninger? Og hvordan varierer dette etter landbakgrunn og alder?

  • Økt andel gründere blant innvandrerne

    Hva skiller innvandrerne fra de forskjellige landene når det gjelder hva slags enkeltpersonforetak de setter i gang med, og hvor godt firmaene klarer seg?

  • Stadig flere som fødes i Norge har innvandrerbakgrunn

    En av fem nyfødte i 2016 var barn av to innvandrerforeldre, men fruktbarheten blant de fleste innvandrerkvinner i Norge er på vei ned.

  • Hvordan deler småbarnsforeldre på arbeidet - hjemme og ute?

    Far jobber mindre, mens mor jobber mer enn før. Betyr det at de nå deler mer på både omsorgs- og forsørgeransvaret?

  • På vei mot gamle høyder?

    Hvordan har den kraftintensive industrien utviklet seg siden 2005? Hvilke ringvirkninger blir det?

  • Utvikling i befolkningens forsørgelsesrater på kommunenivå som følge av en aldrende befolkning

    Statistisk sentralbyrå lager detaljerte framskrivninger av befolkningen på kommunenivå, og i denne artikkelen ser vi på hvordan endringer i befolkningens alderssammensetting påvirker forsørgelsesraten i kommunene.

  • Lavere deltakelse blant innvandrerne

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil utgjøre 7 prosent av de stemmeberettigede ved Stortingsvalget 2017. Hva, hvordan og hvor mye stemmer de?

  • Befolkningsgruppe i stadig endring

    De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. «Innvandrere i Norge» er en artikkelsamling som gir en aktuell, overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

  • Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen?

    Siden 2000 er andelen minoritetsspråklige barn i barnehager mer enn femdoblet. Hvordan går det med dem i videre utdanning? Denne analysen undersøker hvordan innvandrere og barna deres gjør det i skolen og hvor mange som tar høyere utdanning.

  • Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden

    Norske og danske husholdningers gjeld utgjorde rundt 600 000 norske kroner per innbygger ved utgangen av 2015. Danske husholdningers finansielle nettoformue var 587 000 kroner høyere enn nettoformuen til norske husholdninger i 2015.

  • Arbeidsledigheten

    Forskjeller mellom NAVs registrerte ledighet og AKU-ledigheten har skapt usikkerhet om den faktiske utviklingen. Søker man svar på hvor stort omfanget av tilgjengelig arbeidskraft i økonomien på kort sikt er, gir AKU-ledigheten det beste svaret.

  • Handlingsregelen og endringer i Statens pensjonsfond utland

    I denne artikkelen studerer vi hvordan det finanspolitiske handlingsrommet påvirkes av endringer i henholdsvis oljepris og internasjonale aksjekurser. Analysen illustrerer at den nye 3-prosentbanen er svært sensitiv for endringer i verdien av fondet.

  • Oslo kommunes demografiske og økonomiske utvikling fram mot år 2025

    I denne artikkelen ser vi på følgende spørsmål: Hvordan kan Oslos befolkning se ut i 2025? Og hvordan vil befolkningsutviklingen framover kunne påvirke Oslo kommunes økonomi?

  • Innvandrere og deres norskfødte barn -- gruppenes sammensetning

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. I Norge har nå en av seks personer innvandrerbakgrunn.

  • Nasjonal statistikk skal måle global fremgang

    I 2015 vedtok FN 17 felles mål for bærekraftig utvikling og 169 delmål som sier noe om hvilke områder som er særlig viktige. Når det nå skal måles om utviklingen går i riktig retning, er man avhengig av svært gode data og statistikk fra hele verden.

  • Best treningstilbud på jobben – til dem med minst helseplager

    Hver femte ansatte har tilbud om trening i arbeidstiden, men det er store forskjeller mellom yrkene. Mange med stillesittende arbeid har et slikt tilbud, mens renholdsarbeidere, håndverkere og sykepleiere sjeldnere har mulighet til å trene på jobb.

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Redaksjon